Innenriks

Extinction Rebellion: – En etisk og moralsk plikt

17 mennesker står tiltalt for ordensforstyrrelse og andre lovbrudd i Oslo tingrett denne uka. De påberoper seg nødrett – på vegne av vår felles jord.

Det er etter forklaringen til Simon Eide forsvarer Randi Spydevold ikke klarer mer. Hun begynner å gråte.

Simon Eide er lærer og far. Han er i midten av 50-årene, og nå sitter han på tiltalebenken i Oslo tingrett for å ha brutt straffelovens paragraf 181, første ledd. Eide skal, «ved støy eller annen utilbørlig atferd», ha «forstyrret den alminnelige fred og orden».

– Nei, sier han, som de seks andre tiltalte i dag.

Eide erkjenner ikke straffskyld.

– Jo, sier han, også som de andre tiltalte.

Han erkjenner de faktiske forholdene. Simon Eide satte seg ned foran hovedinngangen til Norges Bank og limte seg fast til andre aktivister. Men han påberoper seg nødrett.

Det var hans plikt, sier Simon Eide. Han har fått nok. Nok av ord, av demonstrasjoner og av fagre løfter og internasjonale avtaler som brytes.

Det er når Simon Eide forklarer hvorfor at det brister for forsvarer Spydevold. Nærmest hikstende svarer hun «ja» på dommerens spørsmål om hun behøver en pause.

Les også: Klimademonstranter avbrøt stortingsmøte

Sivil ulydighet

Simon Eide er en av 17 aktivister fra organisasjonen Extinction Rebellions (XR) norske avlegger som er tiltalt for ordensforstyrrelse etter å ha aksjonert inne på Stortinget, utenfor Klima- og miljødepartementet eller utenfor Norges Banks hovedkontor i vår og sommer. Samtlige av de 17 er i retten fordi de nekter å vedta boten de er ilagt i etterkant.

Det handler om en strategi. Et av de uttalte målene med aksjonene er å bli arrestert. Men det skal skje først etter at XRs medlemmer har gjennomført spektakulære aksjoner som skal tiltrekke seg oppmerksomhet – som den Simon Eide var med på, da han altså limte seg fast til andre aktivister i døra til Norges Bank.

Det spilles av en time-lapse-video av hendelsen i retten. XR-aktivistene sitter side ved side, nesten urørlige, i videoen som spilles av i stor hastighet. Forbipasserende må gå rundt eller trå over dem.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– En verden vi ikke vil leve i

Før de sju tiltalte og de rundt femti støttespillerne går inn i tingrettens sal 127 denne onsdag morgenen, samler de tiltalte seg for en siste peptalk. Som et fotballag like før avspark står de i en liten ring, med hendene rundt skuldrene til sidemannen.

Rune Arnestad er i begynnelsen av 60-årene, og jobber med rusavhengige i Asker kommune. Han er medlem av Miljøpartiet De Grønne, jobber politisk gjennom Besteforeldrenes klimaaksjon og har lenge vært aktiv i Fremtiden i våre hender.

Arnestad holdt et banner under aksjonen mot Norges Bank, og mener boten han har fått for ordensforstyrrelse er feil. Der de fleste andre snart skal påberope seg nødrett inne i salen, bestrider Arnesen selve påstanden fra aktor. Han ble aldri anmodet av politiet om å flytte seg, og ble overrasket da det plutselig dumpet et forelegg, en bot, ned i postkassa. Han er, som de andre tiltalte, preget av stundens alvor før han skal forklare seg foran dommeren og de to meddommerne.

Men han er ikke i tvil om at denne saken må kjempes, med de midlene man har tilgjengelig. Arnesen har lest seg opp på masseutryddelser, som vi kjenner fem av fra historien.

– Dette er den sjette, sier han.

Spesielt den fjerde masseutryddelsen, for 250 millioner år siden, kan vise oss hva vi har i vente, frykter Arnesen. Da gjorde vulkaner, gasser og brennende kull at temperaturen på jorda økte med fem til sju grader, og 90 prosent av alt liv ble utryddet.

Inne i rettssalen skal Arnesen noen timer senere gjenta poenget for dommeren. Han viser til filosof Arne Johan Vetlesen, en av tre sakkyndige som aktivistene har ført for retten, som i sitt innlegg på rettens første dag sa at den verden vi får om temperaturen øker med fire grader eller mer, er «en verden vi ikke vil ønske å leve i».

Saken fortsetter under bildet.

«Absurd», «ubehagelig», «ikke ønskelig». Slik beskriver flere av aktivistene i Extinction Rebellion hvordan det er å stille i retten for lovbrudd. Men de har ikke annet valg, hevder de. Tida er ute, vi har bare måneder på oss for å redde jorda. Da må det sivil ulydighet og lovbrudd til, sier de.

«Absurd», «ubehagelig», «ikke ønskelig». Slik beskriver flere av aktivistene i Extinction Rebellion hvordan det er å stille i retten for lovbrudd. Men de har ikke annet valg, hevder de. Tida er ute, vi har bare måneder på oss for å redde jorda. Da må det sivil ulydighet og lovbrudd til, sier de. Foto: Jo M. Bredeveien

Les også: Klimaprotest på Operaen

Malere, gartnere, lærere

Det er Simon Eide og Rune Arnestad, men også Johanne Mangschou. Som Arnestad holdt hun et banner, etter å ha bestemt seg for at nei, hun kunne ikke la seg arrestere. Som Arnestad mener hun boten er en feilaktig overreaksjon mot en borger som bare har benyttet seg av ytringsfriheten.

Mangschou er kundebehandler og student. Hun har ikke sovet i natt, sier hun, hun er nervøs. Men når det blir hennes tur foran dommerne snakker hun med rolig stemme om hva hun gjorde, og hvorfor.

Det er Hege Nilsen, uføretrygdet maler. Nilsen har et knapt politisk rulleblad, sier hun.

– Når jeg først våknet så seint i livet, kan jeg ikke jobbe politisk, sier hun til retten.

– Dette er mitt bidrag.

Det er pensjonist Rina Ihlen blant tilhørerne, som satt i kommunestyret for bygdelista Askers grønne venner allerede på begynnelsen av 2000-tallet. Ihlen er stolt medlem av XR, forteller hun.

Det er student og musiker Vjolla Emiri, og gartner Vivian Merli og Ida Wegge på tiltalebenken.

Wegge hikster når hun forteller at det føles helt absurd å sitte her og forsvare sivil ulydighet. Hun ville aldri bryte loven, men hun må. Wegge er født på midten av 1990-tallet.

– Eksperter og forskere har visst at dette var på vei siden før jeg ble født. Og ingen gjør noe, sier hun.

Hun kunne ha utdannet seg til noe innen miljøvern, men det har mange andre gjort, og det hjelper ikke. Og nå er tida ute, vi må handle, sier hun.

Wegge er utdannet lærer, og vil jobbe med barn, forteller hun retten.

– Men jeg klarer ikke være den stabile personen som kreves i en slik jobb når myndighetene ikke gjør jobben sin, sier hun.

– Så jeg gjør dette. Slik at andre kan gjøre det jeg egentlig vil.

Les også: Klimademonstranter blokkerer inngangen til Stortinget

– Fordi det er dumt

Det er ikke bare forsvarer Spydevold som tar til tårene når Simon Eide har forklart hvorfor han var villig til å bryte loven for, som han sier, å vekke folk fra vår «collective slumber». Det snufses fra alle benkeradene inne i rettssal 127.

Eide har foretatt store sveip i en avdempet, og ifølge ham selv, nervøs tone. Hans niese fikk barn den dagen aktivistene limte seg fast foran Norges Bank, og Eide tenkte på det lille barnet og den framtida som ventet. Han har fortalt om en fortid som så miljøbevisst at han tror hans egne barn er lei. Sitert forskning og verdensledere som etterlyser handling.

Eide synes det er ubehagelig å sitte her, sier han. Men han må. Han er skuffet over hvor liten effekt vanlig politisk handling har fått. Han viser til vår grunnlov, som gir han rett til å ytre seg, men først og fremst er det en moralsk og etisk plikt som har fått Simon Eide til å bryte loven. Selv om han ikke ønsker det. Det handler faktisk om å redde vår jord, har han sagt.

Aktor får den utakknemlige oppgaven med å spørre ut Eide.

– Litt prosaisk etter alt du har sagt, men jeg lurer på hvorfor dere limer dere fast, spør han.

– Svaret ligger i at du spør, sier Simon Eide.

– Fordi det er ubehagelig, og fordi det er dumt. Vi må vekke oppsikt. Vi må vise vilje til å ofre noe selv, sier Simon Eide.

Les også: Hundrevis av klimarebeller for retten i London

Mer fra Dagsavisen