Politiet melder om grovere familievold etter koronalettelser

Flere land i verden har opplevd en markant økning i antall henvendelser om vold i hjemmet under koronakrisen. I Norge, derimot, har det vært påfallende stille både hos krisesentre og hos politiet.

Nå er det i ferd med å snu, viser tall fra Oslo-politiet. Antall registrerte voldsanmeldelser er tilbake på samme nivå som før pandemien, men volden er av en grovere art, forteller Hanne Finanger, som er seksjonsleder ved Øst politidistrikts enhet for forebygging av vold i nære relasjoner.

– Vi ser en antydning til at sakene som kommer inn til oss nå, er mer alvorlige enn før. Det er snakk om grovere voldsepisoder. Vi har for eksempel hatt flere pågripelser de siste ukene, sier Finanger.

Enheten Finanger er leder for, jobber med forebygging og sikkerhet i alle typer familievoldssaker, inkludert vold mot barn, og tar imot henvendelser fra eksterne i tillegg til å følge opp meldinger fra egne patruljer.

Finanger forteller at det har vært ekstra hektisk for seksjonen som jobber med beskyttelsestiltak etter lettelsen av smitteverntiltak, og at det har kommet inn flere tips utenfra enn det som er vanlig – men at Oslo-politiet har mottatt færre henvendelser fra krisesentre, barnevernet og Nav.

– Vi opplevde en markant nedgang i antall anmeldte saker under ukene med de strengeste smitteverntiltakene, men er nå tilbake igjen på nivået før korona. Men det er flere tilfeller av akutt, grov vold som vi må rykke ut til, og vi er fortsatt bekymret for nedgang i rapportert vold mot barn, sier Finanger.

Les også: Alle familievernkontor er koronastengt. Nå slår Barneombudet alarm

Færre oppsøkte krisesentre

Hva gjelder krisesentrene, viser foreløpige tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) at det har vært en betydelig nedgang i antall opphold i perioden koronatiltakene har vart.

Mellom 12. mars og 3. mai i år oppholdt 111 voksne personer seg ved et krisesenter, mot 188 personer samme periode i fjor. Tallene omfatter 32 av landets 47 krisesentre og gjelder kun beboere som har flyttet ut fra sentrene, understreker Bufdir.

Når det gjelder de som bruker krisesentrenes dagtilbud (rådgivning fra senteret uten å bo der), har antallet dagsbesøk falt kraftig – 209 dagsbesøk i denne perioden i år mot 1.370 i fjor. Dette henger sammen med at krisesentrene har gjennomført denne rådgivningen på telefon i forbindelse med koronatiltakene, opplyser direktoratet.

Les også: Hatkriminalitet i Oslo doblet siste fem år – disse yrkesgruppene er mest utsatt 

Forventer flere henvendelser

Leder Idun Moe Hammersmark ved Krisesentersekretariatet bekrefter at det har vært stille ved mange av landets krisesentre under koronakrisen, men understreker at det er geografiske variasjoner.

Hun forteller at krisesentrene forventer flere henvendelser fremover.

Saken fortsetter under bildet. 

Idun Moe Hammersmark er leder i Krisesentersekretariatet. Foto: Krisesentersekretariatet

– Det er ofte flere som tar kontakt med krisesentre etter ferier. Hvis man tenker at ferie er det samme som samvær med familien i en periode der vanlige hverdagsrutiner utgår, så antar vi at det samme vil skje når samfunnet åpner opp igjen, sier Hammersmark og fortsetter:

– Mange opplever dessuten en økonomisk belastning ved å miste jobben eller å bli permittert, og har heller ikke den samme sosiale ventilasjonsmuligheten som vanlig gjennom jobb eller fritidsaktiviteter.

Hun viser til en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som sammenstiller forskning fra forskjellige kriser og krig, blant annet finanskrisen i 2008, og som konkluderer med at slike kriser ofte fører til mer vold i nære relasjoner.

– Nå har samfunnet akkurat begynt å åpne opp igjen, så datagrunnlaget vårt er fortsatt tynt. Men vi kan nok regne med økt vold i nære relasjoner, selv om det er vanskelig å si om det er mer vold og hvilken type vold det er snakk om.

Les også: Rapport: Overdrevne koronatiltak har rammet sårbare barn

Krever ekstra til kvinnene

Regjeringen må styrke arbeidet med å beskytte kvinner som er utsatt for partnervold, krever Rødts vararepresentant på Stortinget, Seher Aydar. Hun mener sårbare kvinner burde blitt tilgodesett med ekstra midler på revidert nasjonalbudsjett.

– Flere land satte tidlig av ekstra midler til arbeid mot vold, men regjeringa overser kvinner og volden i hjemmet totalt når de velger ikke å gjøre det samme, sier Aydar. 

Saken fortsetter under bildet. 

Seher Aydar er vararepresentant for Rødt på Stortinget. Foto: Rødt 

Hun mener regjeringen skyver problemet foran seg, og viser til arbeidet med nasjonal handlingsplan om vold i nære relasjoner som ble igangsatt i fjor sommer. Det som trengs nå er økte midler i møte med koronakrisen, ifølge Aydar.

– Når hjemmet er utrygt, må samfunnet sørge for å gi tryggere botilbud og tilstrekkelige midler til hjelpeapparatet, som krisesentrene. Det kan være helt avgjørende for de som må tilbringe hele døgnet med voldsutøver. Det kan faktisk redde liv, sier Aydar.

Justisminister Monica Mæland (H) har ikke hatt anledning til å kommentere denne saken.

Politiet råder alle som er utsatt for vold i nære relasjoner til å søke hjelp. Mange ulike internettsider og alarmtelefoner vil kunne gi gode råd i en vanskelig situasjon. Det skal være lav terskel for å ta kontakt med disse. Dersom du ikke har tilgang på telefon eller nett – ta kontakt med en voksenperson du kan stole på, vær åpen på at du trenger hjelp, og be deretter om hjelp til å kontakte politiet eller krisesenteret.

Aktuelle hjelpetelefoner og nettsider:

Dinutvei.no

Plikt.no

VO, vold og overgrepslinjen (116 006)

Alarmtelefon for barn og unge (116 111)

Foreldresupport (116 123)