Nå rekker flere å spise opp maten sin

Det kan for manges del forklares med at tidsklemma har sluppet taket i oss, tror seniorforsker Valérie L. Almli ved matforskningsinstituttet Nofima.

Les også: Norsk matimport avhengig av vellykket koronainnsats i 150 land

– Mer tid til mat

– De som i størst grad rapporterer om mindre kasting av mat er mellom 25 og 34 år, har barn mellom null og åtte år og husstanden de bor i har en samlet inntekt på over én million kroner, opplyser hun.

Denne kombinasjonen er ofte synonymt med et til tider veldig tidspress, når jobben skal kombineres med henting og levering av barn og oppfølging av dem både før og etter arbeidsdagen.

– Med vanligvis travle dager blir det ikke mye tid til å planlegge middagen, handle og lage mat, men nå har mange mer tid hjemme på grunn av koronautbruddet. Da har de også mer tid til å tenke på mat, konstaterer Almli.

– Kanskje er det også disse husholdningene som har mest å gå på, at de kaster mye mat i utgangspunktet, på grunn av småbarn som ikke vil spise opp maten sin, eller fordi de har råd til å kjøpe mye mat. I tillegg har tidligere forskning vist at matsvinn øker i takt med tidsklemma. Nå som tid ikke lenger er en utfordring, er det naturlig at matsvinnet synker noe.

Mer mat ender i munnen i stedet for i søpla. – Nå skal det bli spennende å se om de nye matvanene våre blir langvarige eller ikke, sier seniorforsker Valérie L. Almli ved matforskningsinstituttet Nofima. Foto: Privat

Livet etter korona: Disse delene av samfunnet må forandres, mener forskere (+)

– Mindre lyst til å kaste

Det er en landsdekkende undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Nofima, som avdekker at 24 prosent av befolkningen erfarer svinn i eget matsvinn. 70 prosent rapporterer om ingen endring i matsvinnet, mens 5 prosent av mennene og 2 prosent av kvinnene forteller at de nå kaster mer mat enn før koronautbruddet.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 22. april til 3. mai og omfatter 1.127 personer fra 16 år.

Den viser også at de som lager maten fra bunnen av selv, prøver nye oppskrifter, baker mer og slipper til barna i matlagingen, kaster mindre mat enn før. Det motsatte er tilfellet for dem som i større grad enn tidligere, nøyer seg med å kjøpe en frossenpizza eller lignende ferdigmat.

– Hvordan kan det forklares?

– Du kan bedre regulere porsjonsstørrelsene når du lager maten hjemme. Og når du har brukt tid på lage maten selv, får du nok også mindre lyst til å kaste den, svarer Almli.

Les også: Klimaendringene kan føre til økt bruk av kjemiske plantevernmidler

Spiser sammen

Det at flere måltider enn før spises hjemme, gir også flere anledninger til å spise opp restene, fortsetter Almli.

– Måltidene er dessuten blitt mer forutsigbare. Nå spiser ofte hele familien sammen. Det er ikke plutselig én eller to som spiser et annet sted. Dermed vet du hvor mange porsjoner det blir behov for.

Nofima-undersøkelsen viser også at det å spise foran TV- eller PC-skjermen, bidrar til mindre matkasting.

– Det at vi nå er mer hjemme, fører i seg selv til at flere måltider blir spist foran skjermen. Det kan tenkes at en del av dette er hjemmekontor-lunsjer i selskap med mobilen istedenfor kollegene, sier Almli.

Hun kan også fortelle om endringer i handlevaner som er gunstige med tanke på både matkastingen og egen helse, i og med færre turer til dagligvareforretningen og mer kjøp av emballert frukt og grønt. En del kan dessuten fortelle at de nå også spiser mer fisk enn før.

Les også: Vil ha billigere brus, godteri, øl, vin, brennevin og tobakk

– Maten varer lenger

– Det er ikke sånn at folk totalt sett kjøper mindre mat enn før, men de kjøper mer når de er i butikken, for å ha et lager hjemme, opplyser Almli.

– Det er litt uvanlig at det skal føre til mindre kasting av mat, men sannsynligvis handler dette om at måltidene hjemme er blitt flere og mer forutsigbare og at det dermed er lettere å vite hva du trenger til enhver tid.

– Hvorfor kaster vi mindre frukt og grønt når slik mat er innpakket?

– Fordi da varer denne maten lenger. En uemballert agurk kan bli dårlig etter fire dager. Med plast er den like frisk i 14 dager, svarer Almli.

Når salget av innpakket frukt og grønt nå går strykende, har nok det også med hygiene å gjøre, tror hun.

– I stand til å endre vaner

De som i minst grad har lagt seg til nye og bedre mat(kaste-)vaner, er i aldersgruppen 16 til 24 år. Bare 17 prosent av dem sier at de kaster mindre mat enn før, mens 7 prosent sier at de kaster mer.

– Dette er den samme gruppen som i størst grad også rapporterer at de spiser med personer som ikke tilhører samme husstand, forteller Almli.

Hvorfor det er slik, vet hun ikke, men hun gjetter på at det kan henge sammen med at det er mange studenter i denne aldersgruppen.

– Hva kan vi lære av funnene i undersøkelsen deres?

– I det store og hele er det én ting vi kan lære: Vi er i stand til å endre vaner, ikke minst matvaner, svarer Almli.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

– Er tilpasningsdyktige

Forbrukerforskning viser at det å endre vaner er noe av det vanskeligste som er å få til, men når hele verden forandrer seg, motivasjonen blir god nok og forventningene fra myndighetene klare nok, så skjer det, fortsetter Almli,

– Ingen hadde trodd at de kunne holde seg hjemme både fra skole, jobb og fritid og kutte nærmest alt av sosial kontakt i flere uker. Men når annet ikke er mulig, da forholder vi oss til det. Vi er tilpasningsdyktige, konstaterer hun.

– Nå skal det bli spennende å se om de nye matvanene våre blir langvarige eller ikke, om vi vil fortsette å lage maten fra bunnen, spise sammen og ta det med ro hjemme, eller om vi går tilbake til de gamle vanene når tidsklemma kommer igjen.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen