Innenriks

Trygderetten uenig med Nav: «Spesiell situasjon»

Høsten 2018 ble det klart at Nav ikke rettet seg etter Trygderettens forståelse av artikkel 21 i den mye omtalte trygdeforordningen.

Det fremholdt Trygderettens leder Trine Fernsjø i Stortingets åpne høring om trygdeskandalen torsdag.

– Høsten 2018 var det klart at Nav ikke innrettet seg etter Trygderettens lovforståelse. Det var en spesiell situasjon, sa hun i høringen.

Hun fremholdt at organet derfor 20. desember 2018 vurderte å be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse i saken.

– Det var da ingen intern uenighet i Trygderetten om forståelsen av artikkel 21, sa hun.

Les også: Tillitsvalgte: – Ukultur kan ha ført til at Nav-brukere blir møtt med mistenksomhet og kontroll

Opphold i utlandet

Fernsjø uttalte at Trygderetten i august 2018 eksplisitt uttrykte at oppholdskravet i Folketrygdloven må vike for artikkel 21 og sendte en sak tilbake til Nav.

– Den kom tilbake etter én måned, og da opprettholdt Nav at det kunne stilles krav om opphold i Norge, sa hun.

– Det var første gang Nav opprettholdt sitt avslag på grunn av opphold i utlandet når Trygderetten helt klart hadde uttalt lovforståelsen i en tidligere behandling av saken. I tillegg var det ankesaker hvor Nav stilte krav om opphold i Norge, til tross for at Trygderettens lovforståelse må ha vært kjent, understreket Fernsjø.

Hun opplyste at Trygderetten siden 2012 har behandlet 159 ankesaker som har eller kan ha tilknytning til artikkel 21.

Les også: «Kritikken fra Busch er knusende for statsråden. Hun har sovet på vakt»

Overså forordningen

Den første saken hvor Trygderetten tok opp artikkel 21 kom opp i august 2014. Da ble Navs vedtak opphevet fordi forordningen ikke var vurdert.

– Men i nesten alle sakene stadfestet vi Navs vedtak, sa Fernsjø.

– Trygderetten overså forordningen i veldig mange saker i denne perioden, dessverre, sa hun.

Først fra sommeren 2017 utviklet det seg en enighet i Trygderetten om hvordan EUs trygdeforordning skulle forstås.

Fernsjø presiserte samtidig at stadfestelse av Navs vedtak også kan ha vært riktig, fordi den private parten ikke oppfylte andre krav, som aktivitetskrav.

Oppsummert var noen av de viktigste punktene som kom fram under utspørringen av Trygderetten:

* At retten fra juni 2017 var entydige i sine avgjørelser i dommer der artikkel 21, altså den aktuelle EU-forordningen, var vurdert.

* De klargjorde også at det var høsten 2018 de skjønte at Nav var uenig med Trygderettens forståelse av loven.

Kan bli ny høring

Nestleder Svein Harberg (H), nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen har følgende å si om at det tok så lang tid fra det ble klart til at det ble en praksisendring:

–  Det er helt åpenbart at vi har fått nye spørsmål knyttet til det at ting tar tid, sier Harberg til Dagsavisen.

–  Det vi har fått beskjed om her er at Trygderetten og departementet har samme forståelse, så har ikke det sunket inn hos Nav, legger han til.

Harberg opplever også å få nye spørsmål knyttet til hva som skjedde under de rødgrønnes tid, og innføringen av EU-forordningen.

– Den første delen hvor vi prøvde å få svar på hva som hadde skjedde ved implementeringen av forordningen, så fikk vi ikke svar. Den tidligere utenriksministeren henviste til arbeidsminister. Arbeidsminister henviste til det som var gjort tidligere. Det synes jeg var litt underlig, sier Harberg til Dagsavisen.

Høyre-politikeren har ikke tenkt å gi seg før han får svar.

–  Det må vi se nærmere på. Enten granskingskommisjonen eller oss, i en ny høring, sier han.

– Sterkt

Saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap) er ikke i tvil om hva som gjorde mest inntrykk på den første høringsdagen, torsdag.

–  Det som har gjort sterkest inntrykk er riksadvokaten som sier at her kunne folk unngått å havne i fengsel, dersom han hadde blitt varslet tidligere, sier Hansen til Dagsavisen.

–  Det var et sterkt vitnesbyrd, og kanskje det mest alvorlige som kom fram i dag, legger hun til.

Mer fra Dagsavisen