Dette må Solberg svare på i terrorhøringa

Av Bjørn S. Kristiansen og Marie De Rosa

– Jeg må si at jeg håper at statsministeren og de andre statsrådene som kommer til høringa forholder seg til Riksrevisjonens rapport, og ikke fornekter det som står der. Det vil være en uvirkelig situasjon. Så de bør si noe annet i høringen enn de har sagt til nå, sier leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Dag Terje Andersen, til Dagsavisen.

Både justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) har hevdet at Riksrevisjonens kritiske rapport om regjeringens arbeid med å sikre samfunnet mot terror, såkalt objektsikring, bare handler om politiet og forsvarets sikring av egne bygninger og installasjoner.

Påstanden er blitt tilbakevist av riksrevisor Per-Kristian Foss to ganger. Han påpeker at rapporten også handler om sikringen av sivile bygninger og installasjoner.

Les også: Sjokkert over ny rapport om manglende terrorsikring

Hvorfor Wara og Solberg har påstått dette, blir ett av de sentrale spørsmålene regjeringen må besvare i kontrollkomiteens høring på mandag.

– Det er veldig viktig for oss å undersøke om informasjonen Stortinget fikk i høringen i fjor, var en fullstendig og korrekt beskrivelse av situasjonen den gangen. Det overordnede i denne saken er selvfølgelig en grundig gjennomgang av situasjonen når det gjelder viktig samfunnssikkerhet. Så har det blitt et tilleggstema at statsministeren sier at rapporten bare dreier seg om politi og forsvar. Det mener vi er feil, sier Andersen.

Saken fortsetter under bildet.

Riksrevisor Per-Kristian Foss har skrevet under på to svært kritiske rapporter om regjeringens arbeid med å sørge for tilstrekkelig sikring av det norske samfunnet mot terror og krise. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Les også: SV: – Interessante funn om hva regjeringen visste om terrorsikring

Ulike beskrivelser

Under partilederdebatten i Arendal sist uka, sa statsminister Erna Solberg blant annet: «Dette dreier seg om én ting: De fysiske bygningene til politiet og Forsvaret». Overfor Dagsavisen nyanserer hun nå påstanden.

– Det er riktig når det gjelder spørsmålet knyttet til grunnsikringen, men når det gjelder spørsmålet om sikringsstyrker dreier det seg om mer enn det. Men du må også se hva jeg uttaler i kontekst til hva som blir sagt fra andre i samme debatter.

– Hva mener du med det?

– Man må gå inn og se hva som er sagt av de andre. For det er heller ikke riktig det som blir påstått av Audun Lysbakken, sier Solberg.

Under debatten påpekte SV-leder Audun Lysbakken at rapporten ikke bare handler om politiet og forsvarets bygg, men også sivile objekter.

– Vi snakker blant annet om sikring av vann og strøm til folk i krisesituasjoner, sa han, og ble avfeid av statsministeren.

Imidlertid mener riksrevisor Foss at dette er upresist av statsministeren.

– På spørsmål om vår rapport også omfatter sivile installasjoner, som for eksempel strømforsyning, vann og datasentraler, så er svaret ja, sa Foss til NTB sist uke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Risiko for liv og helse»

La oss rydde litt i denne saken, som nå har rullet og gått i mer enn halvannet år.

Rapporten fra Riksrevisjonen som kom i juni, og som mandagens kontrollhøring handler om, er en oppfølging av en rapport som kom i fjor. Regjeringen mente at den opprinnelige rapporten ga et upresist bilde av arbeidet med terrorsikring.

– Stortinget fikk inntrykk av at regjeringen mente at situasjonen var langt bedre enn rapporten tilsa, fordi rapporten gikk noe tilbake i tid. Da ville vi finne ut om det er riktig, og derfor ba vi Riksrevisjonen om å lage en rapport på status ved utløpet av 2017, sier Dag Terje Andersen.

Han lister opp noen sentrale spørsmål han vil ha svar på:

* Ga regjeringen en riktig beskrivelse av status til Stortinget under høringen i 2017?

* Har Stortinget fått riktig informasjon eksempelvis om rapportering av dette arbeidet i budsjettet for 2018?

* Vil statsministeren og statsrådene fortsatt hevde at Riksrevisjonens rapport bare dreier seg om grunnsikring av politiet og forsvarets bygninger?

– Riksrevisjonen bruker begrepet «svært alvorlig» om situasjonen. Det er det sterkeste begrepet riksrevisoren kan bruke, sier Andersen, med henvisning til Riksrevisjonens egen kategorisering av kritikken mot regjeringen.

«Svært alvorlig» brukes ved forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse.

Etter partilederdebatten i Arendal tirsdag sist uke, åpnet Ap-leder Jonas Gahr overfor Dagsavisen opp for mistillit mot regjeringen i saken.

– Vi vurderer hele spekteret, sa Støre.

Arne Strand: Kan ende med regjeringskrise. Hvis KrF vil.

– Oppsiktsvekkende

Det samme gjør SV og partiets representant i kontrollkomiteen, Torgeir Knag Fylkesnes.

Hans hovedspørsmål er om infrastruktur og kritiske funksjoner i Norge godt sikret mot angrep.

– Riksrevisjonen sier at det her er store svakheter, og omfattende brudd på lovverket, sier Fylkenes.

Han vil også blant annet grave i regjeringens rapportering om arbeidet til Stortinget, som han mener har vært mangelfull.

– Ulike statsråder har sagt ulike ting. Forrige høring sa daværende forsvarsminister at situasjonen når det gjelder grunnsikring i forsvaret var mye bedre enn den første rapporten hevdet. Rapporten som kom i år slår fast at det ikke stemmer.

– Riksrevisjonen slår også fast at dette arbeidet ikke er blitt prioritert av regjeringen. Det er veldig oppsiktsvekkende.

Også Fylkenes mener det er alvorlig at både statsminister og justisminister har uttalt at rapporten bare handler om politiet og forsvarets bygg.

– Rapporten er ikke til å misforstå – den handler både om politiet og forsvarets sikring av egne bygg og funksjoner, og om politiet og forsvarets evne til å sikre kritiske funksjoner i samfunnet.

Les også: «Vesentlig bedre» hevdet Erna i 2017

Dette er kritikken

* Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke i nødvendig grad sørget for at grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret er i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger.

* Tre år etter tidsfristen som Stortinget har fastsatt, senest innen 1. januar 2015, er grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt mangelfull.

* Det vil ta lang tid før grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret er i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger.

* Forsvarsdepartementets plan om etablering av grunnsikring for de skjermingsverdige objektene innen 2025 er ikke i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

* Justisdepartementet har ikke sørget for at fnansieringen av grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet står i forhold til de estimerte kostnadene.

* Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har bedret oppfølgingen av politiets og Forsvarets bruk av sikringsstyrker, men det gjenstår fortsatt mye før Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt.

* Manglende avklaringer og analyser av politiets og Heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker.

Kilde: Riksrevisjonen