Innenriks

– Svært bekymringsfullt

– Beredskapen i Norge bygges sakte ned. Resultatet vil først bli synlig når beredskapen blir satt på prøve, sier leder i LO Stat, Egil André Aas, om ABE-reformen.

Egil André Aas, leder av LO Stat.

Over 60 prosent av tillitsvalgte og ledere som har opplevd budsjettkutt på grunn av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen), mener den har hatt negativ effekt på kvaliteten til tjenestene de tilbyr.

Hele 75 prosent av dem svarer at aktivitetsnivået og tjenestetilbudet er blitt redusert.

Dette går fram av en ny Fafo-rapport utarbeidet på oppdrag fra LO Stat.

Bakgrunn: – ABE-kuttene går ut over tjenestene

– Politikerne å ta ansvar

– Nye kutt vil forsterke denne utviklingen på flere områder, mener Aas.

– Et eksempel er sikkerhet og beredskap. Mens regjeringen hevder at samfunnssikkerheten er styrket, viser tilbakemeldinger vi får, at det motsatte er tilfellet. Virkeligheten er at beredskapen i Norge sakte bygges ned. Resultatet vil først bli synlig når beredskapen blir satt på prøve. Det er svært bekymringsfullt.

– Hvordan bør statlige virksomhetene drives i årene framover?

– Det vil alltid være behov for effektivitet og omstillinger i offentlig sektor. Vi og våre medlemsforbund sier ikke nei til dette, svarer Aas.

– Men politikerne må ta ansvar og si hvor det skal kuttes og hva som skal skjermes. Samtidig må de ansatte i mye sterkere grad tas med på råd. Og ikke minst må effektiviseringsgevinster bli igjen i virksomhetene til finansiering av innovasjon, ny kompetanse og om mulig utvikling av klokere måter å utføre oppgavene på, tilføyer han.

Les også: Halvparten av natur- og miljøoppdragene er forsinket

– Nav, domstoler, fengsler

– Har du noen konkrete eksempler på at ABE-reformen får uheldige konsekvenser?

Et stort problem er jo at regjeringen ikke har evaluert denne reformen grundig. Derfor vet vi ikke alle følgene av den, men Fafo-rapporten sier sitt, direkte tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og ansatte bekrefter det samme. Ostehøvelkuttene slår direkte ut i et dårligere tjenestetilbud, svarer Aas.

– Nav er et eksempel. Der har ventetida økt. Det blir vanskeligere for brukerne å få kontakt med en saksbehandler og det tar lengre tid å få folk ut i arbeid. Domstolene er et annet eksempel. Økt antall saker fra politiet stopper opp i domstoler som må spare penger. Kuttene har ført til lengre saksbehandlings- og ventetid og til dels store strafferabatter i rettssaker. Ledelsen i domstolsadministrasjonen har selv slått fast at dette går utover rettssikkerheten, fortsetter han.

– I fengslene har kuttene ført til reduksjoner i bemanningen og dermed færre tiltak til innsatte for å forebygge ny kriminalitet. Det er hverken nok bemanning eller penger til å kunne gi isolerte innsatte nok tid utenfor cellen, og de ansatte selv sier at dette går utover tilbakeføringen til samfunnet.

– Fafo konstaterer at kuttene rammer ulikt fordi statlige virksomheter i ulik grad er i stand til å håndtere dem. Bør videre kutt differensieres ut i fra slags oppgaver hver virksomhet utfører?

– Vi mener jo at kuttene har gått for langt. Det er ikke mer å kutte. Men ja, i det minste må man foreta politiske prioriteringer og differensieringer.

Les også: Slik forsvarer politikerne komitéreisene på Stortinget