Innenriks

20 år med mislykket innsats mot støy. Så kom koronaviruset

Regjeringen jobber med nye tiltak for å redusere støyplagene mange utsettes for. Nå får de drahjelp av koronaviruset.

Oslo  20150414.
Illustrasjonsbilder av biltrafikk i Oslo tirsdag ettermiddag. Veier.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

– Det er tankevekkende at en slik pandemi har gjort mer for å redusere støyforurensningen i samfunnet enn regjeringers samlede støyinnsats de siste 20 årene, sier generalsekretær Ulf Winther i Norsk forening mot støy.

Les også: Triksene for å skaffe deg båtplass i Oslo (+)

– Ganske merkbart

– Hvordan har støyen endret seg på grunn av koronaen?

– Det er ganske merkbart. På utvalgte hovedveier er det rapportert en reduksjon på 40 prosent i trafikken. Det tilsvarer en gjennomsnittlig støyreduksjon på cirka 1,1 til 2,2 desibel, avhengig av hvordan reduksjonen fordeler seg på personbiler eller lastebiler. Flytrafikken er kraftig redusert, til bare 5 til 10 prosent av flybevegelsene, i forhold til tidligere. Det gir trolig mer enn cirka 7 desibel i støyreduksjon, svarer Winther.

– Hvordan arter slike reduksjoner seg for et gjennomsnittlig øre?

– Dersom man ble satt til å høre på en enkelt lyd og den ble justert fra 60 til 59 desibel, ville de aller færreste, om noen, legge merke til endringen. Men tallene jeg nevnte er gjennomsnittstall for alle lydhendelser i døgnet. Det forteller ikke om pauser eller stunder med et mindre aggressivt lydbilde, svarer Winther.

– Trafikken om natten er trolig minst berørt av korona, og endrer seg minst. Det meste av lydreduksjonen vil da være på dagtid, opp mot 1,5 desibel for denne perioden. Desibelskalaen er logaritmisk. 3 desibel reduksjon er en halvering. 

Det er også færre støytopper gjennom døgnet nå, og muligens flere stille stunder, påpeker Winther.

– Jeg håper folk nyter dette. Kan hende lærer vi som samfunn hvor viktig stillhet er for oss og vil kjempe mer for retten til godt, helsebringende lydmiljø, håper han.

Les også: Ja, vi elsker stillheten og rennende vann

10.000 friske leveår

Over en halv million mennesker i Norge er sterkt plaget av støy, og 200.000 opplever søvnforstyrrelser på grunn av støy, ifølge Miljøstatus.no.

Så mye som om lag 2 millioner nordmenn lever med utendørs støy som er over det anbefalte gjennomsnittlige nivået ved egen bolig, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det får sine konsekvenser, blant annet i form av søvnforstyrrelser, hjerte- og karsykdom og hørselstap som igjen kan føre til øresus og psykiske plager. Over 10.000 friske leveår går derfor tapt hvert eneste år i Norge.

Undersøker viser også at søvnproblemer, depresjon, nedtrykthet, fordøyelsesbesvær, nervøsitet og rastløshet er mer vanlig i områder med mye trafikkstøy, enn i områder med lite trafikkstøy.

Les også: Livsfarlig syk av støy

Har utredet nye tiltak

Trafikkstøy er det mer enn nok av. Samferdselssektoren står for nesten 90 prosent av de beregnede støyplagene, og veitrafikken står alene for nærmere 80 prosent av dem, ifølge Klima- og miljødepartementet.

Samme departement har tidligere slått fast at det er «et særlig behov» for tiltak rettet mot samferdselssektoren. Miljødirektoratet fikk derfor i oppdrag å se på hva som er de mest effektive tiltakene for å redusere støyplagen, i samråd med Vegdirektoratet, Jernbanedirektoratet, Luftfartstilsynet og Folkehelseinstituttet. De svarte på dette oppdraget i slutten av november.

Utredningen deres er nå en del av grunnlagsmaterialet til revisjonen av Nasjonal transportplan, får Dagsavisen opplyst i Samferdselsdepartementet. Departementet jobber nå med denne revisjonen.

Les også: – Åpenbart at det er større utslipp fra en lastebil enn en personbil

Anbefaler nye metoder

Det Miljødirektoratet og de øvrige instansene anbefaler regjeringen å gjøre, er blant annet å utrede nye og bedre metoder for å måle hvordan støy påvirker helsa til folk. Disse måleindikatorene for støy bør komme til erstatning for støyplageindeksen som brukes i dag.

De nye metodene bør også kunne fange opp hvordan endringer i bruken av arealer kan redusere støyplagene, anbefales det.

Miljødirektoratet og de andre instansene ønsker ellers en tydeliggjøring av hvem som har ansvaret for at de nasjonale målene for reduksjoner av støyplagen skal nås, og hvem som har myndighet til å sørge for at nødvendige tiltak gjennomføres.

Det anbefales også at det settes av penger til å gjennomføre tiltakspakker som vil redusere støyplagen for dem som i dag bor i områder med høye støynivåer på grunn av vei-, jernbane- og flytrafikk.

Les også: Korona kutter trafikkostnader

– Fiasko og systemsvikt

Fram til koronakrisen parkerte både biler og fly, har støyen fått spre seg langt på vei uhindret her til lands, til tross for en nasjonal handlingsplan mot nettopp støy. Den slår fast at støyplagen skulle reduseres med 10 prosent fra 1999 til 2020. Tallet på personer som blir utsatt for et støynivå på over 38 desibel innendørs, skulle dessuten reduseres med 30 prosent fra 2005 til 2020.

«Norge når ikke disse målene», konstaterte Miljødirektoratet før jul. «Utviklinga går i feil retning», konstateres det på Regjeringen.no. Ulf Winther i Norsk forening mot støy, uttaler seg i langt sterkere ordelag om dette.

– Nasjonal handlingsplan mot støy er en fiasko og forteller mest av alt om en systemsvikt i det offentliges håndtering av sitt ansvar for å redusere skadelig støyforurensing, sier han.

– I perioden med et enstemmig politisk mål om å redusere støyplagen i samfunnet, har handlingsplanen dannet en parodisk kulisse for en økning i antallet støyplagede med mer enn 60 prosent.

– Undervurderer kostnadene

Winther forteller at siden 2015 har Støyforeningen kontinuerlig pekt på at myndighetene undervurderer kostnadene som støy fra transport påfører samfunnet, i form av redusert livskvalitet, svekket helse, sykehusinnleggelser og for tidlig død.

– De anslår at støykostnadene utgjør cirka 470 millioner kroner per år. Det er jo bare småpenger i en samferdselssammenheng, og derfor har også satsingen på å redusere støy vært svært beskjeden. Vi har henvist til tilsvarende beregninger fra blant annet England. Miljødepartementet der anslår at støy koster samfunnet like mye som trafikkulykker, mellom 71 og 130 milliarder kroner per år ut ifra dagens kurs.

I og med at Englands befolkning «bare» er om lag ti ganger så stor som den norske, får ikke Winther de norske beregningene til å rime.

Nå øyner han likevel nytt håp om å bli hørt, blant annet på grunn av det arbeidet som Miljødirektoratet har ledet.

– Vi ser på dette som gledelige uttrykk for at myndighetene ønsker oppdatert kunnskap om støy og støyens samfunnsmessige konsekvenser. Vi håper at økt kunnskap om støyens høye samfunnskostnader også ville kunne lede til mer målrettet innsats for å redusere støy, sier Winther.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen