Fredag blir Norges avtale med EU om en felles gjennomføring av klimamålet vedtatt i EØS-komiteen i Brussel.
EUs mål er 40 prosent kutt i utslippene innen 2030. Det kan bli mer. Det pågår nemlig en diskusjon innad i EU om å heve målsettingen til 55 prosent kutt innen 2030, sammenlignet med utslippene i 1990.
Men hva skjer hvis EU-landene ikke blir enige om 55 prosent kutt, spør SVs Lars Haltbrekken.
Les også: Miljødirektoratet vil forby plastbestikk
– Ikke ta sitt ansvar
– Vi frykter regjeringen ikke vil ta sitt ansvar med å forsterke kampen mot klimakrisen dersom EU ikke gjør det. Grunnen til vår bekymring er å finne både i regjeringsplattformen og statsbudsjettet, sier Haltbrekken.
Det han sikter til er blant annet følgende formuleringer:
I Granavolden-plattformen:
«Regjeringen vil arbeide for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 prosent, og melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner.»
I forslaget til statsbudsjett for 2020:
«Regjeringa arbeider for at EUs samla ambisjonsnivå for 2030 aukar til 55 prosent, og vil melde inn eit forsterka norsk klimamål i tråd med EUs ambisjonar tidleg 2020.»
– Dette tyder på at regjeringen ikke har tenkt å melde inn et forsterket klimamål dersom EU ikke gjør det, konkluderer Haltbrekken.
– Men er det noe som tyder på at EU ikke kommer til å heve sitt klimamål til 55 prosent?
– Det er stor usikkerhet om EU kommer til å heve sine klimamål. Tidligere i høst var det kun åtte EU-land som i et brev til kommisjonen, ba om en økning. Tyskland var for eksempel ikke med på dette kravet og har tidligere ytret seg mot å øke målene. Det er tvingende nødvendig at EU øker sine mål, vi håper det vil skje, men Norge kan ikke sitte på gjerdet og vente, svarer Haltbrekken.
– Hvorfor er det nødvendig å kutte utslippene med hele 55 prosent?
– Verden er på full fart mot en katastrofal oppvarming med de enorme konsekvensene det vil få for vår felles framtid. Utslippskuttene må bli langt større dersom vi skal nå 2- eller 1,5-gradersmålet.
Les også: «Bilder fra bestefars ekspedisjoner skildrer en frodighet dagens forskere kan se langt etter»
– Over hele fjøla
– Er det mulig å kutte de norske utslippene med 55 prosent innen 2030? Vil ikke et sånt mål kunne ende opp som bare tall på et papir?
– Hvis det er politisk vilje er det mulig. Men det som trengs da er en enighet om målet, samt tiltakene og virkemidlene, svarer Haltbrekken.
– Hva slags tiltak må til?
– For å kutte norske utslipp må vi sette i verk tiltak over hele fjøla. Vi må tenke som butikkene under januarsalget, alt skal bort, svarer Haltbrekken.
Han nevner blant annet følgende tiltak:
- Legg ned gasskraftverket på Snøhvitfeltet og forsyn anlegget med fornybar energi.
- Gjør om utslippstillatelsen til gassanlegget på Kårstø og ta i bruk fornybar energi.
- Ta i bruk karbonfangst og -lagring i stor skala, først på Klemetsrud i Oslo og Norcem i Brevik, deretter på flere eksisterende utslipp fra sementproduksjon og søppelforbrenning.
- Elektrifiser jernbane som fortsatt går på diesel, både Rørosbanen, Raumabanen, Nordlandsbanen og Trønder-/Meråkerbanen.
- Gjennomfør utslippsreduksjoner i industrien som fortsatt ikke er gjort, med Enova sterkere på banen.
- Legg til rette for overgang til el i varetransporten.
Les også: Dette ble en vekker for Cecilie Skog: – Vi må få plastfrie valg
Klimakur 2030
– Dette er noen viktige forslag, men ikke en uttømmende liste. Klimakur 2030, som kommer 15. desember, må også legges inn i dette arbeidet, tilføyer Haltbrekken.
Som Dagsavisen skrev i mai, har klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) gitt en rekke etater beskjed om å komme opp med forslag til hvordan de norske utslippene kan halveres på ti år, i den kommende utredningen Klimakur 2030.
– Viser ikke dette at regjeringen mener alvor med at den vil kutte mer i utslippene?
– Selv om de får utredet slike kutt, betyr ikke det at de går for de foreslåtte kuttene, svarer Haltbrekken.
Dagsavisen har bedt om kommentarer fra Klima- og miljødepartementet, til Haltbrekkens bekymring. Haltbrekken, på sin side, har sendt spørsmål til statsministeren om dette. Spørsmålet er videresendt Elvestuen. Til Dagsavisen opplyser Klima- og miljødepartementet at «et svar vil foreligge raskt». Haltbrekken forventer at det kommer tidlig i neste uke.
Les også: Elvestuen med mål om drastiske klimagasskutt i Norge