Pär Helgesson, som er prosjektsjef i det svenske togselskapet, mener dette er fullt mulig, ut ifra hva de har satt seg som mål andre steder.
87 mil på 15 år
– I år begynner byggingen av Rail Baltica, en 87 mil lang jernbanestrekning fra Tallinn til Warszawa. Den kommer til å stå klar i 2026, forteller Helgesson.
Planleggingen av denne jernbanestrekningen mellom Estland og Polen, som EU støtter økonomisk, startet i 2011. Hvis alt går etter planen, vil dermed hele prosjektet bli gjennomført på 15 år. Prislappen er beregnet til å bli lavere enn hva OL i London i 2012 kostet. Samtidig vil 36.000 arbeidsplasser bli skapt, ifølge prosjektets nettsider.
– Rail Baltica bygges med konvensjonell teknikk. Med brobaner ville byggetiden blitt betydelig kortere, påpeker Helgesson.
Bygging av brobaner, hvor jernbanesporene blir plassert på toppen av høye søyler, er allerede vanlig i Kina. Der klarer de å bygge 20 mil med jernbane i året, kunne Helgesson fortelle under et jernbaneseminar i Karlstad sist uke, ifølge Nya Wermlands-Tidningen.
Helgesson mener en høyhastighetsbane mellom Oslo og Stockholm bør bygges på samme måte. Det er ikke bare kortere byggetid som taler for det, mener han.
Les også: Norsk jernbane sakker akterut
600 kilometer i timen
– Brobaner fører til mindre barrierer i landskapet, begynner Helgesson.
– I stedet for en 50 meter bred banevoll får man en seks meter bred søyle hver 50. meter. «Fotavtrykket» blir bare på cirka 2 prosent av en konvensjonell jernbanestrekning. Dyrelivet, jordbruket og eksisterende veier blir derfor påvirket i minimal grad, fortsetter han.
Helgesson påpeker også at brobaner i langt større grad enn konvensjonelle jernbaner er i stand til å takle styrtregn og kraftig vind. Det er også mindre risiko for viltpåkjørsler, kollisjoner med annen trafikk og sabotasje. Behovet for støyskjerming blir mindre fordi støyen fra togene blir løftet oppover. Risikoen for solslyng blir fullstendig fjernet, fordi jernbaneskinnene støpes fast i betong. Brobaner er også framtidsrettet på den måten at de tåler hastigheter opp til 600 kilometer i timen, kan Helgesson opplyse. Det er betydelig mer enn hva dagens tog er i stand til å komme opp i.
Les også: Visjon kan redde Østfoldbanen
– Underutviklet
– Hvorfor mener du det er viktig å få bygd en høyhastighetsbane mellom Stockholm og Oslo?
– Stockholm-Oslo er en underutviklet jernbanestrekning med et veldig stort framtidspotensial. Cirka 1,4 millioner reisende flyr mellom byene hvert år (I fjor var det helt nøyaktig 1.425.641 reisende som gjorde dette, ifølge Avinor. journ. anmrk.). Med seks timers reisetid har toget bare lokket til seg en tidel så mange, svarer Helgesson.
– Det kan sammenlignes med Stockholm-Göteborg. Der er det omtrent like langt mellom byene, men med tre timers reisetid er togets markedsandel cirka 65 prosent, fortsetter han.
Som Dagsavisen nylig skrev, mener de 12 grensekomiteene i Norden, at en høyhastighetsbane Oslo-Stockholm vil fjerne behovet for fly mellom de to byene.
– Som høyhastighetsstrekning er den nærmest perfekt, mener Helgesson.
– Det er ti mil fra Stockholm til Sveriges femte største by Västerås, ytterligere ti mil til Sveriges sjette største by Örebro, ytterligere ti mil til Karlstad og derifra cirka 20 mil til Oslo. Kraftig forkortede reisetider kommer til åpne for helt nye reise- og pendlemønstre og vil også resultere i et utvidet arbeidsmarked og økonomisk vekst.
Les også: Norge inngikk avtale om bedre jernbanestrekninger – nesten 30 år senere er målet enda ikke nådd
– Den største utfordringen
– Hvor stor tror du sjansen er for at det blir noe av en slik høyhastighetsbane?
– Om man fra politisk hold mener alvor med klimaomstillingen av samfunnet, må en mye større del av transportarbeidet utføres med jernbane, som både er det mest kapasitetssterke og energieffektive transportmiddelet, svarer Helgesson.
– Dette er et klimasmart samfunnsbyggende prosjekt som man kan basere en sterk politisk framtidsvisjon på, men det forutsetter at man tenker litt større og lengre enn den nærmeste valgperioden.
Også omfattende og tidkrevende regelverk for å få de tillatelsene som må til, er et problem, påpeker Helgesson, men det er likevel ikke det verste hinderet, slik han vurderer det.
– Den største utfordringen er kanskje at en landegrense må passeres, og det forutsetter et samarbeid mellom Sverige og Norge på et nivå som vi ikke har øvd oss på så mange ganger.