Innenriks

60 år siden det skulle være slutt på at kvinner fikk lavere lønn enn menn

I 1959 ble det bestemt at kvinner ikke lenger skulle ha lavere lønn enn menn. Historiker ser fortsatt spor av industrisamfunnet i dagens lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Bilde 1 av 3

I år er det 60 år siden Norge ratifiserte konvensjonen om likelønn. FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, hadde vedtatt konvensjonen allerede i 1951.

– Et viktig prinsipp ble slått fast, sier professor emeritus og historiker Inger Bjørnhaug ved Høgskolen i Innlandet.

Fram til dette hadde det vært egne tariffer for kvinner i industrien. Det eksisterte altså en manns- og en kvinnelønn for samme arbeid.

– Etter ratifiseringen av likelønnsavtalen ble det slutt på dette. Spørsmålet var hvordan en skulle lage egne lønnssatser og implementere dem, sier Bjørnhaug.

– LO sov i timen

Løsningen ble å vurdere hvor krevende arbeidsoperasjonene var, hvor viktige de var og hvor store anstrengelser de krevde av den enkelte, forteller hun.

– Så skulle en rangere arbeidsoppgavene i forskjellige lønnsgrupper etter dette, forklarer Bjørnhaug.

– De fagforbundene som organiserte mange kvinner, var klar over at hvis dette skulle hjelpe på kvinnelønningene, måtte det skje etter objektive vurderinger og ikke etter tradisjonelt skjønn, som ville sette alt menn gjorde høyere. LO sov nok i timen her, sier Bjørnhaug, som har skrevet et av bindene om LOs historie som kom ut i 2009.

Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) var prinsipielt imot likelønn, men måtte bidra siden dette var vedtatt, forteller Bjørnhaug.

– NAF sa at jobbene kvinner gjorde, skulle settes lavest. Mye av grupperingen ble dermed likevel satt etter skjønn, og slik kom kvinner langt ned lønnsmessig. I LOs ledelse var de fornøyde med å få slått fast det prinsipielle og ikke så opptatt av hva det betydde i praksis.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hensynet til familie

– Hvorfor syntes man det var greit at kvinner fikk mindre betalt enn menn?

– Det satt igjen en forutsetning om at gifte kvinner ikke hadde lønnsarbeid og at dette bare var snakk om en periode for unge kvinner. Norsk Arbeidsgiverforening snakket om det de kalte minusfaktorene ved kvinners arbeidskraft – at de hadde mindre erfaring og ofte jobbet kortere av hensyn til familie. Det mente de måtte føre til at alle kvinner ble lønnet lavere enn menn.

Selv om konvensjonen betydde en del – i form av at kvinnetariffene tok slutt og en del kvinner fikk høyere lønn – var det fortsatt et stykke igjen, fastslår historikeren.

– Gapet mellom kvinners og menns lønn ble gradvis mindre, og det var det blitt før ratifiseringen også, sier Bjørnhaug.

I de første årene etter 1945 prioriterte nemlig LO lavlønnsgruppene i lønnsoppgjørene. Det bidro til at gjennomsnittlig timelønn for kvinner økte fra 58 prosent av mennenes i 1939 til 67,2 prosent av mennenes i 1956, skriver Bjørnhaug i sitt bind av LO-historien.

– Etter hvert kom det også flere kvinner inn i fagbevegelsen. Det gamle familiemønsteret forsvant ut fra tenkningen. Det skjedde en gradvis prosess – som ikke alle er enige om at er fullført, sier hun.

Les også: I disse yrkene er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn størst

Hvem produserer verdier?

I forkant av årets lønnsforhandlinger har LO uttrykt frykt for at mannsdominerte grupper i toppen skal rykke fra lønnsmessig når Norge går inn i oppgangstider. Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO har sagt i Dagens Næringsliv at det er fare for at menn igjen får spesielt store tillegg når rommet for lønnsvekst er høyere.

– I noen områder med mange menn utnyttes oppgangstider til store individuelle tillegg, mens yrker med mange kvinner ikke får det samme, sa Bjørnstad.

I dag tjener en kvinne 87,1 kroner per hundrelapp en mann tjener, viser en utregning FriFagbevegelse har gjort, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå der både heltids- og deltidsstillinger er inkludert.

– Det er alltid et spørsmål hva som ligger bak tallene. For eksempel arbeider flere kvinner enn menn deltid. Men jeg tror fortsatt at kjønn er et poeng. Vi ser fremdeles spor av industrisamfunnet, sier Inger Bjørnhaug.

– Hva er det å produsere verdier? Hvis du sammenligner en tilsvarende utdanning innen sosial- og helsefag og tekniske fag, verdsettes de tekniske fagene høyere i lønn. Det synes jeg er et viktig poeng som understreker at vi fortsatt henger igjen i industrisamfunnet, sier Bjørnhaug.

Les også: Fra denne datoen jobber kvinner «gratis» resten av året

Mer fra Dagsavisen