Innenriks

Barnepsykolog om Syria-barna: – Hjertet vårt fryser til is litt for ofte

Regjeringen må legge sorteringsdiskusjonen rundt de antatt 40 norske Syria-barna død, og hente alle hjem sammen med mødrene deres. Det mener barnepsykolog Atle Dyregrov.

– Jeg synes Norge bør ta ansvar og hente hjem alle barn av norske IS-krigere og mødrene deres. Vi opptrer smålig dersom vi bare skal ta oss av de foreldreløse barna, sier Atle Dyregrov, professor og psykologspesialist ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen.

Dyregrov, som i 2014 ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt arbeid innen krise- og katastrofepsykologi i Norge og internasjonalt, reagerer på regjeringspartienes diskusjon rundt Syria-barna.

LES OGSÅ: Fem foreldreløse barn overlevert til norske myndigheter i Syria: – Norske myndigheter har over lengre tid arbeidet for å finne en løsning for de foreldreløse barna

– Uforsvarlig

Mens statsminister Erna Solberg kun vil hente de foreldreløse barna, mener Venstre at alle norske barn i Syria bør hentes hjem.

KrF vil også inkludere barnas mødre, mens Frp på sin side vil DNA-teste barna og mener Norge ikke «under noen omstendigheter» må medvirke til at IS-krigere og deres kvinner kommer hjem.

– Vi kan ikke rykke disse barna vekk fra mødrene sine. De er trygghetsbasen der barna er nå. Tilknytningsbåndene mellom barn og foreldre er sterke. Å skille dem er verken tilrådelig eller mulig å forsvare ut fra et faglig ståsted, mener Dyregrov.

Han er frustrert over at spørsmålet om hvem som skal hentes hjem til Norge fra Syria gjøres til en politisk sak der de ulike partiene posisjonerer seg på bekostning av Syria-barna:

– Hjertet vårt fryser til is litt for ofte. Jeg mener denne diskusjonen må legges død i regjeringen som isteden bør ta ansvar for alle de rundt 40 norske barna i Syria. Menneskelige hensyn må gå foran politiske hensyn. For barna trenger vi å handle i denne saken, understreker professor Dyregrov.

Barneombudet støtter Dyregrovs oppfatning om at også mødrene til Syria-barna må få returnere til Norge.

Saken fortsetter under bildet.

BERGEN  20130122.
Krisepsykolog Atle Dyregrov (t.v.) og prest i sjømannkirken Arvid Tveit har deltatt i arbeidet ved pårørendesenteret på Kokstad i Bergen. De siste av de Statoil-ansatte og deres pårørende som har oppholdt seg i senteret dro hjem tirsdag. 
Foto: Remi Bøe Presttun / NTB scanpix

Barnepsykolog Atle Dyregrov. Foto: Remi Bøe Presttun / NTB scanpix

LES OGSÅ: Mandag ble fem foreldreløse barn hentet fra Syria til Norge. Nå oppfordrer Unge Høyre regjeringen til å hente hjem alle Syria-barna

– Mødrene må bli med

– Vi mener at mødrene må hentes hjem sammen med barna sine. Barneombudet forventer at Norge ikke legger føringer om at mødrene skal «gi fra seg» barna sine. FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen gir barn en sterk rett til familieliv. Det skal gode grunner til for å fravike dette prinsippet, uttaler fagsjef Camilla Kayed i en e-post til Dagsavisen.

Denne uka ble fem foreldreløse søsken i alderen ett til sju år, hentet hjem fra Syria.

Barnas 30 år gamle og etnisk norske mor er savnet, mens faren, som kom til Norge fra Afrika som tenåring, er antatt død. De foreldreløse barna ble først omtalt i Aftenposten.

Besteforeldrene hjemme i Norge har krevd handling fra norske myndigheters side. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har i løpet av våren etablert et omfattende hjelpeapparat for barn av IS-krigere som nå hentes fra Syria.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Stabilitet og trygghet

Professor Atle Dyregrov er ikke i tvil om hva som vil være det aller viktigste for Syria-barn som hentes hjem til Norge:

– Det er nødvendig å kartlegge hva barna har opplevd og hvilken omsorgssituasjon de har vært i. Men traumebehandling er ikke det første man tar tak i. Det aller viktigste for disse barna nå, er å skape trygge og stabile rammer rundt dem. Dette innebærer blant annet at man tidlig må avgjøre hvor barna skal bo slik at det ikke blir flere brudd i relasjonsbyggingen deres, forklarer Dyregrov.

Han mener barnas besteforeldre i Norge kan komme til å bli en viktig ressurs.

– Det sentrale er at man raskt finner langvarige løsninger med stabile omsorgspersoner. Det er rimelig å forvente at disse barna fort kan bli veldig redde for at de nye trygghetspersonene i livet deres skal forsvinne, påpeker Dyregrov, som også er opptatt av at søskenflokken holdes samlet.

LES OGSÅ: De to norsksomaliske søstrene fra Bærum som dro til Syria som tenåringer i 2013, er funnet i live i Syria av Aftenposten

– Må ikke skilles

– Søsken må ikke splittes opp. Syria-barn som kommer til Norge sammen med andre barn de har knyttet vennskapsbånd til i leirene de har bodd, bør også få opprettholde kontakten når de kommer til Norge. Disse barna har fått kuttet mange sosiale bånd over tid. Erfaring fra tidligere kriger viser at sosial støtte er noe av det aller viktigste vi kan ha for å takle traumatiske opplevelser, sier professor Atle Dyregrov ved Klinikk for krisepsykologi.

---

Syria-barn

  • • Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste har det fram til nå befunnet seg rundt 40 norske barn i Syria.
  • • Et SAS-fly hentet mandag ettermiddag fem foreldreløse barn til en savnet norsk IS-kvinne på flyplassen i Erbil, ifølge VG. Barna var da overlevert til norske myndigheter i Syria.
  • • Barna skal være i alderen ett til sju år, og ble funnet i flyktningleiren al-Hol nordøst i landet i april.

---

Mer fra Dagsavisen