Einar (35) dro fra Fredrikstad til Spania for å dø i kampen mot fascismen

«Nå blir det usammenhengende, nå skytes det ...» (fra Juul Pettersens frontdagbok)

Einar Juul Pettersen fra Sundløkkas siste ord til familien ble skrevet kort tid før han omkom i skyttergraven i Ebro.

Historien om løkkegutten som ble brigadesoldat er et utsnitt av verdenshistorien. Sveiseren fra Sundløkka hadde dratt i krigen bare noen måneder før han ga livet sitt for saken. Det var ikke et innfall. Han var 35 år, han hadde støttet arbeiderbevegelsen hele livet, og var medlem av Norges kommunistiske parti (NKP).

– Etter hva jeg husker, var det aldri noe særlig snakk om kommunisme, sier Marit Sangwill, niese av Einar Juul Pettersen, eller «Juul fra Sundløkka», som de fleste kjente han som. Hun er oppvokst i huset på Sundløkka, med minnet om onkelen som døde 11 år før hun ble født.

Familien Pettersen. Bakerst fra venstre Birger, Just, Karl, Johan, Juul. Foran fra venstre: Andrea, Ruth, far Ludvig, mor Dagny, Marvel og Elna. Foto: Privat

Den revolusjonære arbeideren

– Jeg kjente han ikke, og på den tiden var jeg ungdom. Så jeg fulgte ikke så mye med når de voksne snakket om han. For meg var han var bare et bilde.

Etter hvert har hun forstått hvor stor del av historien onkelen egentlig er. Hvor mange som reiste fra Norge for å bidra i den spanske borgerkrigen (1936-1939), varierer i historiske kilder fra rundt 200 til 300.

Altså i snitt 250 norske menn, som hver og en, bestemte seg for å forlate familien og hjemlandet og bli med i en krig i et fremmed land. For et fremmed folk.

De frivillige ble innlemmet i den internasjonale brigaden i den spanske borgerkrigen. Brigaden mottok frivillige fra hele Europa. Det kan synes merkelig i ettertiden, at så mange land skulle involvere seg i ett lands interne stridigheter.

Men i norsk og eurpeisk arbeiderbevegelse var ikke krigen ansett som Spanias problem. Kampen mot fascismen, mot overmakten, mot høyresiden og kapitalismen angikk hele Europa.

Arbeiderbevegelsen var en felles sak.

Den 21. mars sniker han seg ut av huset. Tilbake ligger et brev.

«Far og Mor! Håber dere ikke tar min avreise altfor tungt, saken er at jeg får ikke fred førenn jeg kommer avsted. Gjør ingen foranstaltninger for å stoppe mig, det nytter ingen ting, har nu sikret mig mot alle slike muligheter. Det som er indpakket med Ingeborgs navn utenpå er hendes. Likeledes det som er i vesken på veggen er Sjakkens, intet av dette må rotes i da det er revidert og i fuld orden. Hent efterskuddet på stenjobben og feriepenger i sjauen, det blir vel litt av det jeg skylder dere. Eken kan vel Karl ta vare på. Det øvrige får dere gjøre som de vil med.»

1. mai 139 preget portrettet av Einar Juul Pettersen talerstolen på Sarpsborg torg. Markeringen var til minne om dem som falt i kampene mot fascismen i Spania. Foto: Sarpsborg kommunale fotosamling

En felles fiende

«24. 7. Om natten. Stiger over floden kl. 1/2 5 om morgenen i et forferdelig kuleregn fra maskingevær»

Opptakten til borgerkrigen i Spania var sammensatt. Det var fattige mot rike, arbeidere mot jordeiere. Demokrati mot fascisme. Det var venstre mot høyre.

I hjertet av problematikken lå blant annet et langvarig misforhold mellom sosiale klasser, med de velstående jordeierne på en side og arbeiderne på den andre siden. Jordeierne utgjorde den tradisjonelle politiske eliten og de anså alle forsøk på å bedre arbeidernes arbeids- og livsforhold som angrep på deres maktposisjoner.

Det var borgerkrig, men samtidig ikke. At krigen var en del av en internasjonal problematikk ble kanskje tydeligst mot slutten, da Italia, Tyskland, og Sovjetunionen ble involvert på hver sine sider til tross for nonintervensjonsavtalen.

– Bestefar ville jo ikke at han skulle dra. Han prøvde å stoppe han flere ganger, men til slutt fikk han dratt likevel.

– Hvorfor ville besteforeldrene dine stoppe han?

– De var redde for at han ikke skulle komme tilbake.

Avskjedsbrevet som Juul skrev til familien ligger nå i Arbeidernes Arkiv i Oslo, sammen med frontdagboknotatene hans. Foto: Privat

Ville styrte Franco

«26. 7. Fremdeles på marsj. 4 døgn uten søvn, 3die uten mat, dødstrette»

Einar Juul Pettersen var eldstemann i en søskenflokk på ni. Han er i flere historiske kilder beskrevet som en person med «lopper i blodet».

– Hva tenker du om det at han dro til Spania for å kjempe i krigen?

– Det var nok mye fordi han var arbeidsledig og trengte å ha noe å gjøre. Også var han opptatt av arbeidernes rettigheter, og han var nok ganske sikkert påvirket av partiet, sier Sangwill om onkelen.

Når fascismen reiste hånda mot arbeidere i ett land, så var det fare på ferde for alle andre også.

Fredrikstad-mannen Tor Inge Berger (1935-2016) jobbet ved siden av lektorjobben i en trettiårsperiode med å samle intervjuer. «Veteranene forteller» ble fast stoff i Demokraten, som også gav ut de to første bøkene med glimt fra liv og skjebner i Fredrikstaddistriktet.

– Stopper vi dem ikke i Spania, har vi dem i Sarpsborg neste gang, skal Juul Pettersen ha sagt ifølge historikeren Tor Inge Berger.

Det var en tanke han delte med alle sine arbeidskamerater fra nær og fjern, som også forlot hjemlandet i krigsånd.

Demonstranter holder et banner med bilder av soldater som falt under den spanske borgerkrigen, utenfor høyesteretten i Madrid torsdag 24. september 2019. Høyesterett bestemmer at massegravene fra Franco-regimet skal åpnes. Foto: NTB / Scanpix

Skille mellom ledelse og fotfolk

«11.8. Skriver brev til Fremad og til sårede kamerater på hospitalet. Skal i natt ut på fortificasjonsarbeid»

Bølgen av fascisme som drev over Europa i mellomkrigsårene, manifesterte seg aller tydeligst i Spania. Derfor mobiliserte krigen mange tusen europeiske frivillige soldater.

– Han var anti-fascist, fortalte Berger til Klassekampen.

Han fordypet seg i arbeiderbevegelsens historie, den internasjonale brigaden generelt og Juul Pettersens historie spesielt. Han har snakket med veteraner i arbeiderbevegelsen i Sarpsborg- og Fredrikstad-området, og samlet Juul Pettersen-historiene deres.

Blant dem, et intervju med formannen i Spaniakomiteen, William Mikalsen, som sier at det ikke førte til politiske motsigelser at NKP spilte en svært aktiv rolle i Spania-arbeidet.

– I grunnen ikke. Arbeiderpartiregjeringens offisielle politikk gikk ut på å støtte nonintervensjonsavtalen, en avtale som skulle forplikte alle land til å avstå fra å hjelpe de stridende partene i borgerkrigen. Det hele var ren og skjær humbug. Tyskland og Italia brød seg ikke en døyt om avtalen, og skrøt til og med av det offisielt. Men også her gikk det et skille mellom ledelsen og fotfolket i Arbeiderpartiet. Vanlige arbeidsfolk tok avstand fra non-intervensjonspolitikken og støttet helhjertet republikken, sier Mikalsen til Berger.

I en massegrav i San Rafael i Malaga, Spain, fant man ofre fra krigen – blant annet et skjelett som antas å ha tilhørt Federico Garcia Lorca, en av landets største poeter. Han ble skutt sammen med læreren Dioscoro Galindo Gonzalez og to arbeiderpartiaktivister, Francisco Galadi og Juan Arcolla på den 18 august i 1936. Foto: AP Photo/Sergio Torres

Glemte krigshelter

«28.8. Får to brev hjemmefra, et fra Ingeborg og et fra far. Dagen var rolig, vi fikk bare 2 bombas, men dalen ved siden av fikk atskillig»

Ifølge historikerne Yngvar Ustvedt og Lars Borgersrud, var de fleste som sluttet seg til de internasjonale brigadene i Spania sosialdemokrater og kommunister, så godt som alle var tilknyttet den internasjonale arbeiderbevegelsen.

Mange regnet det som en plikt å reise til Spania. Juul Pettersen og hans likesinnede så med forferdelse på at Franco og fascistene rykket frem, uten at de demokratiske stormaktene i Europa løftet så mye som en finger, selv ikke etter at Tyskland og Italia hadde brutt med avtalen om ikke å blande seg inn.

Det ikke bare var lett å komme hjem igjen heller. De drøyt hundre Spania-farerne som overlevde, og kunne reise hjem igjen til Norge, ankom Østbanehallen i Oslo lørdag den 26. november 1938. Der ble de mottatt som helter av Martin Tranmæl og den norske arbeiderbevegelsen.

Heltestatusen varte imidlertid ikke lenge. Mange arbeidsgivere nektet å ansette Spania-farere. Innsatsen de hadde bidratt med, frivillig, på vegne av arbeiderbevegelsen, ble raskt glemt. Noen av frontkjemperne ble til og med straffeforfulgt ved hjemkomsten, fordi den norske stat hadde nedlagt forbud mot å ta noen part i krigen.

En av de siste statuene av Franco fjernes fra en park i Santander torsdag 18. desember 2008. AP Photo/Juan Manuel Serrano

Dagbok blir Spansk film

«8.9. Går til atacke kl. 4 efterm. Ved avmarsj før atacke 6 døde og 6 sårede fra en granat. Denne gang flaks som før»

I 2007 ble dagboken til brigadesoldaten Juul Pettersen fra Sundløkka film.

– Einar Juul Pettersen skrev direkte fra skuddlinja: Nå blir det usammenhengende, nå skytes det ... Brevene hans skilte seg ut, det finnes ikke liknende fortellinger fra fronten, forteller filmmaker Helena Sanchez Bel.

«9.9. Vi har i dag hatt et uveir av artilleri paa oss. Likeledes flybom og jagere. Kl. 7 aften går vi til atack på 3die høide, men blir slått tilbake … »

I 2007 var hun og kollegaen Lala Goma fra Spania på besøk på Sundløkka i Fredrikstad for å lage dokumentarfilm om den internasjonale brigaden i den spanske borgerkrigen.

Filmen ble vist på tre spanske fjernsynskanaler.

«10.9. Klart måneskinn. Blir bestrøket av maskingevær på tilbakeveien. Kompaniet minker dag for dag, vi er nu bare 36 mann av 90. For å villede fascistene om vår styrke, flytter vi fra posisjon til posisjon og gir så meget fyr vi kan»

Ifølge historiker Lars Borgerud ble nesten alle de overlevende frontkjemperne fra Spania delaktige i den norske motstandskampen da de kom hjem. De hjemvendte «Spania-farerne» utgjorde den største aktive motstanden mot tyskerne før større organisert motstandsarbeid ble arrangert fra og med 1943.

«Nå blir det usammenhengende, nå skytes det ... vi har også mistet mange av våre kamerater og så godt som alt befal . . . Vi har ved denne offensiv vunnet meget stort terreng, og har nu fått en liten hvil etter 8 dage i slåsskamp, nat og dag . . . Det er å håpe at fascistene ingen anledning får til å begynne sit spil, får håpe at de her får et så stort nederlag at de mister lysten på nye eventyr»

Fire timer før den internasjonale brigaden trakk seg ut av den spanske borgerkrigen i 1938, omkommer Einar Juul Pettersen.

Juul regnet ikke med å få se Sundløkka igjen da han dro – og fikk rett. Slik delte han skjebne med mange nordmenn, amerikanere, svensker – folk av arbeiderklassen fra hele verden.

Den gangen hørte Sundløkka til Sarpsborg kommune. Meldingen om at Juul var savnet ble møtt med stor sorg. I april 1939 kom bekreftelsen på at Juul var død. 1. mai-feiringen i 1939 var sterkt preget av dette. Hovedtalen i Sarpsborg var tilegnet Juul Pettersen, og talerstolen var pyntet med et stort portrett av Juul.

Fortsatt har ikke familien noen grav å gå til.

Spaniamonumentet – monumentet over nordmenn i De internasjonale brigadene, i Birkelunden i Oslo. Dikt av Ingeborg Refling Hagen. Foto: Wikipedia

Fakta

Einar Juul Pettersen (1903 - 1938)

• Fra Sundløkka i Fredrikstad
• Eldstemann av ni søsken, utdannet sveiser.
• Aktiv turner i Sarpsborg Turnforening, startet blant annet et damelag. Ble senere aktiv fotballspiller i  AIL Fremad.
• Gift med Anna Hauge fra Torp
• Juul Pettersen var populær i miljøet på Sundløkka. Han var en ledertype som folk samlet seg rundt og respekterte
• Anti-fascist, medlem av Pionerbevegelsen og NKU

Den spanske borgerkrigen

• Varte fra sommeren 1936 til våren 1939
• Begynte som et militærkupp mot den republikanske folkefrontregjeringen og hadde bakgrunn i voldelige konflikter i det spanske samfunnet.
• Den spanske borgerkrigen var både en blodig militær borgerkrig, en internasjonal konflikt, en internasjonal kamp mellom demokrati og fascisme, og lokale revolusjoner innen områdene som formelt var kontrollert av regjeringen samt et blodig oppgjør mellom ulike deler av arbeiderbevegelsen
• I Norden tok arbeiderbevegelsen fra første stund side for republikken, og de sosialdemokratiske regjeringene så i 1936 mellom fingrene med våpensmugling og verving av frivillige til de internasjonale brigadene.
• LO og Arbeiderpartiet samlet inn i alt nesten 2 millioner kroner til humanitær hjelp, mens NKP mobiliserte norske sjømenn til å aktivt besørge smugling av våpen, særlig fra Baltikum. Reportasjer fra norske journalister skapte voldsomt engasjement for «Spania-saken» i norsk arbeiderbevegelse.
• Det deltok rundt 220 nordmenn i de internasjonale brigadene, og et ukjent antall, sannsynligvis om lag 5-10 frivillige, på den nasjonalistiske siden. To av disse var Per Imerslund og Roy Alexander Rosland.
• På den republikanske siden deltok kjente frivillige som Oluf Milde, Asbjørn Sunde, Johan Wesselvold, Gunnar Skjeseth og Nini Haslund Gleditsch.
• I hjelpearbeidet deltok Gleditsch og Haakon Lie, mens partisekretær Einar Gerhardsen besøkte republikken og fronten ved Madrid i 1938
• Hjelpearbeidet ble organisert gjennom Spania-hjelpen, forløperen til Norsk Folkehjelp. Det ble grunnlagt et norsk-svensk sykehus i Alcoy, ledet av dr Gunnar Johnson (sjefslegen ved Oslo legevakt) og dr Gunnar Finsen.

• Francisco Franco regjerte i Spania fra 1939 til sin død i 1975. I 2007 fordømte den spanske nasjonalforsamlingen Francos kupp og nesten 40 år lange diktatur. Alle symboler fra Franco-tiden skal fjernes. Lokale myndigheter i Spania gjenåpner massegraver fra borgerkrigen mellom 1936 og 1939.

• Francos levninger ble i oktober 2019 flyttet fra Valle de los Caídos til gravplassen Mingorrubio-El Pardo utenfor Madrid. Flyttingen av Francos grav var en viktig symbolsk sak for statsminister Pedro Sánchez. Sanchez uttalte at glorifiseringen av diktatoren var en moralsk fornærmelse og at flyttingen var et viktig skritt for å forsone seg med fortiden.
  
  Kilder: Wikipedia, SNL, NKP, Arbark