Innenriks

Folkehelseinstituttet vil sjekke spyttprøver for koronavirus

Folkehelseinstituttet vil sette i gang flere undersøkelser for å holde oversikt over koronaviruset. Testpersoner vil bli bedt om å sende inn spyttprøve.

Av Anne Marjatta Gøystdal

Prosjektleder Per Magnus ved FHI sier de håper å komme i gang med de nye forsøkene i løpet av kort tid. Spyttprøven vil kunne vise om personen har viruset i kroppen, på samme måte som man gjør når det tas prøve med en pensel i nese og svelg.

– Fra Folkehelseinstituttet vil vi sende en liten pakke til et tilfeldig utvalg. Den inneholder et rør man kan spytte i og sende tilbake igjen, sier Magnus til NTB.

Det knyttes stor spenning til forsøket ettersom spyttprøver vil kunne spare enorme ressurser både økonomisk, personellmessig og med hensyn til smittevernutstyr.

Tester barn og eldre

I slutten av april begynte forskerne å teste et tilfeldig utvalg personer for å danne seg et bilde av hvor stor andel i befolkningen som har vært smittet.

Rundt 400 Oslo-boere ble trukket ut fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Hver uke fram til slutten av juni skal det tas blodprøver av en ny gruppe fra denne undersøkelsen.

I løpet av kort tid vil Folkehelseinstituttet etter planen legge til fire andre utvalg for å sjekke hvordan det ligger an i andre befolkningsgrupper.

* Det skal trekkes ut personer som er med i Den norske influensaundersøkelsen NorFlu. Disse testene begynner i slutten av mai.

* I tillegg kommer et suppleringsutvalg, som er basert på tilfeldig utvalg trukket med utgangspunkt i folkeregisteret. Disse vil bli tilsendt pakke som kan returneres med spyttprøve.

* Det er planlagt tester på eldreinstitusjoner over hele landet.

* Det planlegges også at barn på skoler og i barnehager skal testes.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Oversikt over utbredelsen

Til sammen håper forskerne at resultater fra de fem testgruppene vil gi et godt overblikk over hvordan smitten utvikler seg her i landet.

Barna vil kun avlegge spyttprøve fordi forskerne mener det ikke vil la seg gjennomføre å ta blodprøve av denne gruppen. De vil dermed bli testet for om de har smitte i kroppen nå – ikke om de har utviklet antistoffer fordi de har hatt koronaviruset tidligere. Men for voksne testdeltakere ønsker forskerne å ta blodprøve for å holde oversikt over hvor mange som har hatt viruset.

Alle detaljer for hvordan undersøkelsene skal gjennomføres er ennå ikke på plass, og heller ikke når de kan komme i gang.

To av hundre har hatt viruset

Mye tyder på at koronaviruset hittil har liten utbredelse i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Blodprøve som ble tatt forrige uke av deltakerne i MoBa-undersøkelsen, viste at bare 2 prosent hadde antistoffer mot koronaviruset. Det er samme nivå som en tilsvarende undersøkelse uken i forveien.

Folkehelseinstituttet synes ikke det er overraskende at andelen er så lav.

– Det ser ut til at viruset bare har sneiet borti en liten andel av befolkningen, og vi er fremdeles sårbare. Vi må hele tiden holde øye med utviklingen, sier prosjektleder Magnus.

Ikke tegn til at smitten tar seg opp

Undersøkelsen ble gjennomført i dagene 6. til 8. mai, altså om lag halvannen uke etter at skolene åpnet igjen.

Resultatene viste ikke tegn til at smitten på det tidspunktet var i ferd med å blusse opp igjen.

– Nei, vi har ikke sett noe til det. Det er betryggende, men vi er nødt til å fortsette å følge med, sier Magnus, og presiserer at det tar tid for kroppen å bygge opp antistoffer som slår ut på blodprøven.

Folkehelseinstituttet startet med å teste folk fra Oslo-området som allerede var deltakere i en helseundersøkelse av to grunner: Det var praktisk og gjorde at man kunne komme raskt i gang. Dessuten er Oslo et av stedene hvor viruset har fått sterkest fotfeste, og det har vært viktig for forskerne å følge utviklingen der.

Magnus understreker at Folkehelseinstituttet ikke ønsker at folk skal melde seg til testing. Undersøkelsen må gjennomføres ved tilfeldig utvalg for å gi et tverrsnitt av befolkningen.

Kommentar: «For at vi skal stagge neste pandemi, må du spise mindre kjøtt»

Mer fra Dagsavisen