Innenriks

Giftblandere i skuddlinja

– Vi må nå se om vi trenger å heve strafferammen for miljøkriminalitet, sier Ola Elvestuen (V) etter forsøket på å forgifte ulv i Hedmark.

Klima- og miljøministeren fordømmer utplasseringen av kjøtt dynket i kjølevæske i Kynnareviret, som rommer Norges største ulveflokk. NRK var først til å omtale saken, i forrige uke.

– Dette er dyreetisk forkastelig og grov miljøkriminalitet. Det er bra at politiet tar dette alvorlig og etterforsker saken, sier Elvestuen til Dagsavisen.

Les også: I Norge skyter vi ulvene våre. I stadig flere andre land tjener de millioner på ulven

– Bør heves til ti år

Leder av Miljøkrimavdelingen i Økokrim, Hans Tore Høviskeland, påpeker at giftåte som det i Hedmark, «rammer blindt». Følgelig kan det påføre ikke bare ulver, men også andre ville dyr og dessuten hunder, «store lidelser og langsom død». Bare for om lag ett år siden var det en hund som døde etter å ha spist giftåte, forteller Høviskeland.

– Jeg ser derfor på dette som en særlig farlig og skadelig hendelse, påpeker han om de nye giftåtene.

– Bør strafferammen for miljøkriminalitet heves?

– I dag kan denne formen for miljøkriminalitet straffes med fengsel i inntil seks år. Vi mener strafferammen bør heves til ti års fengsel, noe vi foreslo overfor Miljødirektoratet i fjor. En slik heving vil kunne gi strengere straffer i de mest alvorlige sakene, noe vi mener vil virke avskrekkende. Videre vil det også gi oss mulighet til kommunikasjonskontroll i de groveste sakene, for eksempel ved avlytting av telefoner, svarer Høviskeland.

Han er blant dem som stiller til et møte om nettopp miljøkriminalitet, som Elvestuen har innkalt til i neste uke. Møtet finner sted i forbindelse med regjeringens arbeid med en ny strategi mot miljøkriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

«Vi er særlig interessert i områder der det kan være behov for styrket innsats, og forslag til hvordan man kan styrke innsatsen», heter det i invitasjonen til møtet. Nå forskutterer Elvestuen selv hva slags utfall dette kan få, med utgangspunkt i forgiftningssaken i Hedmark.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Undergraver

– Denne typen ulovligheter undergraver forvaltningen av ulv. Vi er avhengige av å kunne stole på at bestandstallene er reelle for å kunne forvalte ulven på en god måte. Hvis ikke blir det mye vanskeligere å ta beslutninger om hva som kan være forsvarlige uttak. Vi må nå se om vi trenger å heve strafferammene for miljøkriminalitet, sier Elvestuen.

I 2001 stadfestet Høyesterett en dom over en 62 år gammel mann, som var dømt til 21 dagers fengsel for å ha lagt ut forgiftet åte for å avlive ulv. Fradømmelse av jaktrett er en annen mulig reaksjonsform, ved slik kriminalitet.

– Slike reaksjoner er ikke nok. Det er behov for straffer som er avskrekkende, også i form av lengre fengselsstraffer, sier Høviskeland.

Den store uenigheten om hvordan ulven skal forvaltes i Norge, er ikke noe som kan ses på som et formildende element, når giftåte blir plassert i naturen, poengterer Høviskeland også. Han støtter seg til hva førstevoterende i Høyesterett skrev i den nevnte dommen i 2001.

«Jeg kan ikke legge noen vekt på at den offisielle ulveforvaltning, vedtatt av våre høyeste politiske myndigheter, til dels er kontroversiell, og at det særlig i ulveområdene synes å være mange motstandere av totalfredningen av dette rovdyret. Snarere ser jeg det slik at dette gir en ytterligere grunn til gjennom en konsekvent og streng straffeforfølging å formidle det vernehensyn som ligger til grunn for ulveforvaltningen.»

Les også: Raser mot ulvevedtak: – Vanvittig

– Virker forebyggende

Også flere av de andre som skal delta på møtet om miljøkriminalitet, mener det er nødvendig å bli hardere i klypa.

– Det er ingen tvil om at det er behov for langt større ressurser og innsats innenfor miljøkriminalitet og ulovlig jakt på store rovdyr i Norge, sier daglig leder i Foreningen Våre Rovdyr, Ingvild Elise Ihle.

– Arbeidet er tidkrevende og kompetansenivået som kreves er høyt. Områdene som har store rovdyr er gjerne utilgjengelige, og miljøene kan være veldig lukket.

Ihle er ikke overrasket over giftåtet i Kynnareviret.

– Vi vet at ulovlig jakt på store rovdyr forekommer. Det er bevist både gjennom forskning og en rekke domfellelser.

Ihle påpeker viktigheten av å komme til bunns i slike saker.

– Domfellelser og løste saker tror vi både virker forebyggende og hindrer nye miljøer som aksepterer ulovlig jakt på store rovdyr.

Sverre Lundemo, seniorrådgiver naturmangfold og rovdyr i WWF Verdens naturfond, mener det også er nødvendig å se ut over landegrensene.

– Med tanke på omfanget av miljøkriminaliteten er det et tydelig behov for en styrket innsats både i inn- og utland.

– Hvordan bør det gjøres?

– Ved styrket kapasitet i Økokrim, samt ute i politidistriktene. Miljøkriminaliteten må også prioriteres langt høyere i norsk bistandsarbeid, blant annet for å bekjempe organisert miljøkriminalitet, inkludert gjennom overvåking og arbeid knyttet til å redusere etterspørselen etter produkter fra arter som er utsatt for ulovlig høsting, svarer Lundemo.

– Miljøkriminalitet må anerkjennes som noe som går ut over både natur, mennesker og samfunn, på lik linje med andre typer kriminalitet. Økt støtte til land som sliter med ulovlig handel med arter på tvers av grenser, inkludert knyttet til korrupsjon, er også noe som trengs, fortsetter han.

Saken fortsetter under bildet

INNKALLER: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). FOTO: OLE BERG-RUSTEN/NTB SCANPIX

Ola Elvestuen (V).

Les også: Klart for skjebnemøte om utvidet jaktkvote

Eksempler

Lundemo har mange eksempler på hvilke arter som blir utsatt for denne kriminaliteten.

– I Norge er store rovdyr utsatt, noe giftåtene i Kynnareviret viser, men også rovfugler, fjellevende fugler og måker kan være utsatt. I tillegg er ulovlig fiske en utfordring. Velkjente eksempler utenfor Norge er pangoliner, tiger, neshorn og elefant, men også rosentre og prydplanter trues av ulovlig hogst og handel.

NOAH - for dyrs rettigheter, anmelder årlig en rekke lovbrudd mot dyr og natur, forteller leder Siri Martinsen.

– Vi vil løfte fram behovet for økt innsats mot faunakriminalitet (under møtet i Klima- og miljødepartementet), som for eksempel dreping av truede rovdyr. Vi vet at en stor andel dødelighet for ulv skyldes ulovlig jakt, påpeker hun.

– NOAH ser et stort behov for å styrke innsatsen mot både miljø-, fauna- og dyrevelferdskriminalitet. Vi mener Økokrim bør styrkes på disse områdene. Vi mener også systemet med at Statens naturoppsyn er kontrollorgan i felt, er mangelfullt. Statens naturoppsyn deltar også i rovdyrjakt, og dette gir et uheldig signal utad. Vi trenger skogvoktere som kun har som oppgave å avdekke kriminalitet mot og beskytte ville dyr og natur.

Mer fra Dagsavisen