Innenriks

Flere småbarnsmødre over på sosialhjelp etter regelendring

En kraftig innstramming i regelverket skulle få enslige mødre i jobb. I stedet ble flere sosialklienter.

Av Trine Andreassen og Marie de Rosa

Nav har sett på hva som skjedde etter at reglene i 2012 ble kraftig innskjerpet for dem som mottar overgangsstønad. Dette er en stønad som skal sikre inntekt for personer som har aleneomsorg for barn.

Endringen besto i at aktivitetskravet ble strengere: Nå måtte aleneforeldre være i minst 50 prosent arbeid eller utdanning eller være registrert som reell arbeidssøker for å få overgangsstønad.

Det eksisterte allerede et krav om aktivitet, men bare hvis yngste barn var over tre år. Fra 2012 ble det skjerpet til å gjelde fra yngste barn er ett år eller har rett til barnehageplass.

Endringen skulle få flere aleneforeldre i jobb. I stedet ble flere alenemødre sosialhjelpsmottakere, viser en ny Nav-analyse.

Les også: – Jeg ville bare komme meg ut av dette håpløse Nav-systemet og klare meg selv

45 prosent økning

– I etterkant av regelendringen i 2012 har det vært en reduksjon i antallet mottakere av overgangsstønad, men det har bare vært moderate økninger i sysselsettingen for denne gruppen. Derimot ser vi en klar økning i bruk av andre trygdeytelser. Økningen har vært størst for sosialhjelp, sier forsker Therese Dokken i Nav, som står bak analysen.

Analysen er basert på hva som skjedde med 4.000 enslige mødre, med yngste barn under to år, i perioden 2011 til 2016.

Andelen i denne gruppen som mottok overgangsstønad, gikk ned fra 85 til 72 prosent.

I 2011 mottok 5,1 prosent av dem sosialhjelp. Siden da har sannsynligheten for å motta sosialhjelp økt med 45 prosent i denne gruppen. Bruken av trygdeytelser økte særlig blant enslige mødre som ikke var i arbeid året før de fødte barn, blant dem som har flere barn og blant de eldste småbarnsmødrene.

Det kan være at potensialet for å få flere i arbeid ved å endre overgangsstønaden nærmest er uttømt og at det er andre tiltak som skal til for å øke sysselsettingen blant enslige med små barn, konstaterer Dokken.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Færre grunner til å jobbe

– Hva er konsekvensene av at flere går over på sosialhjelp etter endringene i stønaden?

– Sosialhjelp er en mer kortvarig ytelse enn overgangsstønad og varer kun i noen måneder av gangen. Du må også bruke opp alle de andre økonomiske ressursene du har før du får sosialhjelp. Det er dessuten færre grunner til å jobbe for dem som mottar sosialhjelp: Overgangsstønad avkortes 45 øre per krone i arbeidsinntekt, mens sosialhjelp avkortes krone mot krone, sier Dokken.

Hun peker også på at sosialhjelp er en kommunal ytelse, mens overgangsstønad er en statlig ytelse. Den direkte kostnaden for kommunen blir altså større.

Over tid er det blitt stadig færre som mottar overgangsstønad. Mens det på 1990-tallet var rundt 45.000 mottakere, var det 14.500 ved utgangen av 2016. Dokken påpeker at aktivitetskravet og andre innstramminger kan ha ført til at færre tilfredsstiller kravene til stønaden. Dette kan bidra til at enslige personer med aleneomsorg for barn blir en stadig mer økonomisk sårbar gruppe, fastslår hun.

Les også: Sosial boligpolitikk: – Jeg er låst fast i et utenforskap

Ikke effekt på innvandrere

Innskjerpingen av aktivitetskravet i 2012 kom etter forslag fra det regjeringsoppnevnte Brochmann-utvalget. Utvalget mente at spesielt en del innvandrerkvinner ble holdt utenfor arbeidslivet på grunn av rause velferdsordninger. Daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) beskrev stønaden slik overfor Kommunal rapport:

– Den er på mange måter en felle, særlig for innvandrerkvinner.

Men Nav-analysen viser at innvandrede småbarnsmødre verken kommer i jobb i større grad eller går mer på trygd etter regelendringen.

– Innvandrere har ikke alltid de kvalifikasjonene som trengs for å få jobb. Noen av dem mangler utdanning og språkferdigheter. Noe av formålet med aktivitetskravet er også at det skal føre til at flere får mulighet til å ta utdanning som kan kvalifisere dem til arbeidsmarkedet. Det kan ha en langtidseffekt som vi ennå ikke har sett, sier Dokken.

Les også: – En kommunal fattigdomsfelle

Departementet: Riktig å skjerpe inn

Statssekretær Christl Kvam (H) forsvarer innskjerpingen som kom i 2012.

– Når målet er å ta utdannelse og bli selvforsørget, er det riktig å stille krav om aktivitet, sier Kvam, statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.

– Jeg har tro på at de endringene vi har gjort, er et steg i riktig retning for å styrke arbeidsretting av denne stønaden. Det kan være hensiktsmessig å la endringene få virke litt i ulike konjunkturer og ikke nødvendigvis gjøre endringer basert på erfaringer fra en nedgangskonjunktur, sier Kvam.

Det er ifølge departementet ikke planer om å gjøre noe med stønaden.

– Generelt vil jeg si at vi hele tida må vurdere hvordan trygdeordningene våre fungerer og rette inn politikken for å få folk i jobb, sier Kvam.

– Endringen ser ikke ut til å ha påvirket innvandrede mødre overhodet. Er det overraskende?

– At forskjellige regelverksendringer i perioden kan ha hatt ulik virkning for ulike grupper, er ikke nødvendigvis overraskende.

Selv om mottak av sosialhjelp har økt mest, har noen gått over på dagpenger og sykepenger. Kvam påpeker at de dermed har hatt arbeidsinntekt.

– Det er tross alt bra, selv om vi aller helst skulle sett dem i jobb. At noen likevel trenger sosialhjelp, viser at vi har en gruppe med enslige foreldre som etter alt å dømme sliter med å få seg utdanning og jobb. Det må vi ta på alvor. Mitt beste råd til dem er å opprettholde kontakten med Nav slik at de kan få bistand og kanskje et arbeidsmarkedstiltak.

Les også: Mette Helen (44) mangler 11 tenner og må tygge på gommen

Fakta: Hvem kan få overgangsstønad?

* Du og barnet må ha vært medlem i folketrygden de tre siste årene.

* Du og barnet må oppholde dere i Norge.

* Du må være ugift, skilt eller ha søkt om separasjon hos Fylkesmannen.

* Du må være alene om omsorgen for barnet.

* Du kan ikke ha et forhold til den andre av barnets foreldre som kan bety at du ikke er enslig mor eller far.

* Du kan ikke ha samboer.

* Du anses ikke som enslig mor eller far hvis du mottar eller tidligere har mottatt stønad til enslig mor eller far og får et nytt barn med samme partner.

* Når barnet er under ett år, kan du motta overgangsstønad uten å være i yrkesrettet aktivitet. Etter at barnet har fylt ett år, må du være i yrkesrettet aktivitet. Aktivitetsplikten kan fylles på én av følgende måter:

• være i minst 50 prosent arbeid

• være registrert hos Nav som reell arbeidssøker

• være i minst 50 prosent utdanning som Nav har vurdert som nødvendig og hensiktsmessig

• etablere egen virksomhet

Kilde: Nav

Mer fra Dagsavisen