Av NTB – Marius Helge Larsen & Fredrik Moen Gabrielsen
Traktaten ble undertegnet 9. februar 1920 og slår fast at Norge har suverenitet over Svalbard.
Men den slår også fast at folk fra andre land har fri rett til å komme dit, drive jakt, fiske og næringsvirksomhet.
Nettopp derfor har det vært viktig for Norge å holde i gang den norske aktiviteten på øygruppen, blant annet gjennom gruvevirksomheten.
Opp- og nedturer
I tillegg har Svalbard vært et strategisk reisemål for både kongefamilien, statsministre og utenriksministre, ofte sammen med besøkende fra fjernt og nær.
De siste hundre årene har bydd på oppturer og nedturer. Noen ganger har øygruppen fått oppmerksomhet på grunn av tragiske ulykker, som blant annet Kings Bay-ulykken i 1962, hvor 21 mennesker mistet livet.
Andre ganger er det den spektakulære naturen, den strategiske plasseringen eller den miljømessige situasjonen som har satt Svalbard på kartet.
Russisk misnøye
Svalbard er svært viktig for Norge, spesielt med tanke på hva de enorme havområdene byr på knyttet til fiske, sier seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt til NRK.
– Svalbard ligger også midt mellom Russland og Nord-Amerika og er strategisk viktig dersom en konflikt skulle oppstå, sier han.
Russland uttrykte tidligere denne uken sin misnøye over måten Norge forvalter deler av Svalbardtraktaten, spesielt knyttet til norske restriksjoner på russisk helikopterbruk, samt fiskevernsonen og verneområdene.
– Vi vil ikke kutte i tilstedeværelsen på Svalbard. Tvert imot har vi langsiktige planer om å styrke den, skrev den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov i et brev til sin norske motpart Ine Eriksen Søreide (H).
Norsk UD bekreftet at de har mottatt henvendelsen og uttalte at de vurderer hvordan brevet vil bli besvart.
– Norge må være til stede
Brevet fra Russland er en gjenganger, og det er ikke første gangen russerne reagerer mot Norge angående Svalbard, sier forsker Geir Hønneland ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Det sitter nok litt i, denne russiske oppfatningen om at Svalbard egentlig ikke er helt norsk, og at Russland er den andre staten som har et slags deleierskap til øygruppen. Mitt inntrykk er også at det har vært skapt et litt diffust inntrykk i sovjetisk og senere russiske medier av at dette er felles område, sier Hønneland til Aftenposten.
Østhagen understreker at det ikke er noen tvil om at Svalbard er 100 prosent norsk og legger til at Norge kan risikere at andre land får et sterkere fotfeste på Svalbard om vi ikke er til stede.
– Norge er nødt til å være til stede. Akkurat som vi var til stede da traktaten ble signert for 100 år siden, så har vi opprettholdt den tilstedeværelsen gjennom kull, forskning og turisme i 100 år. Og så må vi fortsette med det i 100 år til, sier han. (NTB)
