Innenriks

Derfor vil de ikke endre abortloven

I morgen er det ventet at tusenvis av kvinner og menn samles for å protestere mot endringer i abortloven. Vi har spurt et knippe kvinnelige samfunnsdebattanter om de skal delta og hvorfor.

Bilde 1 av 7

Drøyt fire år etter rekordoppmøtet i 8. mars-toget i 2014 er det duket for nok en stordemonstrasjon med abort som tema. Denne gangen er det ikke reservasjonsretten, men endringen av paragraf 2c i abortloven som vekker harme.

Abortdebatten tok for alvor fyr etter at KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad utfordret Høyre-leder og statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre på å fjerne paragraf 2c i abortloven. Denne paragrafen åpner for abort etter 12. uke hvis «det er stor fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom». Solberg svarte at hun var klar til å gi KrF støtte til et forbud mot såkalt tvillingabort og stilte seg åpen for endringer i den omstridte bestemmelsen i abortloven. Både Venstre-leder Trine Skei Grande og Frp-leder Siv Jensen har imidlertid vist uvilje mot å forhandle om abortloven.

Les også: Tror ikke på Ernas abortsvar

Demonstrasjonene skal foregå over hele landet, og arrangørene forventer et oppmøte på over 10.000 mennesker på landsbasis, 6.000 bare i hovedstaden.

Ida Jackson.

                                                                               Foto: Mimsy Møller

Ida Jackson, forfatter og skribent.

1. Skal du gå i demonstrasjonstog på lørdag?

– Jeg er med i sjel og ånd. Jeg har en toåring hjemme, og selv om jeg har sett disse bildene fra 1970-tallet av mødre med barnevogn som er ute og protesterer, så har jeg ikke knekt demonstrasjonskoden med en unge på slep ennå. Men jeg har skrevet en kronikk i Dagbladet, så det tenker jeg får holde.

2. Hvorfor er dette en viktig sak?

– Ett av slagordene er «Ikke rør abortloven». Jeg vil gå litt mer radikalt til verks og svare på angrepet på abortloven med å legge ned abortnemnda, som jeg mener er en kvinnediskriminerende overlevning fra fortida. Det å sette barn til verden, er noe kvinner gjør med kroppen sin som innsats, og da er det vi som må bestemme alt, inkludert alt som handler om liv og død. Den som har babyen i kroppen, vet alltid best. Alle forsøk på å legge til flere reguleringer, eksperter og hindringer, bidrar bare til å innskrenke selvråderetten til noen som i utgangspunktet befinner seg i en sårbar livssituasjon.

3. Bør vi hegne om abortloven slik den er, og i så fall hvorfor?

– Jeg vil ikke hegne om abortloven som den er, men utvide den. Vi skal i hvert fall ikke stramme den inn.

Marta Breen

                                                                                Foto: Hilde Unosen

Marta Breen, forfatter og journalist.

1. Skal du gå i demonstrasjonstog på lørdag?

– Jeg skulle gjerne gått i toget, men jeg reiser til Brasil for å snakke om likestillingsspørsmål i tre ulike byer der. Jeg sitter faktisk og forbereder meg på samme type problematikk nå. I Brasil har de nemlig valgt en president som er som Trump og Erdogan i én person.

2. Hvorfor er dette en viktig sak?

– «Kvinner i kamp»-boka vår handler mye om abort. Den blir nå utgitt i 19 land, og i en god del av disse landene er kvinners rettigheter satt under press. At vi har denne diskusjonen i Norge såpass få år etter at vi sist fylte gatene, synes jeg er flaut og et stort problem.

3. Bør vi hegne om abortloven slik den er, og i så fall hvorfor?

– Norske kvinner har jo gitt tydelig uttrykk for at de er fornøyde med abortloven og den selvbestemte retten de har kjempet fram. Så at dagens regjering nok en gang snakker om å stramme inn en lov som norske kvinner ikke ønsker å endre på, det er provoserende.

FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

                                                    Foto: Cornelius Poppe/ NTB scanpix

Guro Sibeko, forfatter og skribent.

1. Skal du gå i demonstrasjonstog på lørdag?

– Ja, selvfølgelig skal jeg det.

2. Hvorfor er dette en viktig sak?

– Fordi angrepet på abortloven er et angrep på kvinners frihet, demokratiet vårt, hvor det på ingen måte er flertall for noe slikt, og på prinsippet om at det er foreldre som skal ivareta barna sine. I så måte er det også et angrep på familien. Jeg er ikke en veldig intens familieforkjemper til vanlig, men vi som har familier finner oss ikke i at staten skal gripe inn i den på denne måten.

3. Bør vi hegne om abortloven slik den er, og i så fall hvorfor?

– Egentlig tenker jeg ikke at vi må det, jeg tenker at selvbestemmelsen burde utvides til 18 uker og at alle mulige tester burde være tilgjengelige for alle. Det er galskap å forby for eksempel blodprøver som kan gi informasjon om et foster sånn at en abort kan foretas så tidlig som mulig. Abortloven er ikke perfekt som den er, men jeg mener at den eneste som kan ta et valg på vegne av seg selv og familien sin, er kvinnen selv. Det er ingen andre som vet hva hun står i og hva slags liv barnet vil få, og det er ingen andre som elsker det potensielle barnet høyere enn moren.

Marie Simonsen

                                                                          Foto: Anniken C. Mohr 

Marie Simonsen, politisk kommentator i Dagbladet.

1. Skal du gå i demonstrasjonstog på lørdag?

– Jeg skal gå. Jeg er for så vidt ikke en toggåer, men de siste årene har jeg faktisk vært litt aktiv. Jeg har en gjeng nieser som jeg fikk til å gå i tog mot reservasjonsretten sist, og siden da har de insistert på at jeg skal gå i tog med dem. Det tar jo aldri slutt.

2. Hvorfor er dette en viktig sak?

– Jeg ser jo at det skaper et voldsomt engasjement blant de unge. De føler at noe står på spill i en sak de ikke har vokst opp med på samme måte som min generasjon, hvor dette var en reell politisk konflikt. Unge kvinner kjenner nok på to ting: at deres rettigheter er truet, og det er jo helt reelt. For det andre tror jeg de lar seg provosere av kvinnesynet denne debatten handler om – at andre skal ta valg på vegne av dem. Det er jo en slags mistillitserklæring mot kvinner, særlig når det snakkes om abort som et ledd i en slags ond plan om å sortere og at det skal stoppes ved å hindre kvinner fra å ta egne valg. De siste årene har demonstrasjonstogene bestått av en slags storkoalisjon av gamle rødstrømper som er ute og marsjerer igjen, og den yngre generasjonen. Det er jo litt rørende å se.

3. Bør vi hegne om abortloven slik den er, og i så fall hvorfor?

– Det er mye man kan gjøre bedre. Dagbladet har tidligere foreslått å utvide selvbestemmelsesretten til 18 uker og avskaffe nemndene fram til da. Diskusjonene burde heller gått i den retningen, for abortsaken handler også om hva som er riktigst – både når det gjelder kvinnene selv og det vi vet fra forskningen. Jo mer informasjon kvinner har om egen fertilitet, jo tidligere tar de abort og jo oftere unngår man senabort. Man tar i hvert fall ikke bedre valg av at andre gjør det vanskeligere for en. I Sverige er det lov å ta abort fram til 18 uker, og det har gitt færre – ikke flere – aborter. Abortene blir også tatt tidligere, de fleste før niende uke, særlig blant unge. Det er veldig positivt og noe KrF og andre partier, også på venstresiden, bør ta til seg.

Les også: Kvinneorganisasjoner venter 10.000 til abortprotest landet rundt

Mer fra Dagsavisen