Skal bli lettere å saksøke journalister og redaktører

– Vi lever i ei underlig tid.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) rister på hodet. I hagen i Gamlebyen er det meste imidlertid som før, og katten Esmeralda titter forsiktig ut i sola. Men verden rundt oss, den er i endring. Raskt. Nylig satt Grande på middag med blant annet den kinesiske ambassadøren, som nikket ivrig til hennes forsvar for en rettferdig og åpen verdenshandel, forteller hun. Samtidig går USAs president Donald Trump i spissen for proteksjonisme for å beskytte det amerikanske markedet.

I ei «underlig tid» spres også falske nyheter som ild i tørt gress, mens mange tradisjonelle medier sliter med å overleve. Det nye debattklimaet bekymrer kulturministeren, som også ser seg selv som en medie- og demokratiminister.

- Les også: Redaktørforeningen oppklarer: Det blir ikke lettere å saksøke journalister

Ny tid, ny lov

I 2017 kåret Språkrådet «falske nyheter» til årets ord, mens Oxford Dictionaries ga begrepet «post-truth» eller post-sannhet samme ære i 2016.

Den nye informasjonsvirkeligheten krever nye tilnærminger til ytringer og ansvar, sier Grande.

– Desinformasjon har alltid vært til stede, men dagens hastighet i spredning er ny. Hvis vi ser hvor raskt falske nyheter sprer seg og omfanget av medier som ikke følger redaktørplakat og Vær varsom-plakaten, altså regelverk en har for å oppføre seg skikkelig i den offentlige debatten, ja da blir man som medieminister både fortvila og oppgitt, sier Trine Skei Grande.

Hun tror hun har løsningen, eller i all fall deler av den, i det nye forslaget til medieansvarslov, som er ute på høring. Det skal løfte de journalistiske idealene og presisere journalisters og redaktørers innholdsansvar. I dag er det ikke noe samlet lovverk, men pressens eget faglige utvalg som tar seg av pressetiske spørsmål. Grande vil samle reglene om redaksjonell uavhengiget og ansvar i én lov, som  ved lov, som også er ment å bygge opp under det presseetiske regelverket.

– Vi vil at redaktører og journalister skal ta ansvar for hva de publiserer. Og at dette skal regulerers ved en egen lov, sier Grande.

– Hvordan vil det fungere i praksis?

– Det fungerer sånn at hvis du skriver noe som bryter med de prinsippene som ligger i loven, så kan jeg gå til sak mot deg og redaktøren din.

– Så det skal bli lettere å gå til sak mot journalister?

– Ja. Og det vil plassere ansvaret, sier Grande.

Les også: Fire av ti i Norge frykter «falske nyheter» og dårlig journalistikk

Rydder opp

Hun foreslår også en klargjøring av redaktøransvaret for det som publiseres i kommentarfeltene. I dag er det ikke alltid avklart hvem sitt ansvar det er når for eksempel hatefulle eller truende ytringer blir stående. Facebook tar for eksempel ikke ansvar for noe av innholdet på sin plattform.

– Vi foreslår at det skal være redaktørens ansvar å ta bort ulovlige kommentarer innen rimelig tid, sier Grande.

– Det er et stort ansvar?

– Det er samme ansvar som jeg har med mitt kommentarfelt. Dere avkrever jo oss politikere samme ansvar.

– Ikke ved lov.

– Nei, men vi må kunne forvente litt mer av seriøse medier enn av privatpersoners Facebook-sider, sier Grande.

Hun håper den nye medieloven først og fremst vil løfte de journalistiske idealene og gi et kvalitetsstempel til mediene som følger redaktørplakat og etisk regelverk.

– Når vi ser spredningseffekten av falske nyheter, så er det en klar oppfordring om at vi må finne tiltak som løfter de journalistiske idealene, sier Grande.

Hun synes ikke de siste seks månedene har vært særlig oppmuntrende med hensyn til verken politikk eller medier. Skandalevåren har handlet om personer, spill og personkonflikt. – Denne våren har ikke vært noe løft verken for medier eller demokratiet. Vi har ikke diskutert så mange politiske saker som vi burde. Det er politiske saker og skillelinjer som mobiliserer mennesker. Det er vår jobb som politikere og deres jobb som journalister å engasjere folk rundt saker som er viktig i livene deres. Det er selve basisen i demokratiet vårt, sier Grande.

Les også: Facebook vil bekjempe «fake news» i Storbritannia

Fra nei til tja til ja

For få år siden ville det vært vanskelig å se for seg liberale Grande i regjering med Fremskrittspartiet. Nok et tegn på en underlig tid? Grande sier begge partier har nærmet seg hverandre, og at særlig klimaspørsmålet var avgjørende for samarbeidet.

– Det hjalp at Frp endret seg i klimapolitikken, ja, sier Grande.

Les også: Håper på besøk av Siv Jensen på Venstres landsmøtet

Har Frp gjort seg mer spiselige? Eller har Venstre endret seg? Begge partier har «filt og pusset», for å finne løsninger, sier Grande.

– Vi hadde aldri kunnet gått i regjering uten de enigheten vi har kommet fram til de siste årene. Enigheten om nasjonal transportplan, klimapolitikken, skolepolitikken og det vanskelige balansepunktet mellom oss på asyl har blitt til på fem ganske slitsomme år. Vi hadde aldri klart å få til Jeløya-erklæringen i Nydalen i 2013. Det at vi har klart å jobbe oss sammen, skritt for skritt, i løpet av de siste fem årene, med ganske slitsomme prosesser, ga oss mange enighet i bunn da vi først satte oss ned. Så merker vi at når vi driver med gründerskap, skole og fattigdom hos barn, så er det ikke så vanskelig å samarbeide, sier Venstre-lederen.

– Hva er Norges rolle i verden i denne «underlige tid»?

– Det er viktig å skape allianser internasjonalt, å være på lag med de rette folka, som Tyskland, Frankrike og Canada.

Mer Trudeau, mer Merkel og mer Macron, gjentar Grande. Grande smiler ved tanken på Canada og statsminister Justin Trudeau, som hun kaller en ekte liberaler.

– For Venstre er jo Canada det nærmeste en kommer Jerusalem.