Regjeringen har sagt nei til 18 forslag til bedre beredskap på fem år

De siste fem stortingsårene har statsminister Erna Solberg, Høyre og Frp og de ulike regjeringspartnerne hatt 18 ulike forslag for å bedre Norges sikkerhet, men alle er blitt stemt ned av den konservative regjeringen. Mens Ap sto for to av forslagene og Miljøpartiet De Grønne (MDG) ett, kom Sp med femten av dem.

Det viser en oversikt fra Vårt Land, som har gjennomgått såkalte representantforslag. Avisa har holdt forslag om ambulansetjenesten, norsk eierskap, kraftkabler, politireform og sykehusreformer utenom, men tatt med alt som går på bedring av samfunnsberedskap.

– Vi kommer nå til å fremme mange av disse på nytt, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Dagsavisen mener: «Den manglende beredskapen er sterkt kritikkverdig»

Solskinnsdag-tilpasset

Koronakrisen har aktualisert behovet for beredskap, ikke bare for sykehuskapasitet og verneutstyr, men også for egenforsyning av matvarer, behov for heimevernskapasitet og legemiddellagre.

– Altfor mye i Norge har vært tilpasset solskinnsdager. Men plutselig kan alt bli annerledes – fra matvarer til mobilnett, sier Vedum.

Fredag fremmer Sp et konkret forslag der de foreslår at Stortinget ber regjeringen sikre økt selvforsyning av smittevernutstyr for helsetjenesten gjennom nasjonal produksjon og beredskapslagring.

Et av temaene som også har vært tatt opp av Sp, er behovet for legemiddelberedskap. Opposisjonspartiene har poengtert at det haster å få innført tiltak på grunn av økende legemiddelmangel verden over – også i Norge – fordi forsyningen globalt er avhengig av virkestoffer fra Kina og India.

Lest denne?: Pandemiforsker mener vi bare ser toppen av isfjellet i koronapandemien (Dagsavisen+)

Går sakte

Ifølge Bergens Tidende kom Arbeiderpartiet, Sp og Sosialistisk Venstreparti for over ett år siden med et forslag som inneholdt ti tiltak som skulle redusere sårbarheten i Norge om det skulle oppstå legemiddelmangel. Ett av tiltakene var økt beredskapslagring av legemidler.

Forslaget ble debattert i Stortinget i begynnelsen av juni i fjor og stemt ned av regjeringspartiene. Blant motargumentene fra helseminister Bent Høie (H) var at legemiddelmangel er et internasjonalt og komplekst problem og at det kan være ødeleggende å innføre tiltak uten å utrede dem først. Han ventet da på en rapport om beredskapen fra Helsedirektoratet. Da den kom senere, inneholdt den flere anbefalinger som sammenfalt med tiltakene i forslaget fra opposisjonen.

– Jeg opplever at man gradvis har tatt dette mer på alvor, men det har gått altfor seint, sier Tellef Inge Mørland (Ap), som sto som forslagsfremmer og allerede i januar 2018 hadde spurt Høie hvordan tilgang til legemidler skulle sikres.

Kjersti Toppe (Sp) sier hun nå ser at flere av tiltakene de foreslo er blitt en realitet som følge av koronakrisen.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona