Innenriks

KrF-statsråd vil gå først i homokampen

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) vil gå først i kampen mot diskriminering internasjonalt. Kanskje vil han også gå foran i Pride.

Dag-Inge Ulstein er KrFs «røde» mann i den blå regjeringen. Han har 38 milliarder kroner på bistandsbudsjettet og en omfattende Norad-reform å hanskes med.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har hendene fulle, drøye tre uker inn i jobben som utviklingsminister. Han har rundt 38 milliarder kroner på budsjettet, en regjeringsplattform full av internasjonale og tidvis motstridende ambisjoner, og en uferdig og omstridt reform i fanget.

– Har du blitt varm i trøya?

– Nei. Jeg er mest svett.

Ulstein, som til tross for et internasjonalt engasjement og et og annet prosjekt opp gjennom, legger ikke skjul på at han er ganske ny i bistandsfaget. Han har rukket å besøke Etiopia (som fikk 496,7 millioner kroner i bistand fra Norge i 2017), og er snart på vei mot Myanmar (som mottok 251 millioner kroner i 2017). Men hva er han mest opptatt av?

– Vi skal ha oppmerksomheten vår mot de minst utviklede landene, 33 av de 47 landene ligger sør for Sahara, sier Ulstein.

– Det inkluderer også de mest sårbare gruppene, altså minoriteter. Det er utrolig viktig å holde fortsatt oppmerksomhet på jenter i utdanning og helse, religiøse og seksuelle minoriteter, og personer med funksjonsnedsettelse, sier Ulstein.

Han har jakkemerke med symbolet til FNs bærekraftsmål, og siterer et av prinsippene:

– Leave no one behind. Det kjenner jeg på.

Les også: Øker UD, krymper Norad

Fortsatt diskriminering

Ulstein understreker at han vil prioritere kampen mot diskriminering av homofile høyt. I 73 land er det fortsatt lover mot homofili, og i åtte land kan det gi dødsstraff.

– Skal du delta i Pride?

– For meg er det sånn at vi må kunne gå fremst i køen for å kjempe for rettighetene til LHBTQ (lesbiske, homofile, bifile, trans- og queerpersoner, journ. anm.). Det er virkelig viktig for meg å stå i den kampen og ta den med meg når jeg er ute. Det er altfor mange historier om trakassering og mobbing også her hjemme. Og det er enda verre mange andre steder. Det er en selvfølge at dette skal være en av de viktige kampene jeg skal stå i.

– Norad planlegger en egen Pride-flåte. Kan de regne med deg?

– Jeg skal snakke med dem. Hvis jeg finner rom for det i kalenderen, er det ikke sånn at jeg ikke vil stå opp for de rettighetene sammen med Norad. Det er ingen tvil om at dette er noe som står høyt på agendaen her, og at når vi snakker om de mest sårbare gruppene, så er religiøse og seksuelle minoriteter en viktig del av det arbeidet.

Som byråd i Bergen åpnet Ulstein regnbuedagene. Men han ønsker seg mer nyanser og rom i debatten. Det vakte oppsikt at KrFs nestleder og Kjell Ingolf Ropstad slett ikke vil gå i Pride, og at likestillingsansvaret ble flyttet fra hans departement til Kulturdepartementet.

– Jeg skjønner at ikke alle er komfortable med å gå først i Pride. Det må være lov å tenke at det er krevende, sier Ulstein.

Han kom inn i regjering etter lange forhandlinger om abortrettigheter og et omstridt kompromiss som strammer inn mulighetene for kvinner som er gravide med flerlinger, til å ta abort før 12. uke. Norge er en del av en internasjonal trend, der abortrettigheter er under press. Samtidig har Norge i mange år gått i bresjen for nettopp å fremme seksuelle og reproduktive rettigheter internasjonalt og gjennom utviklingsarbeidet.

– Kan Norges troverdighet internasjonalt bli svekket av KrFs abortkompromiss i regjering?

– Det som er målet over alt er jo at en ønsker å få ned de tallene. Så kan andre få fortelle bakgrunnen for andre departementer sine felt.

Les også: Ropstad gjør abortretrett 

Reform i det blå

Ulstein tok over statsrådsposten midt i en omfattende og omstridt reform av norsk bistand, der et av forslagene er å legge ned Norad, direktoratet som kvalitetssikrer norsk bistand. Det har skapt uro både i Norad og på Stortinget, der flere frykter svekket bistand.

Ulstein kan ikke love noe som helst, annet enn at det er høyt på agendaen. I direktoratet melder fagforeningene om at flinke folk nå søker seg ut og vekk på grunn av usikkerheten.

– Jeg forstår at det er stor utålmodighet. Det viktigste for meg er hvordan kan vi best mulig kan ta vare på kompetansen. Det er ved å holde på den at vi kan ha best mulig utviklingspolitikk.

Han ønsker seg mer offentlig og politisk debatt rundt norsk utviklingspolitikks framtid.

– Jeg håper på mer engasjement, spørsmål og debatt både i Stortinget og i media.

– Ligger avgjørelsen om Norads framtid hos deg?

– Ja. Dette er noe av det som står aller øverst på dagsordenen min. Jeg vil si det er noe vi må finne ut av sammen. Derfor hadde jeg allerede første uka på jobb møte med Norad, jeg har møtte arbeidstakerorganisasjonene både der og her på huset og jeg har møtt arbeidsgrupper og organisasjoner som har jobbet tett med denne saken.

Les også: Norad-ansatte: – Vi har ikke blitt hørt