Innenriks

Norsk rapport: Overgang fra kjøtt til vegetabilsk mat blant hovedtiltakene for utslippsreduksjon

Teknisk arbeidsgruppe på jordbruk og klima har nylig publisert en rapport om utslipp i landbruket hvor de blant annet presenterer tiltak for utslippsreduksjoner. Et av de viktigste tiltakene som presenteres er overgang fra kjøtt til vegetabilsk mat.

Det er beregnet at klimagassutslippene kan reduseres som følge av en overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk i henhold til kostholdsrådene.

Blant de som har jobbet i den tekniske arbeidsgruppen har vært Line Meinert Rød, seniorrådgiver i Landbruks- og matdepartementet.

Tiltaket med å redusere kjøttforbruket har potensielt størst positivt utslag på klimautslippene, ettersom det reduserer etterspørselen etter kjøtt. Men det er helt avhengig av at forbrukerne faktisk kutter kjøttforbruket sitt, spesielt rødt kjøtt, sier Rød og vektlegger at det er en stor usikkerhet i tallet gruppen har kommet frem til.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bakgrunn for rapporten:

*I møte med jordbruksorganisasjonene den 30. november 2016 inviterte statsministeren jordbruksorganisasjonene til å inngå en frivillig avtale om utslippsreduksjoner.

*Utgangspunktet for forhandlingene er at klimagassutslippene skal reduseres med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter til sammen i perioden 2021 – 2030 i forhold til et omforent beregningsgrunnlag.

*Avtalen må være på plass innen 1. april 2019.

*Jordbrukets organisasjoner og staten ble enige om å nedsette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe. Gruppa skulle utforme grunnlaget for et skyggeregnskap. Med skyggeregnskap menes et regnskap for jordbrukets samlede bidrag til klimagassreduksjoner, utover det som inngår i det offisielle utslippsregnskapet for jordbrukssektoren. Skyggeregnskapet skal også gi en oversikt over tiltak i jordbrukssektoren med utslippsreduksjoner som kan bidra til å oppnå reduksjonsforpliktelsen. Skyggeregnskapet vil danne grunnlaget for den gjensidige avtalen om utslippsreduksjoner.

*Tiltakene som presenteres gjelder både gårdsnivå og atferdsendringer hos befolkningen som gir reduksjon i jordbruket som en indirekte effekt.

*Den tekniske arbeidsgruppen har bestått av personer fra Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og en felles representant for jordbruksorganisasjonene. Leder for prosjektet er Kristin Orlund fra Landbruks- og matdepartementet.

Kilde: RAPPORT FRA TEKNISK ARBEIDSGRUPPE – JORDBRUK OG KLIMA 10.12.18. 

 – Burde kutte kjøttforbuket ytterligere

Siri Martinsen, veterinær og leder for dyrerettighetsorganisasjonen NOAH, ser positivt på at flere instanser kommer på banen med budskapet om å redusere kjøttforbruket med hensyn til miljøet.

Rapporten er veldig tydelig på hvilket tiltak som har størst effekt på klimautslippene, nemlig kutt i kjøttforbruket. Dette støttes av kostholdsrådene fra helsemyndighetene. Det er klart at det er positivt å kutte ned på kjøttforbruket ytterligere både for helsen, miljøet og dyrene. Dette er i tråd med tidligere råd fra Miljødirektoratet, FN og ulike solide miljørapporter fra de siste årene, forteller Martinsen.

Hun er fornøyd med at kjøttindustrien blir satt på agendaen.

Reduksjon i kjøttforbuket bidrar enormt til å redusere de dramatiske klimautslippene og bruken av landareal som går til kjøttproduksjon – som igjen sørger for et massivt tap av biologisk mangfold av både planter og dyr.

###

Leder i NOAH, Siri Martinsen. Foto: Bente Isefjær / NOAH

Les også: – Det rokker ved veldig sterke tradisjoner hos mange nordmenn når man ikke spiser kjøtt i jula

– Udemokratisk 

Martinsen forteller at det er bra at norske rapporter begynner å sette fokus på problematikken, men vektlegger at politikken må følge etter.

Landbruket kan ikke fredes fra miljøtiltak. Det er kritikkverdig at landbruksorganisasjonene sitter alene med myndighetene i dette arbeidet. Vi ser dessverre at flere landbruksorganisasjoner jobber for å øke kjøttproduksjonen til tross for miljøkonsekvensene. Det er udemokratisk, siden dette gjelder hele befolkningen og ikke minst naturen og andre arter. Miljøorganisasjoner og andre interessegrupper bør få være med å si sin mening, forteller Martinsen.

– Hva tenker du om kritikken fra dyrerettighetsorganisasjonen?

– Det er viktig å poengtere at dette er en ren teknisk rapport med bakgrunn i en avtale mellom staten og landbruksorganisasjonene. Dette går ut på hva landbruket selv kan gjøre for å redusere sine utslipp fra egen produksjon, sier Line Meinert Rød.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer fra Dagsavisen