Av: Helge Rønning Birkelund/Fri fagbevegelse
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) tror ikke det vil lønne seg med havvind i Norge. Han er lite positiv til å bygge en havvindpark her hjemme, til tross for at en rekke aktører, som Aker Solutions og El- og IT-forbundet, den siste tiden har uttrykt at de ønsker en slik satsing i Norge.
– Kostnadene ved å bygge ut havvind er en helt annen sammenlignet med å bygge ut vindkraft på land, sier Freiberg til NTB.
Freiberg viser til at Equinor har bedt om mellom 2,5 og 3 milliarder kroner for å drive deler av produksjonen fra Snorre- og Gullfaksfeltet med strøm produsert av flytende havvindmøller.
– Det forteller noe om kostnadene ved å bygge ut havvind. Noen må betale for dette til sjuende og sist, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
Kjell-Børge Freiberg (Frp), olje- og energiminister. Foto: NTB Scanpix
Les også: Turistforeningens leder gir vindkraft motvind (+)
Mange vil satse
Espen Barth Eide er energipolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Han synes statsråden er merkelig defensiv.
Rett før påske foreslo fire Ap-politikere nettopp en strategi for en havvind-satsning (se faktaboks nederst i saken).
– Både jeg og mange aktører i fagbevegelsen og industrien har tro på dette hvis vi gir det et skikkelig løft. Det kan løse veldig mange problemer på en gang. Det er helt klart noe som kan være med å løse dagens klimaproblem, sier Espen Barth Eide til FriFagbevegelse.
Han mener utsagnet fra olje- og energiministeren minner han om holdningen på 60-tallet da man var i ferd med å gi opp håpet om olje i Nordsjøen.
– Ja, jeg får de assosiasjonene. Vi lyktes fordi noen ikke ga opp. Det ble lagt en industripolitisk satsing. Flytende havvind kan være en del av «Lykkeland 2.0». Uavhengig av hva vi sitter og bestemmer i Norge, så vet vi at etterspørselen etter fossil energi vil gå ned på sikt. Et av svarene på det er nettopp havvind, sier Espen Barth Eide.
– Dette er unikt og noe vi kan tjene penger på, skape arbeidsplasser med samtidig som vi bidrar til et grønt skifte. Vi vet vi må gjennom en stor omstilling. Mange er bekymret for arbeidsplasser. Da må vi bygge videre på det vi allerede kan, mener han.
Han viser til hele EU – som er vårt hjemmemarked – allerede har bestemt seg for en massiv omlegging til fornybar energi. Det bygges ut stort på kontinentet.
– Men det trengs mer. Nordsjøen og norsk sokkel er et stort energibasseng som også kan brukes i framtiden. Det ser vi i overgangen fra olje til gass, og kan senere brukes til flytende havvind, mener han.
Han mener dette er et kinder-egg.
– Det er god klimapolitikk, god industripolitikk og god energipolitikk. Vi er verdensledende på det meste når det gjelder hva flytende havvind krever. Som for eksempel flytende konstruksjoner, posisjonering og avanserte kabler. Dette er den teknologien vi kan aller best. Det som etterspørres, det har vi. Dette kan være en motor for nye inntekter for det som er landets største industri. Det kan gi verdiskaping og det kan gi arbeidsplasser. Og dermed også sikre velferd, sier Espen Barth Eide.
Også partiet Rødt har inne et tilsvarende representantforslag, en industriell revolusjon hvor partiet tar til orde for pilotprosjekter innenfor mer umodne teknologier som flytende havvind, dyp geotermisk energi og hydrogen.
– Gjennom statlige pilotprosjekt kan teknologien utvikles og bidra til at Norge kan bli en eksportør av utstyr og teknologi til slike prosjekter i hele verd, mener Rødt.
Les også: Ap-topp: – Ikke en kilowatt skal sendes ut av landet
Krevende klimamål
I sitt representantforslag mener Ap-representantene Espen Barth Eide, Jonas Gahr Støre, Else-May Botten Norderhus og Runar Sjåstad at norsk flytende havvind kan bli et svært viktig bidrag for å dekke energibehovet og nå krevende klimamål.
De mener altså at den norske posisjonen innen olje og gass og maritim og marin industri er et fantastisk utgangspunkt for at Norge kan ta en lederrolle på dette området.
Norsk olje- og gassproduksjon står for 28 prosent av de samlede norske klimagassutslippene (SSB).
Potensialet for utslippskutt som følge av elektrifisering av sokkelen er anslått til opp mot sju millioner tonn CO2, og Zero anslår at del-elektrifisering fra havvind kan gi utslippskutt på opp mot tre millioner tonn CO2 årlig, noe som tilsvarer utslippene fra 0,5–1,5 millioner bensin/dieseldrevne biler.
Equinors Hywind Tampen vil bli verdens største flytende havvindpark dersom den settes i drift i 2022. Det skal forsyne de fem plattformene på Gullfaks og Snorre med elektrisk kraft, noe som vil kutte klimagassutslippene med minst 200 000 tonn CO2 årlig.
Om Equinor og underleverandørene lykkes med å redusere kostnadene ved utbygging av flytende havvind, er det grunn til å tro at dette vil utløse flere prosjekter både på norsk sokkel og internasjonalt, heter det i forslaget fra Ap.
Les også: «Puls»-Yngvar stiller til valg for Oslo SV: – Greta Thunberg viste meg motet
OECD er optimistisk
OECD ser havvind som en av de viktigste havbaserte næringene i 2030. Den nordlige delen av Nordsjøen og Norskehavet skal ha noen av de beste vindressursene i Europa, langt bedre enn på land og i grunne havområder.
Norsk havvindteknologi eksporterte for fem milliarder kroner i 2016. Det ga Norge en markedsandel på fem prosent.
Havvindteknologi er allerede Norges største fornybareksport.
Ifølge Multiconsult er det nødvendig «å etablere en hjemmearena hvor man kan kommersialisere teknologien, bygge kompetanse hos leverandørene og redusere kostnadene» for at Norge skal posisjonere seg som en internasjonal leverandør av havvindteknologi og tjenester til denne næringen.
(Fri fagbevegelse)
Dette er forslaget:
Dette foreslår Ap-representanten Espen Barth Eide, Jonas Gahr Støre, Else-May Botten Norderhus og Runar Sjåstad:
- Stortinget ber regjeringen åpne flere områder for vindproduksjon til havs, slik at Norge kan bli en stor produsent av flytende havvind med konkurransedyktige aktører i hele verdikjeden.
- Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et nordsjøsamarbeid for utvikling av en langsiktig forvaltningsplan for havvind, med tanke på eksport til Europa.
- Stortinget ber regjeringen sørge for at norsk sokkel har en kapasitet på 3 GW innen 2030.
- Stortinget ber regjeringen sette et mål om at Norge skal ha en 10 prosent markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet, og en omsetning på 50 mrd. kroner innen 2030, og tilrettelegge for dette.
- Stortinget ber regjeringen legge til rette for utslippsreduksjoner i olje- og gassindustrien ved at elektrisitetsproduksjon med gassturbiner offshore kan erstattes av havvind.
- Stortinget ber regjeringen gi Statnett ansvar for å utvikle og drifte et fremtidig offshorestrømnett i Nordsjøen.
- Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for et norsk marked for ny maritim energiteknologi, herunder offshorevindkraft, med testsentre og energiparker til havs.