I år har Oslo plantet 302 bytrær – nå vil de ha 100.000 flere

I år har Bymiljøetaten i Oslo nemlig bare plantet 302 nye trær innenfor områder med bebyggelse, får Dagsavisen opplyst.

Det er likevel vesentlig bedre enn i fjor. Da ble det plantet kun 31 nye trær. De fem siste årene har Bymiljøetaten i gjennomsnitt plantet 193 nye trær i året.

Les også: Regjeringsadvokaten mener klimasøksmål mot staten er grunnløst

– Et hårete mål

Det er i byrådserklæringen for de fire neste årene, byrådet i Oslo opplyser at det vil «ta initiativ til en storstilt treplantingsdugnad i samarbeid med innbyggere, utbyggere og næringsliv, med mål om at det plantes 100.000 trær innen 2030.»

– Et hårete mål, erkjenner Hanna E. Marcussen (MDG), byråd for byutvikling.

– Ja, hvordan skal dere klare å øke den årlige treplantingen med 3.311 prosent?

– Planen er å nå målet om 100.000 nye trær innen 2030 i samarbeid med andre. Kommunen skal ikke stå for all denne plantingen på egen hånd. Den skal gjennomføres i dialog med utbyggere og næringslivet og vi vil også se på ulike løsninger for hvordan innbyggerne kan bidra ved for eksempel å plante trær i hagene sine og andre steder, svarer Marcussen.

– Hvor i Oslo skal disse trærne plantes?

– Det skal gjøres innenfor byggesonen.

Ifølge lasermålinger fra Plan- og bygningsetaten, er det et sted mellom 700.000 og 1,2 millioner trær i byggesonen i Oslo. Bymiljøetaten har ansvaret for cirka 15.000 av disse i bydelene Sentrum, Gamle Oslo, Grünerløkka, Frogner, St. Hanshaugen og Sagene.

– Hvorfor vil dere plante 100.000 nye trær?

– Først og fremst som et trivselstiltak, fordi byen vår blir mye hyggeligere for alle når det er mer grønt i byen. Også andre byer, som København og New York, har planer om å øke antallet trær i årene framover, svarer Marcussen.

Les også: «Folk som vil gjøre verden til et bedre sted, blir anklaget for hykleri»

Flere trær i Stavanger og Bergen

Den lista kan forlenges med både Stavanger og Bergen.

Per i dag er det registrert 16.722 trær i Stavangers kommunale uteområder. Nå jobbes det med en forvaltningsplan for å «ta vare på og plante nye trær».

– Stavanger kommune ønsker flere bytrær fordi de er viktige elementer som tilfører vesentlige kvaliteter i byen, forteller parkforvalter Katarina Lutcherath.

Hun påpeker at bytrær blant annet:

• Håndterer store mengder overvann.
• Filtrerer vann.
• Renser lufta vi puster inn.
• Beskytter mot UV-stråling.
• Produserer oksygen.
• Er viktige levesteder for insekter, fugler og flaggermus.
• Innbyr til lek slik at barn og unge får trent sine motoriske ferdigheter.
• Er positive pedagogiske og estetiske innslag i byen.
• Er kulturminner, miljøskapende og bidrar til stedsidentitet.
• Gjør befolkningen friskere ved å redusere helseproblemer som fedme og høyt blodtrykk.

I Bergen har politikerne nylig vedtatt en strategi om å øke antallet trær «i offentlige parker, byrom, bygater og annen offentlig grønn struktur.»

I dag er det registrert cirka 2.200 bytrær i Bergenhus bydel, som omfatter 23 områder i Bergen. En konkurranse om en beplantningsplan utløp 11. november. Utskiftning og nyplanting av trær begynner trolig våren 2021, får Dagsavisen opplyst.

Les også: Bakerisjef Umidjon Shamirzaev tilbyr norsktimer for sine ansatte: – Språk er enormt viktig

Mener store trær som felles bør erstattes med flere små

Samtidig som det plantes nye bytrær, bør vernet av eksisterende bytrær styrkes, mener seniorforsker David Barton ved NINA, Norsk institutt for naturforskning.

– Store trær i småhusplanområder i Oslo, forsvinner på tross av søknadsplikt til Plan- og bygningsetaten om trefelling, påpeker han.

– Hvor mange nye bytrær er det behov for?

– Det er vel et politisk heller enn et forskningsmessig spørsmål, svarer Barton.

– Oslo kommune har en målsetting om nulltap av kommunale trær, det vil si at man erstatter tapte trær med nye. Som forsker mener jeg at målsettingen om nulltap bør gjelde byggesonen i sin helhet og måles i forhold til nulltap av trekroneareal. Da vil store trær som felles måtte erstattes med et antall mindre nye trær som tilsvarer det gamle.

Barton er også opptatt av at det tenkes nøye over plasseringen av nye bytrær.

– Et tre i tett befolkede områder med mange tette flater, betyr mer for naturgodene enn et tre i kanten av marka, poengterer han.