Av Heidi Taksdal Skjeseth og Jens Marius Sæther
Under den amerikanske presidentvalgkampen i 2016 drev russerne omfattende forsøk på å spre desinformasjon gjennom sosiale medier og falske nyheter, ifølge flere forskningsrapporter og amerikansk etterretning.
– Vi må forutsette at dette også skjer i Norge, sier Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).
Han mener norske sikkerhetsmyndigheter må være mer åpne om utenlandske informasjonsoperasjoner for å øke bevisstheten om at det skjer.
– Vi vet at det skjer, men mye av informasjonen er gradert. Det er legitimt å hegne om det aller meste av innsamlet informasjon fra norske etterretnings- og sikkerhetstjenester. Samtidig er dette en så grunnleggende utfordring for demokratiet at det ikke er tilfredsstillende hvis sikkerhetssektoren ikke er villig til å ha noen dialog med befolkningen om hvordan dette foregår, sier han.
Les også: Spionavsløringen som sjokkerte Israel (DA+)
– Styrte operasjoner
I sin trusselvurdering for 2018 skriver PST at de forventer at enkelte lands etterretningstjenester vil forsøke å påvirke ordskiftet og beslutninger i konkrete saker ved behov. Ifølge PST kan det skje ved «styrte informasjonsoperasjoner, gjennom sosiale medier eller bevisste lekkasjer til norske eller internasjonale mediekanaler».
Spredning av desinformasjon er ingen ny strategi, men har fått et helt nytt omfang ved hjelp av internett og sosiale medier. Derfor må folk få vite mer om hvilke farer som truer, mener Romarheim.
– Vi blir mer sårbare når vi ikke vet og ikke er bevisste på at dette skjer. Og her er det nettopp befolkningen som er målet. Det er befolkningen som er i skuddlinjen for utenlandsk etterretning.
Han foreslår at sikkerhetsmyndighetene oppretter en varskuliste med bekymringsverdige nettpersoner, konti og informasjonskilder på nett der en mistenker at fremmede makter bevisst sprer desinformasjon.
I USA har man for eksempel sett at russiske aktører står bak Facebook-grupper som later som om de tilhører Black Lives Matter- bevegelsen. I Tyskland spredte russiske aktører falske nyheter om at en 13 år gammel russisk-tysk jente ved navn Lisa ble voldtatt av asylsøkere fra Midtøsten. Det skapte stort sinne og demonstrasjoner i Tyskland, men viste seg å være feil. Jenta hadde rømt hjemmefra og kom til rette igjen 30 timer senere.
Les også: – Hva om regjeringen hadde lagt like mye energi i beredskapsarbeid som skattekutt? (DA+)
– Fornuftig forslag
Romarheim mener målet med slike desinformasjonskampanjer er å undergrave de liberale demokratiene og svekke land som er med i vestlige allianser. Han understreker at sikkerhetstjenesten må ha stort rom for å bestemme når informasjonen ikke er viktig nok til å gå ut med og vurdere hvorvidt en offentliggjøring kan undergrave den framtidige informasjonstilgangen ved at tjenestens innsamlingsmetoder avdekkes.
Roar Thon, fagdirektør i sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), støtter oppfordringen om mer åpenhet.
– Det er et fornuftig forslag. Vi forsøker i økende grad å være åpne om digitale trusler og risiko. Vi oppfordrer også organisasjoner og bedrifter til å være åpne om dataangrep og hacking. Vi opplever at det er en manglende forståelse av hva normtilstanden er og at åpenhet kan bedre denne, sier Thon til Dagsavisen.
Han understreker at NSM bare følger med på falske kontoer og har beredskap opp mot de store sosiale medier-selskapene, men at de ikke analyserer innholdet.
Selv om han mener at det er viktig med mer åpenhet, tar han et lite forbehold.
– Det er ikke alt man kan være åpen om, av ulike årsaker. Noen hendelser har man behov for å beskytte detaljer rundt, for å unngå å avsløre at man vet hva andre forsøker å gjøre. Det er en balansegang. Men vi er så til de grader enige om at større åpenhet vil føre til mer kunnskap og at det er til det beste for samfunnet, sier Thon.
– Vil splitte allianser
Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant ved Forsvarets høgskole, mener også at mer åpenhet er bra.
– Det er gunstig at sikkerhetsmyndighetene er åpne i så mange tilfeller som mulig. Det bidrar til bedre forståelse og økt bevissthet om hva dette handler om.
Han er usikker på hvor stort problem utenlandske påvirkningsoperasjoner er i Norge.
– Flere europeiske land, og spesielt de baltiske landene, er åpenbart svært utsatt. Russland har trolig som hovedmål å splitte samholdet i NATO og EU. Sett fra Moskva er dette en fornuftig strategi fordi det er enklere å håndtere enkeltland enn allianser. Sverige og Finland er nok også mer utsatt enn Norge. I en svensk forskningsrapport som kom ut i fjor, ble det nevnt nesten 30 eksempler på desinformasjon. Vi har ikke sett samme omfang i Norge, sier Karlsen og legger til:
– Jeg er opptatt av at man skal ha et godt grunnlag før man gir Russland skylden for noe.
Les også: – Kysten vår ligger med rumpa bar