I dag er det nøyaktig tre år siden Høyre, Frp, Venstre og KrF vedtok jernbanereformen.
Siden er Jernbaneverket blitt erstattet av Bane NOR, og Jernbanedirektoratet er blitt opprettet.
I tillegg har NSB blitt fratatt oppgaver i og med opprettelsen av Entur AS og Norske Tog AS.
I dag er det 27 direktørstillinger i de fire nye virksomhetene, mens det var elleve før – ni i Jernbaneverket og to i NSB med ansvar for oppgavene som nå er skilt ut, får Dagsavisen opplyst.
Økonomisk sett har toppsjefen i Bane NOR, Gorm Frimannslund, kommet best ut av det. Han har en lønn på nær 2,8 millioner kroner. Det er 1,2 millioner kroner mer enn hva Elisabeth Enger hadde da hun ledet Jernbaneverket.
En halv million mer
Totalt omfatter konsernledelsen i Bane NOR ti personer, én mer enn det var i Jernbaneverkets ledelse. Selv den dårligst betalte av dem har en lønn som er høyere enn den Enger hadde.
* Petter Eiken, konserndirektør eiendom, er nest best betalt med nær 2,6 millioner kroner. Deretter følger Helga Nes, konserndirektør utbygging, med drøyt 2,1 millioner.
* Vibeke Aarnes, konserndirektør infrastruktur, må nøye seg med i underkant av 1,9 millioner. Det er likevel over en halv million mer enn hva direktør infrastruktur i Jernbaneverket hadde.
Også flere av de andre konserndirektørene i Bane NOR tjener omtrent så mye mer enn det tilsvarende sjefer i Jernbaneverket gjorde.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Nøkternt nivå
– Sammenlignet med Jernbaneverket er lønnsnivået for de øverste lederne høyere. Det er likevel på et nøkternt nivå sammenlignet med tilsvarende virksomheter, det være seg private og statlige.
Det sier pressesjef Thor Erik Skarpen i Bane NOR.
Ifølge ham ligger Bane NOR «noe under gjennomsnittet for avlønning av konsernsjef» sammenlignet med andre andre virksomheter i Oslo og Akershus. Øvrige stillinger i Bane NORs konsernledelse «har i hovedsak en årslønn i underkant av gjennomsnittet.»
Toppledelsen i Bane NOR har til sammen 18,2 millioner kroner i årslønn, viser en oversikt fra desember. Dette beløpet omfatter ikke stillingen som konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt, fordi den da var ubesatt.
De ni i Jernbaneverkets ledelse, minus kommunikasjonsdirektøren, hadde til sammen 10,5 millioner i lønn, ved avviklingen.
Fra to til ti direktører
Før opprettelsen av Entur AS og Norske Tog AS var det som nevnt to direktører i NSB som hadde ansvaret for de oppgavene disse selskapene nå skal ta seg av.
– Den kommersielle direktøren har vi fortsatt, mens stillingen som materielldirektør er blitt slått sammen med en annen stilling, opplyser pressesjef Åge-Christoffer Lundeby i NSB.
I Entur og Norske Tog har de nå til sammen ti direktører. Det er tre flere enn da selskapene ble opprettet av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).
– Ledergruppen i Entur er blitt utvidet med én ny direktør etter utskillelsen fra NSB. Vedkommende har ansvar for våre tjenester tilknyttet nasjonal reiseplanlegger og tilrettelegging av sømløs billettering for all kollektivtrafikk, opplyser markedsdirektør Annette Skaarnæs.
310.000 i bonus
– Dette er et oppdrag som kom i tillegg til de oppdrag som fulgte av jernbanereformen og som således ikke var del av organisasjonen da Entur ble etablert, tilføyer Skaarnæs.
Hun kan også opplyse at stillingen som leder av betjent service, som var der fra starten av, er blitt omgjort til en direktørstilling.
Dette innebærer at Entur per dags dato har fem direktører.
Toppsjefen, Johnny Welle, har nå en lønn på 1.650.000 kroner. Det er 150.000 mer enn da Entur ble etablert i 2016. I tillegg fikk Welle en bonus på 310.000 kroner i fjor, 77.500 kroner mer enn i 2016.
Hvor mye de øvrige lederne får i lønn og godtgjørelse, er ikke offentlig, ifølge Skaarnæs.
1,6 millioner
Også Norske Tog har fem direktører nå.
– Stillingen som juridisk direktør var ikke besatt ved opprettelsen av selskapet, opplyser administrerende direktør Øystein Risan.
Han oppgir å ha i overkant av 1,6 millioner kroner i lønn, nær 40.000 mer enn da selskapet ble opprettet. I tillegg har han en bonusordning «på inntil tre månedslønner per år».
For de øvrige direktørene i Norske Tog er bonusordningen blitt avviklet. Dette har de fått kompensert for ved lønnsøkninger på mellom 138.000 og 148.000 kroner.
Den dårligst betalte direktøren tjener nå 1,2 millioner i året, mens den med høyest lønn, Risan unntatt, tjener nær 1,45 millioner.
Les også: I dialog med Kina om lyntog
Sju direktører
I Jernbanedirektoratet har de seks direktører, det samme som ved opprettelsen. I tillegg har lederen av Norsk Jernbanemuseum tittelen direktør, som da Jernbaneverket fortsatt eksisterte. Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik har 1,6 millioner kroner i lønn. For de øvrige direktørene varierer lønna mellom drøyt 1,1 og 1,3 millioner.
– Det har kun vært ett lønnsoppgjør siden Jernbanedirektoratet ble opprettet, noe som ga 2,5 prosent lønnsøkning, opplyser kommunikasjonssjef Svein Horrisland.
Les også: Rett vest for lyntogene mot øst