Vi som er voksne i dag er de som sverget dyrt og hellig å ta tak i klimaendringene. Da FN rapporten "Vår felles framtid" i 1987 advarte om klimaendringene, kom politikere verden over på banen for å overby hverandre med offensiv klimapolitikk. Dette skal vi ordne opp i, lovet politikerne. Siden har verdens utslipp har økt og økt i takt med brutte klimaløfter. I Norge har vi i dag, på tross av våre mange taler i inn- og utland om klima og miljø, høyere utslipp av klimagasser enn vi hadde på starten av 90-tallet.
Vi har sviktet dere. Alle som en. Da tiden kom for å finne sammen og ta de tunge takene, sank armene maktesløst ned.
Nå er kampen også deres, men dere har gitt verden nytt håp. Der vi lar oss passivisere av forbrukersamfunnets forlokkelser og dukker ned bak skjermer og kontorpulter – trår dere frem i gatene i en berettiget og kraftfull klimastreik. Dette er slik bevegelser som endrer verden starter.
Det er også defor mange av oss som er voksne i dag reagerer som vi gjør. Kringsatt av følelser som skam, skyld og selvforakt, går vi inn i deres tid, i deres kamp – og langer blindt ut mot dere unge - ute av stand til å se noe annet enn vår egen smerte, som dere minner oss på ved å modig gå foran der vi selv har veket unna.
Møt oss gjerne med ømhet når vi har det vondt, empati er ditt viktigste verktøy for å nå frem til andre mennesker. Men ikke la dere lure vekk fra vår tids viktigste kamp. Ikke la dere lure når vi lokker med fristelser om at vi kan fortsette som før, bare vi gjør noen hyggelige ting for naturen på si. Det har vi prøvd før. Det forrige århundrets ideer om kommunisme og kapitalisme har bevist gang på gang at de ikke har løsninger for en bærekraftig verden. Vi må skape et samfunn der vi setter hensynet til vårt felles livsgrunnlag først, og så bygge på det som fundament – ikke først se hva som skaper mest vekst eller profitt, og så prøve å klemme inn hensynet til mennesker og miljø på siden.
Vi må tørre å satse helhjertet på fremtiden. Den som med begge hender bærer en byrde, dyr og umistelig, har ingen hender fri til å stjele fra fremtidens generasjoner.
Du har en ild i deg nå. Den kan redde verden. Ikke la den slukke. Ikke la den blåses ut av de som fnyser når du åpner munnen. Ikke la den kveles av de som klapper deg på hodet og sier «så fint at du engasjerer deg», og håper du dermed er tilstrekkelig ufarliggjort. Her er ditt vern mot vold, her er ditt skjold; troen på alt liv og naturens eget verd.
Til ungdommen: Vit at du er ikke en drømmer. Vit at en annen verden er mulig. Vit at det er ditt ufravikelige krav om handling som er broen til fremtiden og et samfunn basert på solidaritet. Solidaritet med andre mennesker. Solidaritet med naturen og de andre dyrene. Solidaritet med fremtidige generasjoner.
Vit at det finnes en vei ut av mørket - Vi må bli gode mot alt livets jord.