Da forskningsminister Iselin Nybø (V) i går møtte til regjeringens aller siste statsbudsjettsforhandlinger, var det med et milliardkrav fra universitets- og høyskolesektoren i lomma.
Bakteppet er at deler av landets høyere utdanningsinstitusjoner bokstavelig talt råtner på rot. Vedlikeholdsetterslepet ved norske universiteter og høyskoler beløper seg til 15 milliarder kroner. Det viser et anslag som Kunnskapsdepartementet selv brukte i i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2018. Tallet er basert på institusjonenes planer og rapporteringer.
Dette må dekkes inn i løpet av ti år, mener hovedorganisasjonen Akademikerne.
– Regjeringen må lage en tydelig plan både for nyinvesteringer og for hvordan etterslepet skal finansieres, og det krever mer ressurser enn det som finnes i rammen for sektoren i dag. Hvis ikke, vil problemet bare vokse seg større, sier leder Kari Sollien i Akademikerne.
Les også: Navn og logo-tabbe til 15 millioner
Dårlige arbeidsforhold
Det er ventet at regjeringen legger fram en ny langtidsplan for universitets- og høyskolesektoren i forbindelse med budsjettet for 2019. Det er i denne planen Sollien forventer at det er satt av midler til vedlikehold.
– Vi er opptatt av at forskere og studenter får gjort jobben sin så godt som mulig, og da er bygningsmassen et avgjørende viktig rammevilkår. Det handler både om bygningsmassen i bredt og det som er inni, alt fra oppdaterte laboratorier til lokaler som er tilpasset moderne undervisningsmetoder, sier Sollien.
Ifølge Sollien får Akademikerne jevnlig tilbakemeldinger fra ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner som melder om dårlige arbeidsforhold.
– Noen steder er arbeidsvilkårene direkte farlige, hvis det for eksempel blir mugg i lufta. Det er så klart ekstreme tilfeller, men effektiviteten til forskere og studenter reduseres når bygningene ikke holder mål, sier hun.
– Hvis vi skal ha norske forskere i verdensklasse, må vi også ha fasiliteter som er i verdensklasse, sier Sollien.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Mister studenter
Ved landets eldste universitet, Universitetet i Oslo (UiO), er situasjonen tidvis prekær, forteller rektor Svein Stølen. For et par år siden måtte studenthelsetjenesten flytte til nye lokaler i sentrum på grunn av slitasje og dårlige arbeidsforhold. Nå er universitetet i gang med flere store rehabiliteringsprosjekter, blant annet ved Kulturhistorisk museum, hvor vannlekkasjer har ødelagt både vegger og tak. Til sammen trenger universitetet 8,6 milliarder kroner til vedlikehold og modernisering av bygningsmassen de neste årene, går det fram av UiOs årsrapport for 2017/2018.
Pengene UiO bruker på oppussing, skulle Stølen gjerne sett at gikk til andre formål.
– Jo mer vi bruker på oppgradering, jo mindre kan vi bruke på det vi skal bruke midlene våre på, som er forskning og utdanning, sier han.
Ifølge Stølen er de slitte undervisningsbyggene også en betydelig konkurranseulempe.
– Vi mister studenter når vi ikke har gode nok arealer. Det har vi slitt med lenge, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
Vannlekkasjer ved Kulturhistorisk museum, som tilhører Universitetet i Oslo, har ført til at både tak og vegger må utbedres. Foto: Mimsy Møller
Ber regjeringen bla opp
I dag setterer Kunnskapsdepartementet av 75 millioner kroner årlig til rehabiliteringsprosjekter nasjonalt. Kravet er at universitetene spytter inn et tilsvarende beløp. I realiteten bruker UiO langt mer enn dette totalt, opplyser Stølen.
I likhet med Sollien i Akademikerne, håper han at departementet nå vil legge mer penger på bordet.
– Jeg kan ikke sette noen tall på det her og nå, men departementet må legge fram en investeringsplan som er offensiv nok til at vi får oppgradert byggene innen et rimelig tidsperspektiv. Her snakker vi år og ikke tiår, sier Stølen.
– Er det rimelig å forvente at departementet dekker alt av nødvendig vedlikehold?
– Vi bidrar hele tida selv med oppgradering, men det er staten som eier byggene og har ansvaret for store vedlikeholdsprosjekter og ombygginger, sier Stølen.
Les også: "Oslo blir et pinnsvin av glass, stål og betong"
– Opptatt av dette
– Vi er opptatt av at universiteter og høyskoler har campus og lokaler som er godt egnet for dagens bruk og virksomhet, sier statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet.
– Regjeringen har prioritert modernisering, oppgradering og rehabilitering av universitets- og høyskolebygg. Blant annet gjennom prioriterte investeringer i byggeprosjekter, som for eksempel oppgradering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, Universitetsmuseet i Bergen og rehabilitering av Norges Idrettshøgskole. I tillegg har regjeringen siden 2015 tildelt 360 millioner kroner til oppgraderingsprosjekter ved de selvforvaltende institusjonene, sier Borsch.
Hun viser til at ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg ved statlige universiteter og høyskoler er tredelt: Halvparten av eiendomsmassen er det institusjonene selv som har ansvaret for å forvalte. En fjerdeldel leies av Statsbygg, og en fjerdedel leies av private utleiere.
I 2017 tildelte Kunnskapsdepartementet 35,3 milliarder kroner i rammebevilgninger til statlige universiteter og høyskoler. Borsch peker på at dette er en årlig tildeling som de kan disponere etter styrets egne prioriteringer. Rekruttering av studenter og ansatte, investeringer i bygg og utstyr eller høye ambisjoner for internasjonalt samarbeid er alle eksempler på satsinger som kan legge beslag på budsjettmidler hos den enkelte institusjon, påpeker Borsch.
– Vi forventer at universiteter og høyskoler ivaretar sitt ansvar på dette området, og det gleder oss å se at institusjonene har økt sin innsats for oppgradering og vedlikehold de siste årene. Flere har utviklet langsiktige og strategiske campusplaner med tydelige prioriteringer for utvikling av lærings- og forskningsarealer, sier Borsch.
Les også: Sid fikk sparken i flyselskapet: – Du har jentehår, sa sjefen
Vedlikeholdsetterslepet
* I forbindelse med revideringen av langtidsplanen for forskning og utdanning, har Stortinget bedt regjeringen utarbeide en investeringsplan, køordning for investeringer, og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen har varslet at dette vil håndteres i et eget prosjekt.
* Totalt er vedlikeholdsetterslepet ved norske universiteter og høgskoler på 15 milliarder kroner, viser tall fra Kunnskapsdepartementet.
* Etterslepet og moderniseringsbehovet ved Universitetet i Oslo (UiO) er ifølge universitetet selv på 8,6 milliarder kroner.
* UiO brukte i fjor drøyt 135 millioner kroner på vedlikehold av bygg og anlegg, ifølge årsrapporten for 2017/2018.
* De siste tre årene har UiO benyttet om lag 20 prosent av sin bevilgning til eiendomsformål – drift, vedlikehold og lukking av vedlikeholdsetterslep. Et forsøk på å lukke hele UiOs vedlikeholdsetterslep over en tiårs periode vil kreve 40 prosent av universitetets bevilgning.
* Bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet utgjør rundt 70 prosent av UiO samlede inntekter.
Kilder: Akademikerne, Universitetet i Oslo, Forskerforum
