– Vi pleier å si at framtida fremdeles er langt større enn fortida. Dette kommer til å bli en like stor endring som internett var i sin tid. Det er jeg ganske sikker på, sier Kjetil Kjernsmo.
Sammen med grunnleggeren av world wide web, briten Tim Berners-Lee, forsøker han og en håndfull eksperter å fikse internett. Det er ingen liten oppgave. Men Kjernsmo mener bestemt at det går an.
– Dette kommer til å endre hvordan vi bruker veven, sier Kjernsmo til Dagsavisen.
Les også: Forfatter Jarett Kobek: – Nå hater alle internett
Mer kontroll
De skal gjøre internett til et bedre sted å være. Det gjør de ved å utvikle et tillegg til veven som vi kjenner den i dag. De kaller prosjektet «Solid», og hovedpoenget er at vi alle skal kunne eie våre egne data og bestemme hvem som skal få tilgang til dem. Alle skal kunne få et sted vi kan oppbevare dataene (en «pod»), og et system der du kan dele dem, uten at store selskaper tar eierskap over handlelista, feriebildene eller treningsplanen din. Slik er det ikke i dag, til tross for noe økt oppmerksomhet rundt personlige data.
– De store teknologiselskapene vet alt om deg, sier Kjernsmo.
Alt skal bli annerledes med det «nye» veven. De tenker stort. Kjernsmo tror dette vil gi like store samfunnsendringer som internett har gjort. Han beskriver det som et tillegg til dagens vev.
Forbedringer blir trolig tatt godt imot. For det mangler ikke på kritiske røster om internett og sosiale medier i disse dager. Det kommer regelmessig rapporter om hvordan russiske myndigheter bruker sosiale medier for å påvirke demokratiske prosesser.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Falske nyheter
I Myanmar har falske nyheter og hatytringer spredt på Facebook og WhatsApp nøret opp under hatet mot den forfulgte folkegruppen rohingyaene. Nylig kom boka «Internett er trasig» ut i Sverige. Jakob Kobetts «Jeg hater internett» er oversatt til et titalls språk. Barack Obamas tidligere rådgiver Cass Sunstein har gitt ut «#Republikk: Et splittet demokrati i de sosiale mediers tid». Professor Siva Vaidhyanathan ved University of Virginia ga nylig ut «Anti Social Media», om demokratiets krise i sosiale mediers tid. Og så videre.
Den offentlige debatten preges av tillitskrise, falske nyheter-krise, netthets, trakassering og propaganda. Vi er limt til telefonene våre der apper slåss om oppmerksomheten vår (denne journalisten har sjekket siste Facebook-oppdateringer et dusin ganger innen saken ble ferdig). Internett får skylden for mye av dette. Hvor gikk det galt?
For Kjetil Kjernsmo handler det først og fremst om monopoler og personlige data: Det er noen få mektige selskaper som dominerer nettet. Og de driver etter en forretningsmodell som går ut på å samle så mye som mulig personlig data fra brukerne.
Les også: Tidligere Google-ansatt advarer: – Klikkjag truer demokratiet
Hindrer innovasjon
Det er ikke lenge siden sosiale medier ble omtalt i langt mer positive ordelag. Verdensveven var et sted der alle snakket til alle. I 2011 fikk protestene i Egypt tilnavnet «Twitter-revolusjonen». Demokratiet skulle nå alle. Slik gikk det ikke. I Kina sensurerer myndighetene hardt. I Egypt tok det autoritære muslimske brorskapet over. Internett gikk fra å være en demokratisk tumleplass til å bli dominert og styrt av noen få store selskaper. Facebook, som har over 2,3 milliarder aktive brukere, eier også verdens mest brukte meldingstjeneste WhatsApp og bildedelingstjenesten Instagram. Giganten Google, som også eier YouTube, dominerer søk i hele den vestlige verden (hver dag gjøres det 3,5 milliarder Google-søk), mens Amazon-grunnlegger Jeff Bezos har blitt verdens rikeste mann.
Det er i praksis de få store som styrer nettet i dag, sier Kjernsmo.
– Det gjør det udemokratisk og lukket. Ikke minst hindrer den høye markedskonsentrasjonen innovasjon, sier Kjernsmo.
Les også: Yngve Hågensen fikk tidenes julegave av barnehjemsbestyreren (Dagsavisen+)
De store blir større
– Det blir en slags winner takes-all-effekt. De som er store, blir større, mens alle andre blir tapere. Innovatører vil alltid møte en vegg av store selskaper, de stenger oss inne i deres system, sier Kjernsmo.
Siden juni i år har han jobbet sammen sir Tim Berners-Lee, mest kjent for å være grunnleggeren av verdensveven. Sir Berners-Lee har lenge uttrykt bekymring for utviklingen av sin egen oppfinnelse. Rundt fire milliarder av verdens nesten sju milliarder mennesker er koblet på internett. Det har utallige fordeler. Men strømmen av desinformasjon, netthets og manipulering bekymrer grunnleggeren dypt. «Veven feilet, og i stedet for å tjene menneskeheten har den feilet flere steder», sier Berners-Lee i et intervju med magasinet Vanity Fair. Han trekker fram tre hovedproblemer med internett: 1) Vi har mistet kontrollen over våre personlige data. 2) Det er for lett å spre desinformasjon på nett. 3) Politisk reklame på nett må være transparent og må forstås bedre.
Kjetil Kjernsmo er enig. Han har likevel stor tro på at de skal klare å rette opp det som har gått galt med verdensveven, og tror det begynner med første punkt: våre personlige data. Neste år fyller veven 30 år. Det er en perfekt tid å fikse det på, sier Kjernsmo.
– At ting kan gå litt over styr i 20-årene, kan de fleste kjenne seg igjen i. Men nå er det på tide å ta grep, sier Kjernsmo.
Les også: Facebook-avhengiget Ligner annen avhengighet