Skal ikke påvirke mediedekningen av migrasjon

– Når Norge slutter seg til FNs migrasjonsplattform, innebærer ikke det at det blir gjort endringer i norske lover og regler. Det gjelder naturligvis for reglene for ytrings- og pressefrihet på samme måte som de andre områdene plattformen omfatter, skriver statsråden med ansvar for mediene i et skriftlig svar etter at Dagsavisen har bedt om et intervju.

Grande påpeker at erklæringen ikke er juridisk bindende, og hun framhever i tillegg at hvert enkelt land har selvstendig rett til å fastsette sin innvandringspolitikk og sine egne regler.

LES OGSÅ: FNs omstridte migrasjonserklæring ber regjeringen om å påvirke mediene for å «forme oppfatningen av migrasjon»

– Åpenbart problematisk

Torsdag omtalte Dagsavisen FNs globale migrasjonserklæring, som den norske regjeringen har varslet at den vil undertegne.

Frp tar dissens i saken med påstand om at erklæringen kan føre til en liberalisering av innvandringspolitikken. Det avvises av Høyre og Venstre.

En lang rekke land har vendt ryggen til den omstridte erklæringen, som blant annet ber regjeringen om å påvirke mediene for å «forme oppfatningen av migrasjon».

Det innebærer blant annet at norske myndigheter bes om å fremme uavhengig og objektiv journalistikk av en viss kvalitet, utdanne pressen i riktig ordbruk om migrasjon, støtte journalistikk av en viss etisk standard og kutte støtte til mediekanaler som «systematisk fremmer intoleranse, fremmedfrykt, rasisme og andre former for diskriminering mot migranter».

– Dette er helt åpenbart problematiske formuleringer. Så er det helt avgjørende at dette ikke er et juridisk bindende dokument, og vi må selvfølgelig forutsette at norske myndigheter ikke tar dette bokstavelig, sa assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun K. Nybø, til Dagsavisen torsdag.

LES OGSÅ: Slik fremstiller regjeringen migrasjonserklæringen og de norske forhandlingene

– Skal ikke påvirke

– Norsk mediepolitikk går ikke ut på å regulere eller påvirke hvordan mediene skal omtale konkrete saker eller spørsmål, men å legge til rette for en infrastruktur som på best mulig måte ivaretar mediemangfold, meningsbrytning og uavhengighet av fra myndighetene. Dette har vært et grunnleggende premiss for mediepolitikken siden mediestøtten ble etablert for 50 år siden. Statens ansvar for en velfungerende offentlighet er nå nedfelt i Grunnlovens paragraf 100, skriver Grande i sitt svar.

– For norske myndigheter er det slik at vår rolle er å fremme mål om uavhengighet og kvalitet i mediene gjennom indirekte virkemidler – som generell lovgivning, produksjonstilskudd og momsfritak – nettopp av hensyn til pressens uavhengighet. Slik vil det også være etter at vi har sluttet oss til FNs migrasjonsplattform. Samtidig er det vårt ansvar som politikere å opptre på en måte der vi bidrar til en opplyst debatt der grupper ikke stigmatiseres.