Innenriks

Disse stridssakene venter den nye arbeids- og sosialministeren Torbjørn Røe Isaksen

Den nye arbeids- og sosialministeren Torbjørn Røe Isaksen, er opptatt av trepartssamarbeidet og organisering, men mener at det vil bli liten forskjell i politikken selv om Fremskrittspartiet har gått ut.

Av Ida Bing, FriFagbevegelse

Sju Frp-statsråder gikk, som følge av partiet trakk seg fra regjeringen. Fredag ble den nye regjeringen presentert av Erna Solberg på Slottsplassen i Oslo. Venstre og KrF får fire statsråder hver, mens Høyre får elleve i tillegg til statsminister Erna Solberg.

En av dem er tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som nå tar over som arbeids- og sosialminister. Han erstatter Anniken Hauglie (H), som i den siste tiden har stått i hardt vært som følge av Nav-skandalen, og mistilliten mot henne fra mange i opposisjonen.

– Jeg forventer at Torbjørn Røe Isaksen bidrar til å rydde opp i Nav-skandalen, som har rammet mange trygdemottakere, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

Les også: Nav-offer om Hauglies avgang: – Hun burde blitt ansvarliggjort

Tar over Nav-skandalen

Den første, store oppgaven som møter Røe Isaksen i den nye stillingen, skjer i kjølvannet av Nav-avsløringene. Tidligere i måneden gjennomførte kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget redegjørelse av saken. Det er ventet at det eksterne granskningsutvalget skal komme med sin rapport før 1. juni. I mellomtiden kan det komme delrapporter, og noe av ansvaret for saken vil derfor flyttes over på Røe Isaksens ministerbord. Det kom dermed reaksjoner fra flere hold etter at det ble kjent at Hauglie går av som arbeids- og sosialminister.

– Dette er en innrømmelse fra Erna Solberg på at Anniken Hauglie har et stort ansvar for Nav-skandalen. Det er det første jeg tenker, uttalte Eva Kristin Hansen (Ap), som er saksordfører for Stortingets kontrollsak om Nav-skandalen, til NTB.
Minst 78 personer som er uriktig dømt, og mange tusen er rammet av at Nav i en årrekke har feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land.

Les også: Solberg hyller Hauglie

LO: Må slå ned på sosial dumping og a-krim

LO-lederen mener det er mye å ta tak i for den nye ministeren.

– Jeg håper Torbjørn Røe Isaksen tar tak i mange av de store utfordringene vi har i norsk arbeidsliv, sier Gabrielsen, og trekker fram sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

– Vi har bak oss seks tapte år i kampen mot sosial dumping og a-krim. Nå må regjeringen ta tak, men vi holder ikke pusten.
LO-lederen mener «blinde ostehøvelkutt» har svekket mulighetene både Nav, Arbeidstilsynet, politi og domstolene har til å slå ned på sosial dumping og a-krim.

Som leder av Høyres programkomité sa Isaksen tilbake i 2017 at regjeringen ikke har gjort en god nok jobb:

– Vi skal opprette flere spesialsentre som skal jobbe direkte inn mot å avdekke arbeidslivskriminalitet. Vi kommer til å foreslå at lønnsinndrivelse blir en del av fri rettshjelp-ordningen. Sånn at ansatte ikke skal stå hjelpeløse igjen hvis de ikke har penger til advokat, sa Røe Isaksen for tre år siden.

YS: Forventer kompetanseheving

– Den nye arbeidsministeren overtar en rekke store utfordringer som må løses. På hans vakt skal vi fortsette å gjennomføre omstillingen av det norske arbeidslivet. Vi har klare forventninger til dette arbeidet, sier YS-leder Erik Kollerud i forbindelse med presentasjonen av den nye statsråden i dag.

Kollerud trekker fram at kompetanse er et av områdene der forventningene er aller høyest.

– Det er arbeidskraft vi lever av, og vi ser at kravet til kontinuerlig kompetanseutvikling i arbeidslivet bare vil øke i styrke fremover. Vi forventer at arbeidsministeren sammen med resten av regjeringen bidrar til å skape et bedre rammeverk for dette.

Han legger til at for å få det til, må trepartssamarbeidet og fellesskap stå i fokus:

– Vi er midt inne i en i en teknologisk utvikling, som helt fundamentalt vil påvirke hva vi jobber med og måten vi jobber på. Samtidig skal vi gjennom et helt nødvendig, grønt skifte. Skal vi møte denne utviklingen og samtidig bevare høy sysselsetting og et godt og trygt arbeidsliv, må vi finne løsninger i fellesskap, sier Kollerud.

Strid med fagbevegelsen

Tilbake i 2012 ledet Røe Isaksen Høyres arbeidsgruppe, og lanserte plattformen arbeidspartiet.no i forbindelse med valgkampen i 2013.

Da markerte Røe Isaksens politikk seg som det mange omtalte som et mykere og mer folkelig Høyre. Partiet var tydelige på at «vanlige arbeidsfolk» kunne føle seg hjemme i Høyre. Røe Isaksen sa også tydelig den gang at Høyre skulle bygge ned barrieren mot fagbevegelsen.

Røe Isaksen har imidlertid tatt til orde for å innføre arbeidsplikt for unge og friske trygdemottakere og sosialklienter, og sanksjoner mot leger som angivelig skal være for velvillige til å skrive ut sykemeldinger – utspill som fagbevegelsen har reagert negativt på.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har derfor forventninger til hva Røe Isaksen leverer til fagbevegelsen i sin nye statsrådspost.

– Jeg vil minne han på at før valget i 2013 lovet Røe Isaksen et parti for vanlige lønnsmottakere i Norge. De skulle innfri fagorganisertes forventninger om et bedre arbeidsliv, sier Gabrielsen.

Bestemmelser rundt arbeidstid

Som medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget fremmet Røe Isaksen en rekke kontroversielle forslag til endringer av lovverket i arbeidslivet – blant annet har han vært pådriver av fleksibel arbeidstid og at søndagen skulle oppheves som fridag.

LO-leder Gabrielsen peker på at regjeringen har gjennomført endringer som påvirker lønnsmottakerne negativt – og trekker fram nettopp bestemmelser rundt arbeidstid:

– Vi fikk skattekutt for de rikeste, økte kostnader for vanlige lønnsmottakere, og en svekkelse av AML som utløste storstreik og protester, ikke bare i LO, men i alle de store lønnstakerorganisasjonene, kommenterer en tydelig Gabrielsen.
I 2017 ble bestemmelser i arbeidsmiljøloven endret etter forslag fra Stortinget, hvor regjeringen ønsket an den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker kunne avtale kveldsarbeid mellom klokken 21 og 23 på kvelden, så lenge det skjedde på den ansattes initiativ.

Endringer i AAP

Regjeringen kutter minstesatsen for arbeidsavklaringspenger, AAP, til personer under 25 år med 66.572 kroner mindre i året.
I tillegg har ung ufør-tillegget i AAP for nye mottakere blitt avviklet, noe som i sum vil gi en innsparing på nærmere 119 millioner kroner i 2020, ifølge regjeringen.

Kritikken fra både Nav-ansatte og organisasjoner som jobber tett med de unge, har vært sterk.

– Hver krone går til tettere oppfølging av de samme ungdommene, var tonene daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), da regjeringen lanserte kuttene tilbake i oktober.

Dermed blir oppfølgingen en oppgave Røe Isaksen også tar over fra Hauglie. Allerede 1. februar trer kuttene i kraft, og det blir noe den ferske ministeren må forholde seg til fra og med neste uke i sin nye jobb.

Den vanskelige pensjons-oppgaven

En ny modell for avtalefestet pensjon (AFP) skulle utredes i løpet av 2018, men arbeidet er fortsatt ikke i mål. Dermed blir landingen av en felles AFP-ordning en av de viktigste oppgavene som venter den ferske arbeidsministeren.
Hovedprinsippene skal rette på svakheter som i dag gjør at en del ansatte faller ut av ordningen, og at det skal bli bedre samsvar mellom hvor mange år man har vært med i ordningen og hva man får utbetalt i pensjon.

– Vi skal finne løsninger for særaldersgrenser for tusenvis av ansatte i offentlig sektor. Det er Røe Isaksen som skal lede forhandlingene med arbeidstakerorganisasjonene, sier Gabrielsen.

Han poengterer at det er knyttet store forventninger til at pensjonsspørsmålene kommer i havn på en god måte.
Pensjon fra første krone

– Røe Isaksen har også muligheten til å gi en million norske arbeidstakere en rettferdig pensjon fra første krone, understreker LO-lederen.

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe bestående av partene i arbeidslivet som skal jobbe fram mot våren 2020, slik at man kan komme fram til noe i forhold til pensjon fra første krone før hovedoppgjøret våren 2020.
Både Høyre, Venstre og tidligere regjeringsparti Frp har vært uttalte motstandere av ordningen.

Mer fra Dagsavisen