Innenriks

Frykt kan gi høyrebølge

Når følelsen av frykt dukker opp, reagerer hjernen med å velge konservativt. I land så ulike som Norge, USA, Tyrkia og Afghanistan.

«Et verdensbilde bryter sammen»

(Morgenbladet, desember 2015)

«Hemmelig UD-notat om flyktningkrisen: Strømmen vil ikke stoppe»

(VG, juni 2016)

«– Verden er blitt farligere de siste årene»

(Aftenposten, desember 2017)

«Tror 2016 blir enda mer urolig – Mer krig, terror og flyktninger»

(Dagsavisen, desember 2015)

Slike overskrifter kan gi følelse av frykt. Det igjen kan gjøre at hjernen reagerer konservativt, sier psykolog Jonas R. Kunst, postdoktor ved Universitetet i Oslo og Yale University.

Sammenhengen mellom frykt og konservatisme gjelder på tvers av land og i helt ulike kulturer.

Forskning gjort på dette av Milan Obaidi, Jonas Kunst og kolleger i land og kulturer så forskjellige som den norske, svenske, tyrkiske og afghanske viser lignende resultater: At det som oppfattes som trusler mot ens gruppe, gjør at folk støtter mer ekstreme ideologier som ofte samsvarer med høyrevingsideologi, sier Kunst.

Han skiller mellom det han kaller «realistiske trusler», som frykt for at det blir hardere kamp om arbeidsplasser, misbruk av velferdsstaten og mer usikkerhet i samfunnet, og det han kaller «symbolske trusler», som er mer verdibaserte: frykt for at innvandring vil endre eller undergrave majoritetens kultur og følelser av at normer og verdier er truet.

Det er den siste typen trussel – altså verdibaserte – som ofte gir størst utslag på ekstreme og ofte konservative holdninger og atferd, påpeker Kunst.

– Dette fant vi selv i Afghanistan, som jo har opplevd voldelig okkupasjon utenfra. Likevel var det kulturelle trusler, som at det var for mye vestlig påvirkning, som ble tatt mest alvorlig, sier Kunst.

Begge disse faktorene, både opplevelsen av realistiske og symbolske trusler, er kjent for å føre til mer konservativt tankegods, mer fremmedfrykt og ønske om mindre immigrasjon.

Les også: Dette må du følge med på i 2019

Sterk identitet gir frykt

Han har selv forsket på demografiske endringer og har funnet lignende resultater i både USA og Norge, sammen med professor Jennifer Richeson ved Yale University:

Hvis majoritetsbefolkninger opplever seg truet av økt immigrasjon og muligheten til å bli en «minoritet i eget land», så blir de mer politisk konservative. Når personer føler seg truet av såkalte utgrupper og føler at innvandrere truer deres kultur eller sikkerhet, så støtter de i større grad høyreideologi og holdninger og atferd som er assosiert med denne.

– Dette er robuste funn, og det er mye forskning på det: Når folk føler seg truet av utgrupper, stimulerer det en mer konservativ tankegang, sier Kunst.

– Hvorfor er det slik?

– Det er jo et ønske om å minimere noe en opplever som en fare eller trussel. Hvis en føler seg truet av nye kulturer som kommer til landet, kan man minske denne ved å minimere innvandring. Da er det konservativ politikk som vil gagne dette ønsket.

Mye avhenger også av hvordan «de andre» blir framstilt, påpeker han.

Les også: Strand, Tusvik, Ulstein og co. om 2018: – Et kronisk norsk år (DA+)

Framstilling teller

Blir folk fortalt at det kommer horder av ukjente som neppe vil tilpasse seg, fører dette til frykt. Det handler også om hvordan endringene blir presentert. Måten slike saker blir framstilt på kan også påvirke hvordan folk oppfatter for eksempel innvandring som en trussel, påpeker Kunst.

– Betyr det at for eksempel all oppmerksomheten rundt flyktningkrisen i 2015 kan ses i sammenheng med økt høyrepopulisme?

– Ja, det tror jeg vi absolutt kan si. Det har vært store demografiske forandringer de siste fem årene som har påvirket vestlige samfunn enormt. Det er påfallende at samtidig som dette skjer, så øker oppslutningen om høyrepartier i nesten alle land, sier Kunst.

Frykt henger sammen med konservativ tankegang på flere områder, ikke bare når det gjelder demografi. Også i land der det er mye sykdom, er det høyere andel som stemmer til høyre enn i «friskere» land.

– Dette er også relatert til fordommer til andre grupper. Det kan virke overraskende, men psykologisk er det ofte ikke så stor overgang fra å være redd for å ta på ting på bussen til å være redd for å gi en person fra en annen kultur hånden. Det er knyttet til samme type frykt, sier Kunst.

– Har alle mennesker tilbøyelighet til dette?

– Våre forsøk er situasjonsbetinget, men det er selvfølgelig en del personlighetsegenskaper som spiller inn. Jo større grad du identifiserer deg med en gruppe, jo større er følelsen av å bli truet.

Kunst påpeker at truslene de har forsket på, er opplevde trusler. De har ikke tatt stilling til om truslene er reelle eller ikke.

– Dette er opplevde trusler, det er altså subjektivt. En kan oppleve trusler som ikke er der. Samtidig er det også mulig å ikke oppleve trusler til tross for at de faktisk er der. På dette punktet vil høyre- og venstrepolitikere ofte være uenige. Det vi ser, er at hvis en person bryr seg mye om egen gruppe, har en sterk gruppeidentitet og legger stor vekt på egen kultur, har de større sannsynlighet for å oppleve trusler.

Mer fra Dagsavisen