Innenriks

Slik skal plastbruken kuttes

Store aktører tar grep for å bli kvitt plast-spøkelset. I løpet av de neste årene skal flere tusen tonn plast forsvinne fra butikkene.

Bilde 1 av 0

Sugerør i metall på Hurtigruten. Jordbær i pappbegre og engangsbestikk i tre dersom du handler på Meny. Q-tips med kjerne av bambus på Rema 1000.

Dette er noen av grepene næringslivet har tatt for å redusere bruken av plast.

– Diskusjonen rundt marin plast og forsøpling gjør at vi forsterker arbeidet vi har gjort på bærekraft, sier Knut Lutnæs, miljøsjef i Coop, til Dagsavisen.

Les også: Jeg tror Slottet vil omfavne plastforslaget

Forbud på trappene

I mars ble et forslag om plastforbud nedstemt i Stortinget. Likevel ser det ut til at forbud kan være på trappene: I slutten av mai la EU-kommisjonen fram et forslag om at all engangsplast bør forbys, dersom det finnes rimelige alternativer som et lett tilgjengelige. Forslaget vil omfatte q-tips, sugerør, bestikk og tallerkener av plast, og er en del av en større pakke med tiltak kommisjonen forslår for å få ned plastforsøplingen i Europa. Det er stemplet som «EØS-relevant», noe som betyr at de nye reglene i utgangspunktet også skal omfatte Norge.

Kommisjonens håp er at en enighet skal komme på plass innen et år, ifølge NTB. I mellomtiden har flere bedrifter begynt å ta grep for å kutte plasten:

* Etter at Cubus begynte å ta betalt for plastposer i oktober i fjor, har forbruket sunket med omtrent 80 prosent

* Hurtigruten har satt seg som mål å bli verdens første plastfrie rederi. 2. juni skal alt fra sugerør og rørepinner til plastglass og plastposer være borte fra selskapets skip.

* McDonalds har besluttet å teste sugerør i papir ved enkelte av sine restauranter i Norge rett over sommeren

* Meny skal i løpet av neste år fjerne alt av unødvendig engangsplast som bestikk, kopper og sugerør.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sparer 40 tonn plast

Dagsavisen har spurt Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen hva de gjør for å kutte plastforbruket. Blant disse er det Rema 1000 som har de mest ambisiøse planene: De vil redusere plastforbruket med 37 prosent innen 2020. Det tilsvarer 1.500 tonn plast, ifølge dagligvarekjeden.

– Det er bra for kundene og miljøet at det er knallhard konkurranse på å kutte i plastforbruket, sier Kaia Andersen, sjef for miljø og samfunnsanvar i Rema 1000, til Dagsavisen.

Coop, på sin side, har som mål å redusere bruken av oljebasert plast med 25 prosent innen 2025. De har ikke finregnet på tallene, men tror det vil være snakk om flere tusen tonn.

Et tiltak miljøsjef Knut Lutnæs nevner er at de har kuttet ut plasten på Smak-brødene.

– I utgangspunktet har vi fjernet syv gram plast per brødpose. Det høres ikke så mye ut, men summert opp over et år betyr det at vi sparer nærmere 40 tonn plast, sier Lutnæs.

Med utfasing av plastbestikk, -kopper og tallerkener regner de med å kutte 60 tonn plastikk.

Saken fortsetter under bildet.

Ved å bytte ut plasten på disse brødene regner Coop med å spare 40 tonn plast i året. Foto: Coop Norge

Avokado i pappbeger

NorgesGruppens plan er å redusere bruken av plast med 20 prosent innen 2025. Også har ser de at tilsynelatende små tiltak fungerer: Ved å erstattet plastbegeret på avokado og jordbær med pappbeger sparer de 100 tonn plast i året.

Signe Bunkholt Sæter, kommunikasjonssjef for bæreskraft i Norgesgruppen, sier det er når plasten kommen på avveie at den skaper problemer.

– Derfor skal vi tilby plastfrie alternativer, og nedbrytbare produkter, særlig innen de kategoriene vi vet havner lett i naturen, sier hun.

Flott og viktig

Ifølge Fredrik Myhre, seniorrådgiver for fiskeri- og havmiljø i WWF, havner 8 millioner tonn plastsøppel i havet hvert år. Han mener det er både flott og viktig at næringslivet selv går foran og viser initiativ til å kutte bruk av plast.

– Spesielt gjelder dette for produksjon og salg av unødvendig engangsplast som engangsbestikk, engangstallerkener, q-tips, sugerør og rørepinner, sier han, og legger til:

– WWF mener det burde komme på plass et forbud mot denne unødvendige engangsplasten innen 2022 her i Norge. Det er også i tråd med hva FNs miljøråd anbefaler, sier Myhre.

Også klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) roser bedriftenes engasjement.

– Det er kjempebra, og viser at det er en mobilisering nedenfra. Når det gjelder plast, har det stor betydning hva den enkelte gjør. Man skal ikke undervurdere betydningen av gode eksempler, sier Elvestuen til Dagsavisen.

Les også: Slik vil miljøministeren at du skal redusere plastproblemet

Plastforbud

* EU-kommisjonen går inn for forbud mot q-tips, sugerør, bestikk og tallerkener av plast.

* Forslaget er en del av en større pakke tiltak som EU-kommisjonen forelår for å få ned plastforsøplingen i Europa.

* Blant de øvrige forslagene er et krav om nasjonale tiltak for å få ned burken at matemballasje og drikkeglass av plast.

* Forslaget er  «EØS-relevant», noe som betyr at de nye reglene i utgangspunktet også skal gjelde Norge.

Kilde: NTB

Mer fra Dagsavisen