– Kan tolkes som en manipulering

– Utdanningsetaten synes å ha et arbeidsmiljø det hersker mye usikkerhet rundt. Når det først skal lages en arbeidsmiljøundersøkelse er det viktig at resultatet blir så valid eller gyldig som mulig. I en slik situasjon virker det rart å gi en gruppe ansatte lønnsøkning rett i forkant, sier Stig Berge Matthiesen, professor i organisasjonspsykologi ved BI.

Han reagerer på opplysningene om at skoledirektør Astrid Søgnen personlig ga 52 ekstra lønnstrinn til 27 av sine ansatte i Utdanningsadministrasjonen (UDA) måneden før arbeidsmiljøet skulle kartlegges, slik Dagsavisen skrev i går.

– Ufornuftig

– Poenget med en kartlegging av arbeidsmiljøet er at den skal avspeile reelle og typiske arbeidsmiljøforhold i virksomheten så godt som mulig. Når man så gjør et vesentlig grep rett før undersøkelsen finner sted, kan det tolkes som et manipulativt inngrep som i sin tur kan være egnet til å påvirke resultatet, sier Berge Matthisen, som får støtte av førsteamanuensis Iver Bragelien ved NHH i Bergen.

Bragelien, som er ekspert på bruken av bonus og andre insentiver i arbeidslivet, mener det faktum at arbeidsmiljøet i Utdanningsetaten har preget den offentlige debatten i lang tid, tilsier at direktør Astrid Søgnen burde være ekstra varsom med å gi en gruppe ansatte mer lønn ved administrative vedtak:

– Det fremstår ufornuftig å gi disse tilleggene i forkant av en stor undersøkelse. En leder må alltid vurdere hva en organisasjon er forberedt på, og hvordan det lederen gjør vil bli oppfattet i en gitt situasjon. Etter alt bråket som har vært rundt etaten vil jeg si man burde være ekstra påpasselig med ikke å komme med overraskelser som kan gi negative reaksjoner, sier Bragelien.

– Effekten av denne type lønnsøkning på en organisasjon avhenger kritisk av hvordan det oppfattes av ledelse og ansatte. Timing, omfang og prosessen rundt vil være avgjørende, mener Iver Bragelien ved NHH.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Kan ikke tas lett på

Det er et synspunkt professor Stig Berge Matthiesen støtter. Han mener det ikke er tilstrekkelig at oppjusteringen er gjort i beste mening.

– I den situasjonen etaten befinner seg i burde ekstra lønnstrinn vært gitt etter eller lenge før arbeidsmiljøundersøkelsen. Slik situasjonen er nå, vil det kunne tolkes som smøring, mener Berge Matthiesen.

I gårsdagens avis sa Roger Dehlin, leder i Fagforbundet Oslo, blant annet dette til Dagsavisen:

«Ser man, som her, behov for å ha en så utstrakt bruk av administrative vedtak, er noe galt. Trolig er stillingene det er snakk om, feil plassert lønnsmessig allerede i utgangspunktet. Det er i så fall noe man burde tatt partene imellom. Da ville man sikret likebehandling av alle ansatte uten at noen kunne sette spørsmålstegn ved selve prosessen.»

Det er et synspunkt som møtes med forståelse:

– Når du gir lønnsøkning til såpass mange, kan du heller ikke ta lett på prosessen. Det ville vært lurt å ta det opp med tillitsvalgte i forkant, slik at man var enig om prosess for hvordan lønnen til disse medarbeiderne skulle heves, mener Iver Bragelien.

Saken fortsetter under bildet.

– Ansatte burde vært tatt med på råd, mener Iver Bragelien ved NHH. Foto: NHH

Les også: Bestemte at arbeidsmiljøet måtte kartlegges: – Vi tenker at det vi trenger er å undersøke dagens situasjon og sørge for at vi får bragt fakta på bordet om hvordan det egentlig står til

– Veldig pussig

Han forteller at forskning viser at bonuser og andre insentiver i det store og hele virker positivt på ansattes motivasjon.

– Men det vi vet er at sånne type ting fungerer litt ulikt i ulike typer settinger. Det som betyr noe i sånne prosesser er hvordan det oppfattes av lederne og medarbeiderne.

– De som får disse tilleggene er sikkert glade for dette og blir ekstra motivert. Men en generell negativ bieffekt av å belønne noen, er at de som ikke belønnes naturligvis ikke blir motivert av det.

– Det hele er veldig pussig. Noe som vanligvis er en positiv ting blir oppfattet negativt. Det tyder på at man har håndtert hele prosessen på en uheldig måte, sier Iver Bragelien ved NHH i Bergen.

Les også: Etat-topper ivret for omstridt innkjøp - så bråsnudde de

Dette er saken

* I løpet av årets første åtte måneder har 38 av 201 ansatte i administrasjonen fått til sammen 94 ekstra lønnstrinn gjennom Astrid Søgnens lønnsfullmakt.

* Det er fire ganger så mange som i fjor og dobbelt så mange som det forrige toppåret 2014, da 19 medarbeidere fikk administrative lønnstillegg.

* Én måned før PWC startet den omstridte kartleggingen av arbeidsmiljøet i hele UDA, etter varsler om fryktkultur og dårlig ledelse, besluttet Søgnen at 27 av medarbeiderne hennes skulle løftes med til sammen 52 lønnstrinn.

* Best ut kom økonomi- og lønnsavdelingen, EFT kompetanse, der VG nylig avslørte at leder Ragnhild Røed har fått over 100 varsler rettet mot seg med påstander om fryktkultur grunnet dårlig ledelse, mobbing og trakassering. 17 av avdelingens ansatte er hevet med til sammen 59 lønnstrinn, 14 av dem i august med virkning fra 1. september.