– Faren er stor for at klima, miljø, fattigdom og ulikhet vil bli tillagt mindre vekt

– Det er all grunn til å frykte at koronapandemien kan endre fokuset verdens land har hatt på å finne løsninger for å nå FNs bærekraftsmål, sier generalsekretær Anne Cath da Silva i FN-sambandet.

Les også: Kan vi nå bærekraftmålene?

Oppfordring til Erna

– De siste to ukene har vår tids store utfordringer, fattigdom, ulikhet, klima og miljø, blitt borte fra nyhetsbildet. Det er selvsagt fullt forståelig at koronapandemien får all oppmerksomhet nasjonalt i disse tider, men skal framtidens utfordringer løses, må vi ha to tanker i hodet samtidig, anmoder da Silva.

– Vi oppfordrer derfor statsminister Erna Solberg, som leder av FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, til å hindre tilbakeslag og i stedet se etter de mulighetene pandemien kan representere.

Det var 25. september 2015 at 193 statsledere under FNs generalforsamling i New York, vedtok de 17 bærekraftsmålene. De omfatter blant annet å utrydde fattigdom og sult, god helse til alle, full likestilling, tilgang på rent vann, bærekraftig energi og stans i klimaendringene. Bærekraftsmålene trådte i kraft 1. januar 2016. Meningen er at de skal nås i alle land innen 2030.

Les også: Slik når vi bærekraftmålene

Advarer mot alenegang

– Mål 17, som handler om samarbeid for å nå målene, er ekstra viktig i disse tider. Det kan både bli skadelidende og styrket som følge av krisen. De neste dagers og ukers utvikling vil gi oss fasiten, sier da Silva.

– FNs generalsekretær maner nå til økt samarbeid om verden skal klare løse denne voldsomme krisen. Land må for eksempel samarbeide om utviklingen av vaksine og sørge for at medisiner, framtidige vaksiner og informasjon som kan bringe oss nærmere en løsning på krisen, deles mellom alle nasjoner. Alenegang nå, vil gjøre situasjonen langt verre, fortsetter hun.

Les også: Er bærekraftløse

Håp og fare

– På kort sikt kan det se ut som klima og miljø er en «vinner» i kjølvannet av koronapandemien, konstaterer da Silva.

– NASA rapporterte nylig om renere luft og mindre klimautslipp i Kina etter at virksomheter ble stanset for å stoppe spredningen av viruset. I Oslo går biltrafikken kraftig ned. Trolig vil liknende konsekvenser fra andre deler av verden rapporteres nå som etterspørselen etter fly- og feriereiser i stor grad har blitt borte og etter hvert som stadig flere virksomheter stanser opp. Noen ser her et håp om at endring er mulig og at pandemien kan skape vilje og grunnlag for mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre.
Men utviklingen kan også gå motsatt vei.
– Faren er stor for at hensynet til klima og miljø, så vel som fattigdom og ulikhet, vil bli tillagt mindre vekt når dagens koronatiltak legges bort og verden skal prøve å få næringslivet opp å stå igjen og skape og gjenskape arbeidsplasser gjennom ny økonomisk vekst. Skal en slik utvikling unngås, kreves det bevisst politikk, sier da Silva.

Les også: – Målet er 100 milliarder dollar årlig

Pengebruk bekymrer

– Målet om å utrydde fattigdommen innen 2030 har vel allerede fått et kraftig skudd for baugen?

– Ingen vet hvor lenge koronatiltakene vil vare, men vi vet at allerede vedtatte tiltak vil koste svimlende beløp. Vi bekymrer oss for hvor pengene skal tas fra, svarer da Silva.

– Et potensielt og symboltungt første tilbakeslag for FNs bærekraftsmål vil være om mange regjeringer velger å ta penger fra bistandsbudsjettet for å dekke nasjonale behov. Egeninteressen har kommet stadig høyere på dagsorden i mange land det siste tiåret, også i Europa, samtidig som det multilaterale samarbeidet har blitt svekket. Om kutt i bistanden inngår i Europas svar på koronapandemien, vil det neppe styrke oppslutningen om det multilaterale samarbeidet i fattige land, som trolig vil ha atskillig dårligere forutsetninger enn Europa til å møte en slik krise.

– Store konsekvenser

– Hvor fort må verden komme ut av koronakrisen før det blir behov for å forlenge oppfyllelsen av bærekraftsmålene til etter 2030?

– Det er umulig å svare på. Det viktige nå er at vi fortsetter det viktige arbeidet med bærekraftsmålene, samtidig med at vi også klarer løse koronapandemien, understreker da Silva.

– Å jobbe videre med løsninger på bærekraftsmålene, også i krisetider, er viktig for å forhindre, så langt det lar seg gjøre, framtidige pandemier, klimakrise, forurenset drikkevann og andre globale problemer. Koronaviruset sprer seg raskt over hele verden og har allerede fått store konsekvenser for svært mange, ikke minst i de mest sårbare landene. Norges initiativ for å opprette et nytt flergiverfond som setter FN bedre i stand til å hjelpe utviklingslandene gjennom koronakrisen, vil komme svært godt med.

Ambisiøse mål

Dette er FNs 17 bærekraftsmål:

1. Utrydde all fattigdom.
2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.
3. Sikre og fremme god helse for alle.
4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.
6. Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.
7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.
8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.
10. Redusere ulikhet i og mellom land.
11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.
13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.
14. Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte.
15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.
16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
17. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.