Dette går fram av en evaluering av den samfunnsvitenskapelige forskningen i Norge, ledet av Katarina Eckerberg, professor i statsvitenskap ved Umeå universitet i Sverige.
I alt er 136 forskergrupper og 107 fagmiljøer ved 34 institusjoner omfattet.
I dag blir resultatene lagt fram av Forskningsrådet i Oslo.
«Excellent»
De som får karakteren «excellent» både når det gjelder kvaliteten på henholdsvis forskergrupper og fagmiljøer, er:
* Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
* Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen.
* Norges handelshøyskole.
* Handelshøyskolen BI.
* Institutt for fredsforskning (PRIO).
Totalt har de ni fagmiljøer innen økonomi, statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi og økonomisk-administrative fag, som får toppkarakter.
Når det gjelder forskergruppene, er det 22 som får toppkarakter for sitt arbeid innen de samme fagområdene.
Blant universitetene, høgskolene og instituttene som figurerer på denne listen, finner vi i tillegg til de nevnte, også CICERO Senter for klimaforskning, NUPI - Norsk utenrikspolitisk institutt og NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Oppskriften
Hvilke forskergrupper og fagmiljøer som kommer dårligst ut, vil ikke Forskningsrådet si noe om før framleggingen av evalueringen i dag. Men Katarina Eckerberg kan fortelle hvordan man skiller mellom de beste og de dårligste.
– De som lykkes har en dynamisk forskergruppe med både eldre og yngre forskere. De har skapt et kreativt og stimulerende forskningsmiljø, med regelmessig seminarvirksomhet, inviterte gjesteforskere, aktivt internasjonalt forskningssamarbeid, samt forskningsopphold i internasjonale miljøer, begynner Eckerberg.
– De publiseres i internasjonale, velrennomerte tidsskrifter, har en aktiv kunnskapsutveksling med ulike samfunnsaktører, er relativt stabilt og langsiktig finansiert og har god støtte fra universitetet eller instituttets ledelse, fortsetter hun.
– Og hva kjennetegner forskergrupper og fagmiljøer som er i den andre enden av skalaen?
– De som ikke lykkes, savner det jeg nettopp nevnte. I tillegg er det gjerne små miljøer som er sterkt avhengige av en eneste ledende forsker.
Eckerberg tilføyer at de som mislykkes også ofte ikke har tid til å skrive vitenskapelige artikler som kan få innpass i de beste tidsskriftene, fordi de i altfor stor grad er opptatt med andre plikter, slik som undervisning og oppdragsforskning.
– Rom for mye mer
Generelt sett er kvaliteten på norsk samfunnsvitenskapelig forskning «jevnt over god til svært god». Det er likevel fremdeles rom for å få mye mer ut av den samfunnsvitenskapelige forskningen for å øke den internasjonale gjennomslagskraften, fremme teoretisk debatt og utvikle kritisk tenkning, blir det påpekt i rapporten som legges fram i dag.
– Hvordan skal dere lykkes med det, John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd?
– Det er svært nyttig for oss å få tilbakemeldinger fra internasjonale eksperter om hvordan de vurderer kvaliteten på norsk samfunnsvitenskapelig forskning. Forskningsrådet vil sammen med de evaluerte institusjonene gå nøye gjennom funnene og anbefalingene fra ekspertene, og vi vil be om innspill fra institusjonene om hva de mener Forskningsrådet kan bidra med. Alle Forskningsrådets virkemidler bidrar til kvalitetsutvikling i norsk forskning. Et eksempel er velferdsforskningsprogrammet. Et annet er vår åpne arena for forskerprosjekter. Imidlertid er utvikling av fagmiljøene primært et ansvar for institusjonene, og jeg håper de benytter det kunnskapsgrunnlaget som nå foreligger til å utvikle seg.
– Norske problemstillinger
– Er norske forskere generelt sett for navlebeskuende og for lite opptatt av verden utenfor Norge?
– Det vil jeg absolutt ikke si. Vi har en rekke gode miljøer som både forsker på internasjonale problemstillinger og som har stor gjennomslagskraft internasjonalt, svarer Røttingen.
– Det denne evalueringen peker på, er at forskningen innen samfunnsfagene ofte er rettet mot norske problemstillinger. Det er ikke så overraskende gitt vår relativt store instituttsektor som i stor grad skal betjene norsk forvaltning. Men ekspertene mener at det er et uutnyttet potensial i å sette denne forskningen inn i en bredere vitenskapelig sammenheng. Det påpekes også at norske samfunnsforskere i liten grad er mobile. Vi ønsker at flere benytter de gode ordningene som finnes for utenlandsopphold og også søker internasjonale finansieringskilder. Regjeringen har investert 17 milliarder kroner i EUs rammeprogram, og norske samfunnsfagmiljøer har hatt suksess på denne arenaen.
– De som har gjennomført evalueringen sier at det som har overrasket dem mest, er at det er svært mange institusjoner som driver med samfunnsforskning i Norge. Bør ressursene samles i større grad?
– Det som er spesielt i Norge er at vi har så pass mange ulike typer institusjoner. Det norske institusjonslandskapet har gjennomgått store endringer de siste årene med sammenslåinger av tidligere høyskoler og institutter. Vi har betydelig færre institusjoner i dag enn for få år siden, men evalueringen påpeker at det er en reell utfordring at noen miljøer er så små at det kan være vanskelig å skape et miljø for forskning av høy kvalitet. Å sikre kritisk masse for faglig forankret forskning i små eller tverrfaglige miljøer, er en betydelig utfordring.
Forskningsevalueringen
* I løpet av de to siste årene har den norske samfunnsvitenskapelige forskningen blitt evaluert i regi av Forskningsrådet.
* Evalueringen omfatter 136 forskergrupper og 107 fagmiljøer.
* Totalt har Norge om lag 6.000 forskere innen samfunnsvitenskap.
* Fagfeltene som er evaluert er geografi, samfunnsøkonomi, sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi og økonomisk-administrative fag.Det som er blitt vurdert er vitenskapelig kvalitet, organisering, strategi, ressurser, samspillet med utdanningen og samfunnseffekter av forskningen.
* – Hovedmålet med evalueringen er å vurdere kvaliteten på norsk samfunnsvitenskapelig forskning, og å se forskningskvaliteten i et internasjonalt perspektiv, uttalte avdelingsdirektør Christen Krogh i Forskningsrådet da den ble varslet.
