Innenriks

I to måneder fikk Leif kun se samboer Gerd gjennom et vindu: – Grusomt

Rett etter at Leif Christensen fikk langtidsopphold på sykehjemmet, stengte de dørene for besøk.

Blant blomstrende syriner og margeritter sitter Leif Christensen på terrassen utenfor Fjell bo- og servicesenter i Drammen.

Ved siden av ham sitter samboer Gerd Hansen og barnebarnet Liv Runi Nilsen på hver sin rottingstol. Akkurat en meter unna, for å være pinlig presis. Den avstanden må beboerne og besøk på sykehjem og sykehus i Drammen fremdeles holde, selv om smittevernreglene har blitt færre den siste uken.

Da åpnet nemlig kommunen for besøk på inntil en time.

Selv om tiden sammen fremdeles er dyrebar, rekker i alle fall Gerd, Leif og Liv å drikke opp den medbrakte kaffen før de må gi et klem-løst «på gjensyn». Da må de takke for seg, slik andre beboere kan ta plass på terrassen.

– Det er fremdeles litt rart. Selv om det blir en rutine, er man så vant til å klemme hverandre, at det er lett å glemme seg ut, sier barnebarn Liv, som er på besøk fra Hokksund.

– Jeg har nok vært litt bortskjemt på klemmer, erkjenner Leif.

– Det er godt du innrømmer det, sier Gerd og ler.

Leif Christensen har fått besøk av barnebarnet Liv Runi Hansen og samboer Gerd Nilsen.
Leif Christensen har fått besøk av barnebarnet Liv Runi Hansen og samboer Gerd Nilsen. Foto: Emma Huisman Moskvil

Les også: Blodrøde tall til tross – politikerne vil skjerme skole og helse (+)

Ventet ved døra

De fleste vil nok mene at å begrense besøk til én time, uten å kunne gi hverandre en klem, fremdeles er langt fra normalt, men for Gerd og Leif har oppholdet på sykehjemmet aldri vært bedre. I alle fall ikke siden Leif fikk langtidsopphold. Rett etter at han flyttet inn på fulltid, stengte nemlig senteret dørene for besøk.

Leif ble sittende ved døra og vente på Gerd.

– Jeg kunne ikke begripe at det kunne stemme at jeg ikke fikk lov til å ha besøk, forteller Leif.

Gerd bor rett oppi veien, men de påfølgende to månedene så han kun samboeren et par ganger gjennom vinduet.

– Vi sto bare og glante på hverandre. Det var bare inni hampen gærent, sier Leif og vender blikket ned.

Gerd bor rett oppi veien, og selv med hyppig telefonkontakt med Leif, var tiden uten å besøke ham vanskelig å innfinne seg med.

– Jeg ble sittende hjemme og tenke mye. Vi er vant til å se hverandre hver dag, så plutselig var det helt stopp, forteller hun.

– Det var grusomt, tilføyer Leif.

Les også: Bruker historisk mye penger til å justere budsjettet: – Ikke sett på maken (+)

Ble overvåket

Da smittetrykket i Drammen ble lavere i midten av mai, fikk Gerd komme på besøk til Leif igjen. Da kunne de 52 beboerne på sykehjemmet få besøk på et provisorisk besøksrom. Der fikk besøkende tilbringe 15 minutter sammen med sin kjære, mens en ansatt fulgte med for å forsikre seg om at det ikke var noen fysisk kontakt mellom beboer og pårørende.

Selv om kvarteret er utvidet til en time, og besøksrommet har blitt til beboerens vanlige rom, må pårørende fremdeles  «forhåndsbestille» besøkstid. Avdelingsleder Tone Bolstad forteller at det ikke har vært problematisk for pårørende å få tidsrommet de ønsker å komme på besøk.

Avdelingsleder Tone Bolstad hos Fjell bo- og servicesenter.

Avdelingsleder Tone Bolstad hos Fjell bo- og servicesenter sier at de ansatte har forsøkt å ha et spesielt fokus på å være sosiale sammen med beboerne mens sykehjemmet har vært stengt for besøk. Foto: Emma Huisman Moskvil

Les også: Foreslår å utsette oppstarten av rusomsorgstilbudet (+)

Sliter med å forstå hvorfor

På sykehjemmet sliter mange av beboerne med hukommelsen. Det gjør de nye reglene ekstra vanskelig å bli vant med.

– Noen lurte på hvor det var blitt av sine, så grunnen til at de ikke fikk besøk var et budskap vi måtte gjenta mange ganger, forteller Bolstad.

– Det er vondt å se at beboerne ønsker å gi besøket sitt en klem, men de pårørende er ofte flinke til å holde avstand.

Fjell bo- og servicesenter er et sertifisert livsgledesykehjem, som forpliker til å ivareta de sosiale, kulturelle og åndelige behovene til beboerne. Vanligvis har sykehjemmet daglige aktiviteter, igangsatt av frivillige. Disse skal skape et mer meningsfullt innhold i beboernes hverdag. Alt fra dyreterapi til bakekurs og andakter står i kalenderen. Men i midten av mars måtte også de frivillige trekke seg ut.

– Vi synes det er veldig stille her, men de ansatte forsøker å ta seg tid til den ekstra praten med beboerne, i tillegg til å stå for flere fellesaktiviteter. De har sett på seg selv som beboernes nærmeste i denne tiden, og kjenner på ansvaret for at alle skal føle seg sett.

Nyeste fra Dagsavisen.no: