Innenriks

– Vi må bruke oljepengene bedre

Hver sjuende krone på statsbudsjettet kommer fra Oljefondet. Hvorfor snakker vi ikke mer om det?

Da Norge fortsatt var relativt fattig, og vi ikke hadde en eneste oljekrone i banken, drøftet Stortinget de ferske funnene av olje i Nordsjøen. Hvordan skulle Norge forholde seg til det? Året var 1974. Høyremannen Lars T. Platou tok ordet: «Både i øvrige vestlige land og ikke minst i den fattige verden vil man ha grunn til å knytte forventninger til at Norge vil påta seg oppgaver i samsvar med vår privilegerte stilling», argumenterte Platou. KrF fulgte opp og mente kampen mot fattigdom og et globalt perspektiv burde være hovedsak.

I dag – 44 år og 8.400 milliarder kroner senere – er tonen en ganske annen. Forventningene fra 1974 kan ikke sies å være innfridd.

– I dag snakkes det mest om avkastning. Og det er viktig, det. Men vi kunne gjort mye mer, sier Camilla Bakken Øvald, samfunnsøkonom og forfatter av boka «Drømmefondet – Hvordan Norge ble finansbransjens George Clooney og veien videre for oljefondet».

Aller først: George Clooney, den kjekke Hollywood-skuespilleren, hva har Norge til felles med ham?

– Han er superstjernen, vellykket og dyktig, og kjent for sitt sosial- og miljøengasjement. Oljefondet blir sett opp til og smisket med i finansverden, og sammenlignet med for eksempel George Clooney. Det er en ny posisjon for oss, sier Øvald til Dagsavisen.

Les også: Da verden holdt pusten

Verdens største

Statens Pensjonsfond Utland er verdens største statlige finansfond, og eier 1,4 prosent av alle verdens aksjer. Det gir rom for påvirkning, sier Øvald.

Norge ble verdenskjent da de etiske retningslinjene ble innført i 2004. Men i årene før ble forslagsstillerne ledd av. Nå foreslår Øvald å ta etikken videre. I dag er 125 selskaper utestengt fra fondet på grunn av brudd på etiske retningslinjer som barnearbeid, brudd på menneskerettighetene og fagforeningsknusing.

– Men vi investerer i 9000 selskaper. De etiske retningslinjene er viktige og har vært en inspirasjon for mange. Men i praksis er det mest symbolsk, sier Øvald.

Hun har konkrete forslag til endring: Hun vil snu bevisbyrden på hodet – selskaper må vise at de oppfyller visse etiske krav for at fondet skal investere. Det blir krevende, men er mulig, insisterer Øvald, og minner om hvor vanskelig det virket å innføre etiske retningslinjer i sin tid. I dag er det noe av grunnen til Norges George Clooney-rykte i finansverden.

Offisielt er Oljefondet til for å spare til framtidig generasjoner. Men det står ingenting om at det bare er framtidige generasjoner med norsk pass som skal tas vare på. Og med en stadig økende klimatrussel, kan og bør fondet gjøre mer for å bremse klimaendringer og bidra til bedre miljøutvikling, mener Øvald.

Like før finanskrisen i 2008 økte Oljefondet andelen aksjeinvesteringer fra 40 til 60 prosent. Nå har Stortinget vedtatt å øke med ytterligere 70 prosent, i et urolig finansmarked. Yngve Slyngstad, leder av oljefondet, er blant flere som har advart om mulige store tap framover.

– En ting er finansiell risiko. Men både klima og sosial ulikhet er risikoer vi må forholde oss til. Er det for eksempel risikabelt å investere i olje og gass? spør Øvald.

Oljefondet har for eksempel begrensninger som på investeringer i kullindustrien. Det pågår en tautrekking mellom Slyngstad og Finansdepartementet om fondet også skal trekke seg ut av olje- og gass.

Les også: Stortingsflertall for å få oljefondet ut av kullkraft

– Fondet er politisk

Det blir stadig sagt at oljefondets investeringer ikke er politikk. Men det stemmer ikke, mener Øvald. For alle investeringer fondet gjør, får konsekvenser. Norge har en posisjon i verden som finansiell stormakt, og derfor bør vi også være ambisiøse, sier Øvald.

Oljefondet har blitt dobbelt så stort på få år. Men kunnskapen og engasjementet uteblir, sier Øvald. Hun mener vi nordmenn, og også norske politikere, mangler kunnskap om hvordan det enorme fondet påvirker oss, samfunnet og verden.

– Det har for eksempel virkning på norsk utenrikspolitikk, som jo handler om å ivareta norske interesser. Vi har investert i 72 land, påpeker Øvald.

Hun ønsker seg en offentlig utredning om Oljefondet og hvordan det påvirker samfunnet.

Da statsbudsjettet ble lagt fram mandag, inkluderte det 230 milliarder oljekroner.

Mer fra Dagsavisen