Innenriks

Halve Norge er uten statlig skog: – Svekker garantien for allmenn tilgjengelighet

Statskog har solgt seg helt ut av 22 kommuner siden de begynte å selge skog. Det bekymrer jeger- og fiskerforbundet.

– Det pågående nedsalget av statsgrunn svekker garantien for allmenn tilgjengelighet til jakt og fiske på disse områdene, sier Espen Farstad, informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

I stedet for mer privatisering av skogene i Norge, mener NJFF at staten heller burde kjøpe mer skog enn å selge av det den allerede har.

– Da kunne vi sikre en bedre tilgang for jegere og fiskere, noe som bør være et mål, sier Farstad.

– Staten eier kun om lag 14 prosent av grunnen i Norge. I Sverige eier staten 27 prosent, i Finland 30 prosent og i Tyskland hele 52 prosent. Vi er med andre ord dårligst i klassen.

Les også: Skal lære om jakt i barnehagen

Eide i 188 kommuner

Som Dagsavisen tidligere har skrevet i flere artikler, har Statskog siden 2011 solgt unna hele 540.000 dekar fordelt på 215 skog- og utmarkseiendommer over store deler av landet. 85 prosent av disse arealene er kjøpt av privatpersoner og i noen tilfeller også aksjeselskaper. De siste 15 prosentene er kjøpt av kommuner og Miljødirektoratet, og har dermed forblitt i offentlig eie.

Da det såkalte arronderingssalget begynte for ni år siden, eide Statskog skog- og utmarkseiendommer i totalt 188 kommuner, opplyser kommunikasjonssjef Trond Gunnar Skillingstad i Statskog.

– Hvis vi legger kommunestrukturen fra 2011 til grunn, har Statskog solgt seg ut av totalt 22 kommuner gjennom arronderingssalget. I mange av disse kommunene var vi i utgangspunktet en liten grunneier, forteller Skillingstad.

Les også: Verver nye jegere blant barn

Eier i 157 kommuner nå

– Statskog er i dag altså grunneier i 166 kommuner etter 2011-inndelingen. Etter kommunereformen og inndelingen gjeldende fra 1. januar 2020, er Statskog representert i 157 kommuner, fortsetter Skillingstad.

Til sammen er det igjen 356 kommuner. Det betyr at Statskog bare eier skog i 44 prosent av kommunene nå.

Formålet med eiendomssalget er at det skal lede til en mer effektiv drift av Statskog. Jo flere eiendommer som er  blitt solgt, jo vanskeligere har det blitt for Statskog å finne nye eiendommer som det kan være aktuelt å selge, i tråd med dette målet. Skillingstad kan likevel ikke utelukke at Statskog kommer til å selge seg helt ut av enda flere kommuner.

– Er dere opptatt av at Statskog eier eiendommer over hele landet, eller er ikke dette noe dere legger vekt på?

– Jo, dette er også med i totalvurderingen. Statskog har en viktig funksjon, blant annet med å gjøre jakt og fiske tilgjengelig for allmennheten, svarer Skillingstad.

– Det aktualiserer også en vurdering om avstanden til våre jakt- og fiskemuligheter øker. Ulike hensyn vil ofte stå mot hverandre, og da må vi gjøre en avveining mellom disse. Det betyr blant annet at vi må legge til grunn både funksjonen Statskog har i samfunnet, og samtidig gjennomføre oppdrag etter føringer gitt i foretaksmøtet, fortsetter han.

I praksis innebærer det politiske føringer. Statskog er underlagt Landbruks- og matdepartementet.

– Ingen god utvikling

– At Statskog er ute av stadig flere kommuner er selvsagt ingen god utvikling, understreker Espen Farstad i NJFF.

– Ofte ligger disse områdene som øyer med god allmenn tilgang i et privatisert marked, og er derfor særlig verdifulle områder for bruk til for eksempel opplæringsjakt og opplæring i fiskekultiveringsaktivitet. Ofte forvaltes jakt og fiske av den lokale jeger- og fiskerforeningen, til nytte for alle, fortsetter han.

– Hva slags konsekvenser kan det få at Statskog selger seg ned?

– Konsekvensen av nedsalget kan være at disse tilbudene og aktivitetene bortfaller, noe som virker negativt inn på den positive aktiviteten som ligger i å stimulere til et høstingsbasert friluftsliv i befolkningen. Staten har selv gjennom ulike politiske dokumenter som for eksempel friluftslivsmeldingen, lagt opp til å stimulere denne type aktivitet, så i en slik kontekst er dette negativt, svarer Farstad.

– For noen få

– Hvordan  er mulighetene til å drive med jakt og fiske her i Norge, generelt sett?

– Mulighetene til å bedrive jakt og fiske i Norge er mange steder bra, men i enkelte områder er det stor etterspørsel og eksklusiv bruk av utmarka for noen få, svarer Farstad.

– Retten til jakt og fiske ligger til grunneierretten, og jakt og fiske på privat grunn er derfor som andre varer som selges på det åpne markedet. Er det en knapphetsressurs, slik vi ser i attraktive hytteområder, for eksempel, ser vi at tilbudet til folk flest kan være dårlig eller fraværende, fortsetter han.

– I et nøtteskall kan man si at dette dreier seg om rettigheter eller muligheter. Man kan kreve sin rett, men man må be om adgang. Dette er dessverre også irreversible prosesser. Solgt er solgt!

Mer fra Dagsavisen