Nå skal også dette hogges

– Vi har registrert 255 meldinger om foryngelseshogst i Marka i 2017, etter skoglovas markaforskrift. Tallet omfatter også kommuner i Oppland og Buskerud fylker, opplyser fylkesskogmester Erik Edvard Foss hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

– Hva slags utfall får slike ønsker om hogst?

– De aller fleste blir innvilget, svarer Foss.

Les også: Markaloven er flere ganger brutt av Bymiljøetaten i Oslo, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Ny godkjennelse

En av dem som nå kan få merke konsekvensen av denne praksisen, er forfatteren og fotografen Pål Hermansen, bosatt i Ski. Hermansen, som er æresmedlem i Norske Naturfotografer, har gitt ut hele 35 bøker. En rekke av bildene er tatt i et skogsområde i Sørmarka, ikke langt fra boligen hans.

– Alle norske spettearter bortsett fra hvitryggspett, er observert her. Flaggspett, grønnspett, svartspett og dvergspett hekker årvisst og har denne skogen som viktigste næringsområde, forteller Hermansen.

– Av pattedyr er mår regelmessig observert og fotografert i kjerneområdet hele året. Ekornene er svært tallrike, og rådyr, grevling, hare og rev har feltet som naturlig tilholdssted. Det er også funnet død skoglemen, noe som indikerer regelmessig forekomst av den arten, fortsetter han.

Nå spøker det for dette friområdet for både de nevnte artene og mange andre arter, etter at Follo landbrukskontor nylig innvilget søknad om hogst der.

«I medhold av skogbrukslovens markaforskrift paragraf 4-3 godkjennes hogst som meldt forutsatt at en god del løvtrær, sørlig store osp med spettehull, liggende og stående døde trær, og holt med yngre trær spares», heter det i vedtaket.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Husker ikke

– Det er meldt og godkjent «flatehogst» av 24 dekar skog fordelt på to flater, bekrefter skogbrukssjef Morten Lysø, som selv har behandlet denne søknaden.

– Fylkesmannen i Oslo og Akershus opplyser at de aller fleste søknadene om foryngelseshogst i Marka blir innvilget. Er det også din erfaring?

– Ja. I henhold til skogbrukslovens markaforskrift paragraf 4-3 kan kommunen, dersom den «finner at foryngelseshogsten kan medføre vesentlige ulemper for friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner eller vannforsyning» (...) «nekte hogst eller gi nærmere pålegg om hvordan hogsten skal gjennomføres». Jeg kan ikke huske at hogst i Ski kommune er nektet med denne hjemmelen, svarer Lysø.

– Det er ikke uvanlig at det gis nærmere pålegg om hvordan hogsten skal gjennomføres, men det har nok ganske sjelden ført til særlig økonomisk tyngende restriksjoner, tilføyer han.

– Hva må til for at en slik søknad ikke blir innvilget?

– Det kan for eksempel være rovfuglreir, nøkkelbiotoper eller andre dokumenterte natur- eller kulturminneverdier, svarer Lysø.

Les også: – Tap av natur er et av de største miljøproblemene vi har, sier klima- og miljøministeren

Har levert klage

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) mener lista for å stanse hogst i Marka ligger altfor høyt.

– Dette er et av de beste eksemplene på hvordan naturen i Marka fullstendig er overlatt til skogbruksnæringen, sier styreleder i NOA, Gjermund Andersen, om den nye tillatelsen til flatehogst.

– Dette er et meget flott naturområde, og spesielt flott til å være i Sørmarka, som er svært hardt drevet, skogbruksmessig, mener Andersen.

NOA har nå levert klage på hogstgodkjenningen. Her heter det blant annet:

* «Andelen gammel skog som aldri er flatehogd er liten på landsplan (25 prosent), enda mindre i Marka (14,3 prosent) og sannsynligvis betydelig mindre enn dette i Sørmarka.»

* «Dette betyr at arter knyttet til gammel, ikke flatehogd skog allerede er kritisk truet for lokal utdøing.»

* «Området har meget stor biologisk verdi i en regional sammenheng.»

* «NOA mener at området opplagt kvalifiserer for vern etter Markaloven.»

– Bukken passer havresekken her, siden skogbruket selv bestemmer hvor de skal gi lov til å hogge, mener Hermansen.

– Intensjonene i både markaloven og biomangfoldloven settes ikke ut i praksis. All naturskog som flatehogges og plantes til er ødelagt som rikt økosystem for alltid. Derfor haster det med å hindre at de siste prosentene plukkes bort.

Dette er Markaloven

* Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett.

* Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.

* Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.

* Lovens geografiske virkeområde omfatter Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, Østmarka, Nordmarka, Sørmarka, Bærumsmarka, Krokskogen, Lillomarka, Romeriksåsene og Gjelleråsmarka.

* Marka omfatter 19 kommuner i fem fylker.

* 1,2 millioner mennesker har Marka som nærmeste større turområde.

* – Området er av uvurderlig verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Markaloven ivaretar dette unike området i et langsiktig perspektiv, står det å lese på regjeringen.no.