Innenriks

Advarer om at asylbarn kan bli utnyttet

Informasjonen til asylbarna må bli bedre, slår en ny rapport fast. I takt med flere avslag øker konfliktfaren.

Utsatt Gruppe: Mindreårige asylsøkere sliter i Norge, spesielt etter avslag på søknaden eller vedtak om midlertidig opphold. De er helt avhengige av voksne de kan stole på. FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Høyre-toppen Svein Ludvigsen, tidligere fiskeriminister og fylkesmann, er tiltalt for å ha utnyttet sin stilling til å skaffe seg seksuelle tjenester fra unge asylsøkere. Ludvigsen-saken er enestående, men viser også et større problem:

Enslige, mindreårige asylsøkere er i en sårbar situasjon i Norge. De stoler ikke på informasjonen fra det offentlige og vet for lite om sin egen skjebne, hevder en ny rapport.

– Enkle offer for utnytting

Undersøkelsen «Informasjon, mening og mestring hos enslige mindreårige asylsøkere i Norge» er gjennomført av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Rapporten slår fast at psykiske problemer og depresjon er utbredt blant unge asylsøkere, kombinert med angst, redsel og engstelse. Ungdommer med avslagsvedtak eller midlertidig oppholdstillatelse har økt fare for selvskading og selvmord, og konfliktgraden på mottak øker i tak med økt bruk av avslag og midlertidig oppholdstillatelse.

Ungdommene har liten tillit til asylmyndigheten og opplever «returrelatert informasjon som lite troverdig og relevant». Denne mistilliten til systemet gjør at de velger bort formell informasjon til fordel for uformell informasjon.

I en slik sårbar situasjon kan unge asylsøkere lett bli utsatt for ulike former for utnyttelse, slår NOAS fast. De blir svært avhengige av kontaktpersonene som samfunnet skaffer dem.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Strengt regelverk

Det er et mål at disse kontaktpersonene skal opptre likt over hele landet. Eldbjørg Sande, avdelingsdirektør for vergemålsavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, har «et særskilt ansvar» for å veilede andre fylkesmenn om reglene for representantordningen. «Representant» er en offentlig oppnevnt voksenperson for enslige, mindreårige asylsøkere. Ved oppholdstillatelse vil barnet få en verge.

Sande mener regelverket for representantordningen i alle fall er strengt nok.

– Vi har fått en del kritikk for at vi er for strenge, sier Sande.

Vil ha tydelige grenser

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utarbeidet en veileder for å sikre en god rolleforståelse og en avklaring av vergenes oppgaver, som skal lanseres trinnvis det neste året. Første del ble offentliggjort tidligere i høst, og skapte debatt.

Vergeforeningen mente veilederen forbød vergen å gi en klem, å holde asylsøkeren i hånden, å ta med barnet ut av mottaket på kafébesøk og å være tilgjengelig for samtaler og vennskap på sosiale medier.

– Det ble nok litt misforstått. Det er ikke snakk om et klemmeforbud. Vi ønsker at vergene skal være seg bevisst sin rolle og at grensene skal være tydelige. Det er ikke en verges rolle å ta initiativ til fysisk kontakt, sier Sande.

Brudd på regelverket kan innebære at fylkesmannen tilbakekaller retten til å være verge. Det har skjedd om lag ti ganger i Oslo og Akershus de siste årene, opplyser Sande.

Kommentar: «Beskrivelsene i tiltalen mot Svein Ludvigsen gjør fysisk vondt å lese.» (Hege Ulstein)

– Sårbar gruppe

Hun understreker at det ikke er snakk om overtramp av seksuell art, men at vergene og representantene har opptrådt «på en lite hensiktsmessig måte», som å representere asylsøkeren på en mindre heldig måte overfor offentlige institusjoner eller å fatte beslutninger i strid med barnets interesser.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har per i dag i overkant av 100 verger på lista.

– Flere områder av veilederen vil bli sendt ut til resten av fylkesmennene i tida framover. Det er viktig for oss at alle som er involvert i dette arbeidet, er klar over hvor sårbare disse barna er, sier Eldbjørg Sande.