Innenriks

– De som ikke klarer å styre seg er farlige for samfunnet

Sinte unge menn er det ikke plass til i vårt moderne samfunn. Det er ett av temaene som opptar den bok- og TV-aktuelle psykologen Peder Kjøs.

Psykolog Peder Kjøs er denne måneden tilbake på NRK med sesong 2 av «Jeg mot meg», om ungdom som sliter psykisk. I tillegg er han aktuell med boka «Berøring»,  I «Jeg mot meg» skal det denne gang blant annet handle om sinte unge menn. Et tøylesløst sinne kommer til uttrykk på måter i alt fra rasende innlegg i avisenes kommentarfelt til vold, og i følge Kjøs er det problematisk.

–  Er sinne blitt tabu i vårt samfunn?

–  Ja, det blir veldig tabu i et samfunn som er mykt og ivaretagende. Vi har ikke høy toleranse for sinne, i hvert fall ikke for utagerende sinne som skremmer og i verste fall utarter til vold og skader eller dreper andre mennesker. Det har vi ingen toleranse for.

–  Hvorfor er det ugreit?

–  Vi vil ha et trygt og godt samfunn. Hvis noen ved siden av deg vært rasende hadde det ikke føltes behagelig for oss. Det er ikke en del av mangfoldet, det er en trussel og det er ubehagelig.

–  Noen har jo kortere lunte og noen ganger er også sinne berettiget?

–  Jo, men det handler om hvordan man takler det. Du kan ikke skylde på sydlandsk temperament som en unnskyldning for å slå ned folk. De som ikke klarer å styre seg er farlige for samfunnet, sier Peder Kjøs. Og legger til at det er blitt mye bedre enn det var før.

– Det var mer vold i nære relasjoner tidligere, og da var det også høyere toleranse for det. Å slå barn var for eksempel akseptabelt på femtitallet, da man mente en ørefik kunne være berettiget. Men selv om voldsstatistikken er gått ned er det likevel mange som sliter med at de ikke klarer å håndtere sinnet sitt, og for dem og de nær dem er det et stort problem.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sinnemestring med hell

I følge psykologen kan man lære seg å mestre et tøylesløst sinne. Men først må man erkjenne at man har et problem.

–  Det er krevende og for noen går det ikke. Blant mange som sitter i fengsel for vold er det høy tilbakefallsrate. De slutter å få tilbakefall når de blir litt eldre og futten går ut av dem. Det er nok også hormonelt, og at det er færre ting som står på spill av slike ting man blir sinna for – som krenkelser, ikke få det til med kjærester og så videre, sier Kjøs. Men legger til at det finnes hjelp.

–  Sinnemestring kan man lære. Det er mange som har oppsiktsvekkende gode resultater med å ta kontroll over sitt eget sinne, sier Peder Kjøs.

Les også: Fortsatt lavt fravær i videregående skole

Rusmisbruk

I dag har Kjøs gitt tips og råd til besøkende på Velferdsetatens «Fyll dagene 2018», en jobb og fritidsmesse for tidligere rusmisbrukere som vil tilbake til samfunnet.

–  Første psykologjobben min var med rusmisbrukere og det synes jeg var spennende og veldig lærerikt fordi det er en så dramatisk annerledes måte å leve på, sier Kjøs.

Har man først havnet på utsiden av fellesskapet kan det være vanskelig å komme seg inn igjen. For å lykkes med det må man føle at man trengs og at man har noe å gå til.

  Hvor lett er det å få arbeidsgivere til å satse på en person som har slitt med rusavhengighet?

–  Ikke lett i det hele tatt. Fordi det er ikke gitt at det går på skinner, det gjør det sjelden. Folk for tilbakefall, og sliter slik at arbeidsgivere som er villige til å gi folk en sjanse må være innstilt på at det ikke nødvendigvis kommer til å gå rett fram. Samtidig er det veldig viktig at de tør å gi folk muligheten fordi det er veldig verdifullt for de som får den sjansen. Det er  grunner til at folk blir rusmisbrukere, så mange har det vanskelig bare med å mestre hverdagen. De vil komme til å trenge både en og to og tre sjanser, dessverre. Så det er ikke lett å være arbeidsgiver midt oppe i dette, sier Peder Kjøs.

Berøring er livsviktig

I den nye boka, som lanseres på Pax forlag i slutten av måneden handler det om mange former for menneskelig kontakt, alt fra fysisk berøring så vel som medfølelse, og språklig og ordløs kommunikasjon. Boka utgis både som bok og lydbok, lest av Kjøs selv. Han hevder et er blitt en skikkelig personlig bok om fag og kunst og litteratur og terapeutiske erfaringer fra eget liv. Han lover å dekke et bredt spekter av temaer fra smerte, nytelse, sex, Gud og onani til døden, dyr, sexroboter og verdensrommet.

–  Kan man bli syk og i verste fall dø av å aldri få kontakt med andre mennesker eller dyr?

–  Ja, det kan man. Vi begynner livet gjennom å sanse med huden mens vi ligger i mors liv. Om du ser på nyfødte er det mye høyere overlevelsesrate på de spedbarna som får hudkontakt fra fødselen av.

  Isolasjon brukes blant annet som straffemetode?'

–  Ja, og det er noe av det verste man kan gjøre mot et menneske, det kan føre til at man blir varig og alvorlig syk, sier Peder Kjøs.

Les også: Psykolog om barnesexdukker: – Det er ikke sånn at enhver impuls skal få lov til å blomstre