Innenriks

Ut mot Sverre Diesen: – Slike utspill bidrar ingenting i forsvarsdebatten

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen er rykende uenig med Sverre Diesen, som mener at en stor hær ikke vil løse Norges forsvarsproblem.

– Diesens psykologisering av dem som støtter at Norge skal ha en større hær er tidvis underholdende, men slike utspill bidrar ingenting i forsvarsdebatten, sier Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant ved Forsvarets høgskole.

Han har ligget i ordkrig i avisspaltene med tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i lang tid. Nå reagerer han på intervjuet som Diesen gjorde med Dagsavisen nylig. Diesen gikk hardt ut mot dem som vil ha en større og langt sterkere landmakt.

Den tidligere forsvarssjefen mener hærmiljøet argumenterer lite analytisk og at de ikke greier å svare på hvordan en stor hær skal bedre Norges forsvarsevne og håndtere en norsk-russisk konflikt i nordområdene. Ifølge Diesen vil det ta for lang tid å flytte en brigade fra Troms til Finnmark.

Han påpekte at den må flyttes langs én veiakse og at russerne lett kan stoppe en eventuell forflytning med missilangrep. Diesen mener også at en brigade ikke vil greie å utføre stort om den skulle komme fram. Han vil heller at Norge skal satse på kampfly og våpen som har høy hastighet og lang rekkevidde, i kombinasjon med lette bakkestyrker.

Les også: – Det som skjer nå, viser bare at avhengigheten til USA har økt

– Ingenting eller kampfly

Karlsen mener Diesens forsvarsmodell ikke vil løse framtidens utfordringer.

– I korte trekk dreier Diesens modell seg om at vi skal ha svært få bakkestyrker og at vi i hovedsak skal svare på enhver trussel med å sette inn bombefly – og så håpe på støtte hos NATO. En slik strategi gir ingen handlefrihet for en regjering. Man får et på-og-av-forsvar: Enten gjør du ingenting, eller så setter du inn kampfly i stor skala. Jeg tror ingen regjering vil ha de to alternativene når vi i framtida antakelig vil stå overfor hybride trusler der det kan være uklart hvem som er motstanderen, sier Karlsen og legger til:

– Risikoen ved en sånn eskaleringstilnærming er at vi får skylda for å starte krigen – og kanskje også med god grunn. Det kan gjøre det enda vanskeligere å mobilisere alliert støtte.

Oberstløytnanten kommer med eksempler på ulike såkalte hybride scenarioer hvor han mener kampfly og langtrekkende presisjonsvåpen ikke kan brukes.

– Se for deg et scenario der russiske politistyrker går inn og raider etteretningsstasjoner i Finnmark. Kampfly vil da være uegnet med mindre man ønsker utradere egne stasjoner. Det samme vil være situasjonen hvis noen prøver å sette gassanlegget på Melkøya ut av spill eller hvis politistyrker går inn i Kirkenes for å beskytte en russisk minoritet. Det er veldig mange situasjoner hvor kampfly ikke er løsningen.

Les også: Krise i beredskapen i Heimevernet

– Blanding av styrker

Diesen mener Norges viktigste oppgave er å sørge for at en konflikt ikke blir for stor for oss og for liten for NATO. Til det svarer Karlsen:

– Ved hybrid krigføring vil vi få situasjoner som er for store for politi og heimevern, men for små for kampfly. Det er der Hæren kommer inn i bildet. Bare Hæren kan løse sånne oppgaver. Men det er ikke sånn at vi bare skal ha mekaniserte avdelinger med stridsvogner og pansrede kjøretøy. Vi skal ha en blanding av ulike styrker, men en brigade er den eneste enheten som kan ha alle typer avdelinger og som fullt ut kan samarbeide med Sjøforsvaret og kampflyene.

Karlsen er enig med Diesen i at det er krevende å flytte en hel brigade fra Troms til Finnmark, men han mener det ikke er så vanskelig som Diesen skal ha det til.

– Diesen forenkler

– Han forenkler når han sier at brigaden bare kan flyttes langs én vei som russerne kan slå ut med missiler. Hæren har forsøkt å forflytte seg fra Troms til Finnmark, det er ikke snakk om døgn slik Diesen hevder, men om timer. Stridsvognene og pansrede kjøretøy kan forflytte seg gjennom terrenget, de kan også fraktes sjøveien.

– Du vil ha en større hær og flere bakkesoldater. Men hva kan de egentlig stille opp med hvis det blir et slag i Finnmark?

– Norge vil alltid bli undertallig mot Russland. Men med en større landmakt hever vi terskelen for hva russerne selv må sette inn. Hvis de må gå inn med tyngre styrker, vil det bli en NATO-sak.

Han mener kampflyene har store begrensninger.

– Diesen forutsetter hele tida at flyene kan operere fritt. Det er mildt sagt optimistisk. Vi har én eller to flyplasser som kampflyene kan bruke. De vil være mål for missilangrep og spesialstyrker. Radar- og kommunikasjonssystemene som flyene støtter seg på vil også være utsatt for elektronisk krigføring og cyberangrep, sier han og legger til:

– Diesens syn, at brigaden ikke kan forflytte seg eller gjøre noe som helst, men at flyene kan operere fritt, er ikke realistisk.

Karlsen har også et moralsk argument for at Norge bør satse på en sterkere landmakt.

– Det er ikke riktig å overlate folk i Finnmark til seg selv. Vi må ha militære styrker på bakken som kan beskytte befolkningen i kriser og krig og som kan sikre sivilforsvaret, politiet og nødhjelp.

– Hårreisende påstand

Sverre Diesen mener Geir Hågen Karlsen bommer totalt i sin kritikk.

– Geir Hågen Karlsen fortsetter med en argumentasjon som delvis karikerer undertegnedes argumenter og delvis fortsetter å neglisjere bastante fysiske realiteter knyttet til det norske forsvarsproblemet. Jeg har altså ikke sagt at vi skal «svare på enhver trussel med å sette inn bombefly», skriver Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, i sitt tilsvar.

– Hele fremstillingen av et konsept basert på autonome eller avstandsleverte våpen som et slags intet-eller-alt-forsvar er en bevisst forvrengning fra Karlsens side, med omhyggelig fortielse av de lette bakkestyrker slike våpen kan kombineres med. Det vet han meget godt.

Diesen mener Karlsens vektlegging og analyse av hybride trusler har «den fundamentale mangel at stridsvogner og feltartilleri er like lite egnet til å møte denne trusselen som kampfly er».

– Forsvar mot hybridtrusselen krever grunnleggende andre slags tiltak og ressurser fra samfunnets side, og ingen av dem vil komme til å inngå i Hæren på brigadenivå. Dersom vi mener at vi bør investere milliarder av kroner i en mekanisert brigade, må det være fordi vi mener det vil være behov for den i en høyintensiv væpnet konflikt – ellers gir investeringen ingen mening.

Å flytte brigaden

Diesen understreker igjen at dersom brigaden skal løse oppdrag noe annet sted enn der den befinner seg, må den først flyttes dit det er bruk for den og at den deretter må ha rimelig mulighet for å utrette noe når den kommer fram.

– Vanskelighetene ved begge deler har jeg påpekt i detalj, men Karlsen ignorerer helt ubesværet slike bagateller. Herunder økonomiserer han med sannheten på en måte som trygt kan kalles oppsiktsvekkende. Realiteten er at Hæren aldri har flyttet en mekanisert bataljon – langt mindre hele brigaden – fra Troms til Finnmark under noe som ligner realistiske forutsetninger. At dette skulle ta noen timer, om nødvendig ved at stridsvogner og pansrede kjøretøyer kjører noen hundre kilometer gjennom terrenget i Nord-Troms og Finnmark, er en så hårreisende påstand at selv Karlsens meningsfeller i Hæren må riste på hodet.

Diesen oppfordrer Dagsavisens lesere til å merke seg at Karlsen og andre som mener en mekanisert brigade er svaret på det nordnorske forsvarsproblemet «unnlater å forholde seg til dette problemets påviselige, konkrete rammer – tider, avstander, terreng, forventet styrkeforhold».

– I stedet fremfører de luftige generaliseringer om alt fra det selvfølgelige til de rene skipperskrøner.