Etterlyser mer hjelp på stasjonene

– Langt flere av våre medlemmer ville reist med tog, dersom det var mulig å få assistanse både på stedet du reiser fra og stedet du reiser til, sier Sverre Fuglerud, seksjonsleder samfunnskontakt i Norges Blindeforbund.

Av de nær 340 jernbanestasjonene og holdeplassene til Bane Nor med persontrafikk, er det per dags dato bare elleve som har et tilbud om assistansetjeneste.

– Det vil derfor ofte være slik at selv om det er assistansetjeneste på ankomststasjonen, er det ingen slik tjeneste på avreisestasjonen. Trenger man først hjelp vil dette stort sett gjelde begge stasjoner, påpeker Magnhild Sørbotten, nestleder i Norges Handikapforbund.

Les også: – Bedre kapasitet, bedre komfort og bedre nettdekning

Hamar får til høsten

Stasjonene som har tilbud om assistansetjeneste i dag er Ski, Lillestrøm, Asker, Bergen, Drammen, Gardermoen Oslo Lufthavn, Lillehammer, Oslo S, Sandvika, Trondheim S og Tønsberg.

– Dette er en tjeneste vi innførte som et ekstratilbud for reisende som måtte trenge det. Vi innførte tjenesten for første gang i 2011 på Bergen stasjon, Oslo S, Oslo lufthavn og Trondheim S. Siden har den blitt utvidet etter tilbakemeldinger om økt behov fra blant annet interesseorganisasjoner og brukere/kunder.

Det forteller Randi Folke-Olsen, fungerende kommunikasjonssjef i Kunde- og trafikkdivisjonen i Bane Nor.

– Og nå utvides tjenesten igjen?

– Vi vurderer stadig å utvide tilbudet. 15. mai lanserte vi denne tjenesten på Tønsberg stasjon. Vi planlegger også å tilby ordningen til reisende på Hamar stasjon i løpet av høsten, svarer Folke-Olsen.

Les også: Derfor er latviere mest fornøyde

Nationaltheatret før jul

– På Nationaltheatret i Oslo skal vi også tilby tjenesten. Her hadde vi planlagt å være i gang, men vi ble forsinket på grunn av koronasituasjonen. Vi ønsker nå å få dette på plass før jul, fortsetter Folke-Olsen.

– Hva innebærer tilbudet om assistanse?

– Tjenesten omfatter hjelp på stasjonsområdet til og fra toget, mens togselskapene hjelper til med av- og påstigning, svarer Folke-Olsen.

– Hvorfor er assistansetjenesten begrenset til bare noen stasjoner?

– Assistansetjenesten tilbys på de stasjonene der vi har registrert et behov på regelmessig basis.

Ifølge Folke-Olsen blir tilbudet mest benyttet på Oslo S. Hun tilføyer at tjenesten, som er gratis for brukerne, per i dag koster Bane Nor cirka 4 millioner kroner i året.

Les også: Nå blir det enklere å drikke øl og vin på mange tog

Minimum 24 timer før

– Har dere tall for hvor mange som ønsker assistanse?

– Det er interesseorganisasjonene som melder inn behov på vegne av brukerne, så vi har ikke konkrete tall på nøyaktig hvor mange det gjelder, svarer Folke-Olsen.

– I enkelte tilfeller melder også enkeltpersoner fra til oss. Vi følger nøye med på tilbakemeldinger fra kunder og på forespørsler via interesseorganisasjonene om å utvide tilbudet. Deretter gjør vi en vurdering på om det er stort nok behov til at vi skal opprette tjenesten, forklarer hun.

Av Bane Nors nettsider går det fram at assistanse må bestilles minimum 24 timer før reisen. «Om det er mindre enn 24 timer til du skal reise, ring Bane Nor kundesenter, så forsøker vi å hjelpe deg», heter det videre.

Sverre Fuglerud, seksjonsleder samfunnskontakt i Norges Blindeforbund. Foto: Tom Egil Jensen

– For rigid frist

Denne regelen bidrar til å begrense bruken av ordningen, mener Sørbotten.

– De fleste vil gjerne klare seg selv, men det er ikke alltid lett å se at man trenger assistanse før man er på stasjonen. Da sørger 24-timers regelen for at man ikke får assistanse, påpeker hun.

– Dagens bestillingsfrist på 24 timer er for rigid, samtykker Fuglerud.

– Mange ønsker å kunne reise på kort varsel, og med dagens frist kan dette være vanskelig å få til.

Bane Nor begrunner 24-timersregelen med at den er nødvendig for å kunne garantere assistanse. Hvis slik assistanse bestilles kortere tid før avreise, vil det fortsatt være en god sjanse for å få hjelp, ifølge Bane Nor.

– Avvik er utfordrende

Det er også andre utfordringer som møter medlemmene til Blindeforbunet og Handikapforbundet når de vil reise med toget.

– Assistansen er til enhver tid avhengig av at den følges opp av dem som har ansvaret for den. Stort sett går dette bra, men det har vært tilfeller hvor assistansen  ikke har kommet til avtalt tid eller sted, forteller Fuglerud.

– Når det gjelder reiser med tog, er avvik svært utfordrende for personer med synsnedsettelser, særlig bytte av perrong. Det er vanskelig nok å finne riktig perrong i utgangspunktet, og et eventuelt bytte av spor gjør det komplisert å rekke fram til riktig perrong i tide, fortsetter han.

– En annen ting som gjør reisen utfordrende, er at personer med nedsatt syn ikke alltid får den samme informasjonen som andre reisende fordi mye av informasjonen gis visuelt. Ett eksempel på det er hvor i toget du kan sitte, for eksempel i månedskort-vogn. Du er avhengig av spørre andre om dette. Er du i feil vogn og det blir kontroll, er du ille ute.

Mange kan ha behov

– På langdistansetog blir synshemmede med førerhund anvist til et bestemt sted i toget, slik at de får ikke bruke komfortvogn eller sitte sammen med reisefølget sitt. Vi etterlyser derfor en mer fleksibel ordning, tilføyer Fuglerud.

Også selve stasjonene byr på utfordringer, forteller Sørbotten.

– Et stort antall togstasjoner er ikke universelt utformet, noe som gjør dem vanskeligere å ta seg fram på, både for bevegelseshemmede og synshemmede, påpeker nestlederen i Handikapforbundet.

– Hvem er det som har behov for assistanse, blant deres medlemmer?

– I vår medlemsmasse vil det stort sett være ulike grupper av mennesker med bevegelseshemming, svarer Sørbotten.

– Det kan være rullestolbrukere, folk som bruker krykker, folk som ikke kan gå over lengre avstander, folk som ikke klarer å håndtere bagasje, folk som trenger støtte for å gå, men det kan også være folk som sliter med å orientere seg.

– Hvor mange kan slik assistanse være aktuelt for, både blant deres medlemmer og generelt?

– Det er vanskelig å anslå. Offisielt beregner man at cirka 17 prosent av befolkningen har nedsatt funksjonsevne, men behovet for en slik tjeneste gjelder langt fra alle disse, svarer Sørbotten.

Utreder ny ordning

Både Sørbotten og Fuglerud ønsker seg nå en kraftig utvidelse av Bane Nors assistansetjeneste, men også mer enn som så.

– I tillegg ønsker vi en felles assistansetjeneste for all kollektivtransport, både for fly, tog, buss og ferger, med et felles telefonnummer uavhengig av hvor du befinner deg i landet. Tjenesten bør legge til rette for ad hoc-bestillinger, sier Fuglerud.

Kanskje kan han bli mer eller mindre bønnhørt. I mai varslet nemlig samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) at han har gitt Jernbanedirektoratet i oppdrag å utrede mulighetene for en felles ordning for bestilling av assistanse.

Utredningsarbeidet skal gjennomføres av aktørene i Toggruppen for universell utforming, Statens vegvesen og Avinor.

– Tjenesten som ønskes etablert, skal være kontaktpunkt for å bestille assistanse gjennom hele reisen fra A til B. Oppgaven med å koordinere de ulike assistanseordningene skal dermed flyttes fra den reisende til den nye tjenesten, sier Hareide i en pressemelding.

Jernbanedirektoratet har fått frist til 15. desember i år med å levere et førsteutkast til Samferdselsdepartementet.

Les også: Ny E18 vedtatt: – Historisk