– Metoo har vist at det er for få kvinner i politikken

– Debatten og det politiske ordskiftet har blitt mer polarisert, og mer populistisk. Det tror jeg bidrar til at kvinner holdes borte fra politikken. Og vi har sett gjennom metoo at det har kommet fram mange saker, og at det er oppdaget en ukultur i flere norske partier som jeg mener vi ikke er ferdige med å ta et oppgjør med. Det kommer til å kreve langsiktig politisk arbeid. Så det er flere faktorer som spiller inn i det åpenbare faktumet at vi har for få kvinner i politikken i dag, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV.

– Mener du at det i all hovedsak er menn som bidrar til den polariserte debatten?

– Nå skal jeg ikke generalisere altfor mye, men ja – jeg mener at menn i større grad står for det populistiske ordskiftet, og bidrar til at det politiske ordskiftet i større grad dyrker en populistisk retorikk og en mannekultur, sier hun.

LES OGSÅ: Varlser at han gir opp politikken etter metoo-avsløringer: Kristian Tonning Riise vil ikke søke ny periode på Stortinget

– Trenger flinke piker

Dagsavisen møter nestlederkandidaten på kontoret på Stortinget, sammen med leder i Oslo SV, Sunniva Holmås Eidsvoll.

Eidsvoll leder i tillegg valgkomiteen i partiet, som falt ned på en delt innstilling mellom Kaski og stortingskollega Torgeir Knag Fylkesnes i forkant av SV-landsmøtet som i slutten av mars skal velge én av dem til ny nestleder.

På motsatt side av Kaskis kontor i SV-gangen på Stortinget har nettopp Fylkesnes sitt kontor.

– Mitt største ønske for SV nå er at vi skal bli mer ambisiøse og mindre flinke, sa han til Klassekampen da avisen i november i fjor skrev at det gikk mot kampvotering om nestledervervet.

Eidsvoll, som åpent har gått ut som en støttespiller av Kaski, sier dette til Dagsavisen:

– Jeg synes at politikken har godt av flere såkalte flinke piker. Det synes jeg det siste året har vist. Flinke piker som kommer godt forberedt, som har jobbet langsiktig med saker, og i tillegg er veldig opptatt av likestilling i politikken. Det er én av grunnene til at jeg støtter Kari Elisabeth som nestleder. Da hun var partisekretær jobbet hun systematisk med partiet også når det gjaldt likestilling, og det å få flere kvinner på topp på valglistene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Etterlyser generaloppgjør

De to maner til et krafttak for å sørge for at flere kvinner blir med i politikken – og forblir der.

Det handler om flere ting; som at partiene er bevisste på kjønnsbalanse når de rekrutterer, utfordre oppfatninger om at menn er mer «politisk tunge» enn kvinner, bedre oppfølging av lokalpolitikere, et oppgjør med polariserende retorikk – og et generaloppgjør med seksuell trakassering.

– Har det ikke vært kraftfulle nok oppgjør med metoo i norsk politikk?

– Nei, jeg synes ikke det. Og jeg er litt redd for at man tenker at dette er noe man bare kan håndtere som enkelthendelser, i stedet for å skjønne at det er behov for større endringer som kommer til å ta tid å gjennomføre. Det handler om hvordan man rekrutterer kvinner, hvilke forventninger menn og kvinner blir møtt med internt i partiet, hvilke muligheter som gis, hva slags kultur ligger i partiet og hvordan man snakker om disse tingene, sier Kaski.

– Mener du at det som har skapt en kultur der det kan foregå seksuell trakassering i de politiske partiene, kommer av mannsdominans i politikken?

– Ja, det vil jeg definitivt si. Det er noe som historisk henger ved, som vi ikke er ferdige med, sier Kaski, og fortsetter:

– Hvis du kaster et blikk på det siste medieåret i norsk politikk, så tror jeg for det første at norsk politikk ikke tar seg så godt ut, men også at det er en dominans der av menn som ikke har gjort bra ting, som også skaper et inntrykk som gjør at det ikke er veldig forlokkende for kvinner å engasjere seg i politikken. Dette er selvfølgelig en generalisering, du vil alltid finne unntak, men jeg tror det likevel er viktig å snakke om de overordnede strukturene som ligger der.

Les også: – I dag hadde jeg anmeldt ham (Dagsavisen+)

Ikke bare symboleffekt

Kaski viser til at det er rettet fokus mot netthets mot lokalpolitikere, som særlig rammer kvinner.

– Jeg tror ikke at vi skal legge all skylda på netthetsen, men at dette også har sammenheng med det generelle debattklimaet. Det må vi som politikere også ta ansvar for, og bidra til mindre polariserende debattklima. Der mener jeg at det er en kjønnsdimensjon som er relevant, sier hun.

– Hvem i den norske politiske debatten er det dere snakker om her?

Eidsvoll svarer: – Jeg har ikke noe behov for å nevne noen menn jeg vil ha ut av politikken, sier hun, og fortsetter:

– Men nå står vi overfor et nestledervalg i SV der vi skal prioritere hvordan partiledelsen vår skal se ut. I dag har vi en mannlig partisekretær og mannlig partileder. Da mener jeg at partiet trenger to kvinnelige nestledere. Og nettopp den politiske situasjonen vi har sett det siste året, med veldig mye fokus på menn i toppolitikken, metoo, og i tillegg en politisk debatt som oppleves av mange som stadig mer polarisert, så mener jeg det er viktigere enn noen gang at SV sørger for noen inn i partiledelsen som er opptatt av likestilling og feminisme, og at vi tar det som et aktivt valg når vi nå skal velge nestleder.

– Er det viktig symbolsk for SV at partiet velger en ny, kvinnelig nestleder?

– Ja, absolutt. Det er like viktig symbolsk som at når vi velger toppkandidater på listene våre så må vi sørge for at det er like mange kvinner og menn. Jeg er ikke fornøyd med den jobben som SV har gjort til nå. Vi har en jobb å gjøre fremdeles med i større grad å løfte fram kvinner. På lista i Oslo SV har vi kjønnsbalanse. Det har en symboleffekt, men også en praktisk effekt, sier Eidsvoll.

Kaski følger opp:

– Jeg skal heller ikke si noe om menn som bør ut. Men jeg tenker at det siste året viser at alle politiske partier må gjøre noe både med sin egen kultur, og være klare på at vi ikke er ferdige med arbeidet. Det er viktig at ikke metoo bare blir en greie som vi gikk gjennom, og som vi nå er ferdige med. Men at det blir en reell kulturendring som handler om mer enn bare akkurat de mest tydelige og grove eksemplene på seksuell trakassering. Fordi dette henger også sammen med den overordnede partikulturen.

– Snakker du nå om kulturen i det politiske miljøet, eller snakker du om kultur i hvert enkelt parti?

– Nei, det er en kultur i hvert enkelt parti, og det må hvert parti jobbe med. Jeg synes ikke, ut fra de siste ukers medieutspill, at den jobben tas på alvor i hvert parti. Også i eget parti mener jeg at vi er langt unna å være ferdig med det, sier Kaski.