Hvor mange kan faktisk svømme?

– Det er nok ikke bare mitt mammahjerte det gjør vondt i når en niåring dør i en drukningsulykke, sier Mona Fagerås i Sosialistisk Venstreparti (SV), med henvisning til de mange drukningsulykkene til nå i år.

I finværet har drukningsstatistikken skutt i været og Redningsselskapet uttalte denne uka til Nettavisen at juli ser ut til å bli en «sjokkmåned» med ekstraordinært mange druknede.

– Når flere liv har gått tapt, må man sette det på dagsorden og spørre hva man gjør for å forhindre dette i framtida, sier Fagerås.

– En ulykke er én for mye

Fagerås mener det må bli mer vekt på svømmeopplæringen i grunnskolen.

– En drukningsulykker er én for mye. Vi omgir oss med hav nesten uansett hvor man bor i Norge. Det er kjempeviktig å ha svømmeferdigheter den dagen du uforvarende havner i havet, sier SV-politikeren.

Les også: Mener skolebarn må lære om havet

Utfordrer ministeren

Fra skoleåret 2015–2016 innførte regjeringen nye kompetansemål i svømming. Her beskrives det hva som kreves for at en elev skal være svømmedyktig. Det ble også obligatorisk for skolene å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever fra første til fjerde klasse. Men øvelser i seg selv er ikke nok, mener Fagerås.

– Man må ikke bare sette krav, men også sørge for at kravene blir oppfylt, sier hun.

Nylig stilte hun skriftlig spørsmål til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, hvor hun blant annet spurte om hvor stor andel av elevene på barnetrinnet som klarte kravene i ferdighetsprøven i skoleåret 2017/2017.

I sitt svar skriver Sanner at ferdighetsprøven består øvelser som gjennomføres på flere klassetrinn og at fordi øvelsene ikke gjennomføres samlet på slutten av fjerde trinn finnes det heller ingen nasjonal rapportering av resultatene. Det betyr at det ikke finnes en samlet oversikt over skolebarns svømmeferdigheter.

– Sanner svarte at han overlater dette til kommunene. Det er skuffende, sier Mona Fagerås.

– Vi er de senere årene blitt veldig opptatt av lesing og regning og å sammenligne oss med andre land. Men regneferdigheter er ikke livsviktig. Det er svømmeferdigheter. Så det er faktisk et spørsmål om hvilke verdier du setter høyest, mener Fagerås, som mener det er på tide å få en nasjonal oversikt.

Vil ikke bety mer måling

– Vil ikke forslaget om en nasjonal oversikt bety at enda mer tid vil gå med til måling og rapportering i skolen?

– Skoler må i dag levere inn GSI-tall. Der skriver de blant annet inn hvor mange time spesialundervisning som blir gitt, slik at man får en nasjonal oversikt. Vi utfordrer Sanner på at man kan få en slik oversikt over svømmeferdigheter. Det blir ikke et helt nytt byråkrati, det går inn i rapporteringen allerede gjøres. Sanner må få rapporteringa på plass.