Innenriks

Vil at kommunene skal kunne ilegge overvannsgebyr

– Det er ikke riktig at du skal ta regningen dersom naboen din ikke håndterer overvannet sitt, sier Nikolai Astrup (H).

Nikolai Astrup. Politiker (H). Utviklingsminister i Erna Solbergs regjering.

– Vi legger opp til at kommunene kan pålegge dem som bygger nye bygg eller som eier bebygd eiendom å håndtere nedbør som renner av deres eiendom og forårsaker skader på andres eiendom. Det er ikke riktig at du skal ta regningen dersom naboen din ikke håndterer overvannet sitt, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i en pressemelding fra regjeringen.

Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet som nå sender forslag til endringer i plan og bygningsloven, forurensningsloven og vass- og avløpsanleggslova på høring.

Endringene baserer seg på rapporten NOU 2015: 16 - Overvann i byer og tettsteder.

«Blågrønne løsninger»

Astrup sier også at forslaget vil sette kommunene bedre i stand til å håndtere klimautfordringene, og at de legger opp til at de skal kunne kreve en mer hensiktsmessig og forsvarlig håndtering av overvann. Det kan være åpne bekker, dammer og grøntområder i stedenfor rør i bakken.

– For å møte klimautfordringene er det behov for at vi tenker nytt og finner nye løsninger. Særlig i bebygde områder kan det være dyrt å legge større rør for å transportere bort store mengder nedbør, slik vi gjør i dag. Derfor må vi ta i bruk nye, blågrønne løsninger, sier han.

Overvannsutvalget som har laget NOU-en slår fast at klima er i stadig endring, og vi bygger tettere. Konsekvensene er tydelige: Nedbør og snøsmelting i byer og tettsteder medfører at store mengder vann forårsaker skade på byggverk, helse og miljø, til en kostnad av 1,6 til 3,6 milliarder kroner per år.

– Dersom kommunale avløpsledninger og renseanlegg blir overbelastet som følge av mye nedbør, kan det føre til forurensing og skade på omgivelsene. Ved å åpne bekker, dammer og grøntområder, står kommunene bedre rustet til å møte konsekvensene av klimaendringene. Områdene får et estetisk løft og kan brukes til for eksempel bading og rekreasjon, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

LES OGSÅ: Minst 35 kommunale bygg og anlegg fikk vannskader

Du kan få regninga

Det offentlige kan ikke alene ta regningen for klimatiltakene, skriver regjeringen i pressemeldingen. Derfor legger de fram dette forslaget, som legger opp til at alle tar ansvar for lokal klimatilpasning.

– Vi legger opp til at kommunene kan pålegge dem som bygger nye bygg eller som eier bebygd eiendom å håndtere nedbør som renner av deres eiendom og forårsaker skader på andres eiendom. Det er ikke riktig at du skal ta regningen dersom naboen din ikke håndterer overvannet sitt, sier Astrup.

Det kan være tyngende for huseiere å gjennomføre overvannstiltak på tomten sin når eiendommen er i bruk.

– Derfor foreslår jeg at tiltak bare kan kreves for bebygde eiendommer når det eksisterer et problem med avrenning fra tomten. Dessuten skal ikke kostnadene være uforholdsmessige, sier Astrup.

– I tillegg til flere overvannsløsninger ønsker regjeringen å lovfeste forholdet mellom kommunen som eier av vann- og avløpsanlegg og brukerne. Uoversiktlig og til dels manglende regulering av forholdet mellom brukere og anleggseier gir brukerne dårligere rettssikkerhet og skaper usikkerhet og merarbeid for kommunene. En tydeliggjøring av partenes rettigheter og plikter vil kunne redusere antall tvister og føre til riktigere bruk av kommunale vann- og avløpstjenester, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

LES OGSÅ: Se lesernes bilder fra flommen

Overvannsavgift?

Uten forebyggende tiltak, anslår NOU at skader fra overvann vil på 45-100 milliarder de neste 40 år på grunn av klimaendring og fortetting. Derfor har det blitt foreslått å innføre et overvannsgebyr.

Gebyret skal gi kommunene mulighet til å bygge mer funksjonelle og effektive overvannsløsninger. I tillegg er det ønskelig å synliggjøre kommunenes kostnader for overvann og fordele kostnadene i henhold til avrenning av nedbør og smeltevann.

Miljødirektoratet foreslår i motsetning til Overvannsutvalget at både veier og parker skal belastes gebyr, men at kommunen kan redusere gebyret hvis eiendommen benyttes til «fellesanlegg».  Gebyret skal ha en fast og en variabel del, hvor den variable delen skal beregnes på grunnlag av avrenningsmengden fra den enkelte eiendom. Dette innebærer at gebyret blir høyere for eiendommer der avrenningen er høy og det er reelt skadepotensiale.

Hovedregelen er at gebyr bare kan kreves for bebygd eiendom. Bortleding av overvann direkte til kommunalt eide grøfter, bekker og lignende uten at vannet transporteres gjennom en kommunal ledning skal ikke utløse gebyr. Det skriver bransjemagasinet VANytt.

LES OGSÅ: Sjekk din adresse på flomkartet

Urettferdig ansvarsfordeling

Ansvaret for overvann følger i dagens lovverk ansvaret for kloakk, det vil si at eieren av et overvannsanlegg kan  holdes ansvarlig for alle skader som skyldes at kapasiteten ikke strekker til eller vedlikeholdet har vært utilstrekkelig.

Ved ekstremvær, risikerer eieren av et overvannsanlegg med for liten kapasitet å måtte betale for skadene, selv om både planlegging og drift av anlegget har vært god.

– Kommunene vil antakelig sørge for å ha en ekstra ansvarsforsikring, mens huseiere som har laget eget overvannsanlegg, eller er deleiere i et fellesanlegg, har kanskje ikke tenkt på dette i tide, skriver Elin Riise - juridisk rådgiver i Norsk Vann og medlem av overvannsutvalget, og Steinar Taubøll - dosent i juridiske fag ved NMBU, i en kommentar i kommunalteknikk.no.

De påpeker at både kommuner og huseiere kan velge å la vannet renne som det vil. Men at så lenge denne passiviteten ikke regnes som uaktsom, oppstår det ikke erstatningsansvar. De tøffe reglene rammer bare dem som prøver å forebygge skader ved å forsinke vannet eller lede det trygt videre, akkurat slik ekspertene anbefaler.

Og konkluderer med at det er mange som bør tenke på ansvarsforsikringen sin før de hjelper til med å temme regnvannet.

Høringsfristen er satt til 2. juni i år.