Advarer mot permitteringsregler:– Faren er at det blir veldig rimelig å kvitte seg med arbeidskraft

Tirsdag la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett. Der ligger det inne et forslag om å forlenge permitteringsordningen ut oktober.

– Det å få veldig mange tilbake på jobb har lite for seg nå. Vi trenger også mer tid til å tenke over hva vi skal gjøre på lengre sikt, for vi vet lite om hvordan arbeidsmarkedet og norsk økonomi vil være i høst, sa arbeids- og sosialminister, Torbjørn Røe Isaksen (H) til NRK tirsdag.

Saken fortsetter under bildet. 

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener det har lite for seg å få mange tilbake i jobb nå. Foto: NTB Scanpix 

En slik forlengelse betyr at bedriftene ikke får regningen for permitteringer før i november. Arbeidsgivere får fritak for lønnsplikt under permittering i maksimalt 26 uker. Med forlengelsen vil arbeidstakere få dagpenger selv om maksperioden på 26 uker er brukt opp.

Les også: Hvem skal ta regningen for koronakrisen?: Økonomer foreslår ny koronaskatt (+)

Advarer mot rause ordninger 

Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret, mener det er all grunn til å spørre om permitteringsordningen er blitt for billig for bedriftene i Norge.

– Det går ikke an å ha noen fasit på dette ennå. Men vi ser at Norge har hatt en mye kraftigere økning i antallet permitteringer enn Danmark og Sverige, sier han og legger til:

– En nærliggende årsak til det, er at det ble veldig rimelig å permittere i Norge. Summen av støtteordningene vi har kan gjøre det mer lønnsomt ikke å holde åpent. Faren er at det blir veldig rimelig å kvitte seg med arbeidskraft gjennom permitteringer. Når bedriftene i tillegg får dekket en vesentlig andel av faste kostnader ved stort omsetningsfall, kan det føre til at det blir bedriftsøkonomisk lønnsomt å stenge ned bedriften i stedet for å gå på et mindre tap ved å beholde ansatte.

Saken fortsetter under bildet. 

Ifølge seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret er det en fare for at støtteordningene gjør det veldig billig for bedrifter å kvitte seg med arbeidskraft gjennom permitteringer. Foto: NTB Scanpix 

Les også: Da beskjeden om permitteringer i Nordic Choice Hotels ble gitt, begynte Nita å gråte (+)

Mistenker unødige permitteringer

Etter at koronapandemien brøt ut i Norge og regjeringen iverksatte kraftige smitteverntiltak, ble antallet dager med lønnsplikt for arbeidsgiver under permittering redusert fra 15 til to dager. Deretter tar staten regningen. Regjeringen har også fått på plass en egen «kontantstøtte»-ordning for bedrifter og foretak som opplever et stort omsetningsfall. Disse får hjelp fra staten til å dekke en andel av sine faste kostnader.

– Jeg mistenker at vi har fått en del unødvendige permitteringer, og jeg skulle ønske at vi klarte å få på plass noen økonomiske virkemidler som stimulerer arbeidsgiverne til å ta arbeidstakerne tilbake i jobb. Det toget er ikke gått selv om regjeringen nå forlenger permitteringsperioden.

Siden 12. mars har Nav mottatt 433.900 dagpengesøknader. 378.00 av disse gjelder dagpenger ved permittering. Rundt 100.000 personer som har vært permittert, er nå tilbake i jobb.

Les også denne: – Koronakrisen må ikke bli en kvinnekrise

Mener Norge bør se til Danmark

Markussen mener det nå er en gylden anledning til å skru litt på ordningene.

– Man kunne for eksempel krevd at arbeidsgiverne må betale en andel av dagpengene for de permitterte, sier han og viser til ordninger i Danmark og Sverige.

Danske myndigheter har satset på lønnskompensasjon til arbeidstakerne. Det betyr at arbeidsgiverne får refundert lønnskostnader direkte fra staten, men ikke hele beløpet. Bedriftene må selv betale en andel på mellom 10 og 25 prosent, mens ansatte får beholde 100 prosent av lønnen.

Les også: Ekspert advarer mot uante konsekvenser av ekstreme koronatiltak

Ap: Lønnstilskudd et alternativ 

Arbeiderparti-nestleder Hadia Tajik tror ikke den danske lønnskompensasjonsmodellen er overførbar til Norge. 

– Det positive med den danske ordningen er at ansatte sikres full lønn og at arbeidsgiverne bidrar til det, men den danske ordningen åpner ikke for at arbeidstakere kan jobbe mens arbeidsgiver mottar lønnskompensasjon.

I stedet burde regjeringen vurdere lønnstilskudd som et alternativ til permitteringer, mener hun. 

Lønnstilskudd vil si at arbeidsgiveren får dekket en del av lønnen din.

– Nå må vi finne løsninger som stimulerer aktivitet og som gjør at arbeidsgivere henter sine ansatte tilbake på jobb før omsetningen er helt tilbake, for eksempel gjennom et lønnstilskudd i kontantstøtteordningen slik LO har foreslått, sier Tajik. 

Saken fortsetter under bildet. 

Ap-nestleder Hadia Tajik mener regjeringen burde vurdert lønnstilskudd som et alternativ til permitteringer. Foto: NTB Scanpix 

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tok i sin 1. mai-tale til orde for lønnstilskudd for permitterte som en måte å få flere i jobb på. Han ser for seg at lønnstilskuddet knyttes opp mot regjeringens «kontantstøtteordning» slik at bedrifter som mottar denne støtten, også får tilbud om lønnstilskudd mot at de tar tilbake permitterte.

– Mange nordmenn er permitterte fordi koronakrisa gjør det vanskeligere å opprettholde normal drift. Det er det vi vil gjøre noe med. Kostnadene vi i dag bruker på permitteringer kunne vi i stedet brukt til å holde folk i arbeid. Et lønnstilskudd vil derfor være lønnsomt for samfunnet, ikke bare for den enkelte bedrift, sa LO-lederen til Fri Fagbevegelse 1. mai.

Saken fortsetter under bildet. 

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen ber regjeringen utvide permitteringsperioden enda mer. Foto: NTB Scanpix 

Gabrielsen støtter utvidelsen av permitteringsperioden, men mener regjeringen burde gått enda lenger.

– LO mener anledningen til å permittere må utvides til tiltakene er faset helt ut. Det vil bidra til å skape trygghet for bedrifter og ansatte. Permitteringsperioden må utvides til 52 uker, og de midlertidige permitteringsreglene bør nå utvides til 1. januar 2021, sier LO-lederen i en pressemelding.

I likhet med LO, etterlyser Tajik i Ap en ytterligere utvidelse av ordningen. Samtidig understreker hun at det viktigste fremover er å få folk tilbake i jobb.

– Det var riktig å endre permitteringsregelverket for å unngå oppsigelser når krisen rammet, og mange bedrifter ble pålagt å stenge ned mens andre opplevde stort omsetningsfall. Mange arbeidsplasser vil også trenge dette over tid, men i fasen med gjenåpning må vi vri støtten fra passivitet til aktivitet, og se på alternative ordninger som lønnstilskudd for å få folk raskere tilbake i jobb, sier Tajik.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Støttes av SV og Rødt 

LO-forslaget om lønnstilskudd får støtte også fra SV og Rødt.

– Det er helt riktig at vi nå i større grad bør tenke på hvilke løsninger vi kan ta i bruk for å få folk i jobb og holde hjulene i gang. Jeg ser at LO har tatt til orde for lønnstilskudd, og det mener jeg er verdt å vurdere. Men det må selvfølgelig ses opp mot permitteringsregelverket og settes i stand på en måte som gjør at den sosiale profilen blir ivaretatt, sier SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, til Dagsavisen.

Nestleder Marie Sneve i Rødt mener i likhet med LO og Ap at permitteringsperioden burde tøyes lenger enn det regjeringen legger opp til i revidert budsjett.

– Mange kommer til å være arbeidsledige også i november, desember og videre. Regjeringa legger opp til å trekke vekk sikkerhetsnettet halvveis i budsjettperioden. Det går ikke, sier Sneve.

Saken fortsetter under bildet. 

Rødt-nestleder Marie Sneve etterlyser en tydeligere satsing på arbeidsmarkedstiltak. Foto: NTB Scanpix 

Hun mener det må sterkere lut til enn rausere permitteringsregler for å få arbeidsmarkedet på rett kjøl igjen og etterlyser blant annet en egen krisepakke til leverandørindustrien og flere ansatte i offentlig sektor, i tillegg til en kraftigere satsing på arbeidsmarkedstiltak.

– Selv om vi ikke ser alle sider og omfanget av behovene i arbeidsmarkedet, så er det ingen tvil om at regjeringa burde satt av penger til å hjelpe folk i jobb, og en grundig utredning av hvilken tilgjengelig arbeidskraft vi har på kort sikt, og kartlegge framtidige behov. Yrkesfagopplæring, arbeidsmarkedstiltak og arbeidsformidling må sees under ett.