Varsel mot Astrid Søgnens lederstil i 2014

«Det varsles om Søgnens trakasserende lederstil, som over lengre tid har vært særdeles kritikkverdig. Søgnens lederskap fører til at avdelingsdirektører, områdedirektører og øvrige medarbeidere i utdanningsadministrasjonen må forholde seg til et arbeidsmiljø som bærer preg av frykt.»

Slik startet det fire sider lange og svært omfattende varselet som ble sendt inn elektronisk og anonymt til varslingsmottaket i Oslo kommune i midten av februar 2014. Varselet ble også sendt til Arbeidstilsynet avdeling Oslo via postmottak i Trondheim. Varslersaken var etter knappe to måneder ferdig behandlet og konkludert internt i kommunen.

Tilsvar: Dette sier Søgnens nærmeste sjef om saken

Tre av Søgnens 17 direktører i toppledergruppa sto bak innsendelsen av varselet. Flere i gruppa bidro også innledningsvis i prosessen med innspill til situasjonsbeskrivelsen i varselet. Astrid Søgnen har vært skolesjef og direktør i Utdanningsetaten i Oslo kommune siden 2000.

Dagsavisen kan i dag avdekke innholdet i det alvorlige varselet mot Osloskolens mektige toppsjef som denne våren har vært i hardt vær etter beskyldninger om fryktkultur og manglende ytringsklima i Osloskolen.

Her er varselet som ble sendt inn medio februar 2014. Bak sto tre direktører i toppledergruppa i Utdanningsetaten. Foto: Mimsy Møller

Varselet, som Dagsavisen har fått tilgang til, er omfattende og beskriver på en svært detaljert måte hvordan varslerne mener direktør Søgnen praktiserer lederskap gjennom uforutsigbart maktmisbruk, frykt og kontroll:

* «En kultur for mistenksomhet, mistillit og engstelse har utviklet seg. Flere av direktørene opplever situasjonen som så stressende og uoverkommelig at det har helsemessige implikasjoner» skriver varslerne. De mener frykt for represalier gjør at medarbeidere blir selektive i hva de informerer Søgnen om.

* I varselet beskrives Søgnens lederstil som autoritær, uforutsigbar, detaljstyrende, belærende, instruerende og med et «stort behov for å kontrollere.» Ifølge varslerne bærer direktørens lederstil preg av at hun ser seg selv som suveren.

* «Det er en splitt og hersk-teknikk som fører til at medarbeidere ikke kan stole på hverandre» skriver varslerne, som mener direktører spilles ut mot hverandre.

* Videre blir det hevdet at det er i forskjellige møtefora at de fleste trakasseriene og krenkelsene skjer. Det er angivelig ikke uvanlig at Søgnen gir kollektiv kjeft.

* Hun blir også beskrevet som en leder med manglende evne til å lytte og vise sine medarbeidere omsorg og interesse.

* Flere har sluttet som en direkte følge av Søgnens lederstil, og flere søker eller ønsker seg vekk.

* Det blir i varselet også hevdet at Søgnen bruker påskjønnelse gjennom lønnspåslag som et middel for å belønne lojalitet.

Les også: Stor uro i Osloskolen

Fryktet represalier

Av totalt 18 direktører i den såkalte «toppledergruppa», som våren 2014 besto av skoledirektør Astrid Søgnen, assisterende direktør Kjell Richard Andersen, sju områdedirektører og ni fagdirektører, opplevde en fjerdedel situasjonen som så uholdbar at de mente det var nødvendig å varsle om alvorlige og kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

«Direktør Astrid Søgnen i Utdanningsetaten varsles herved for å bryte Arbeidsmiljølovens § 4–3 krav til det psykososiale arbeidsmiljøet, samt med det etiske regelverket og de verdier som gjelder for ansatte og ledere i Oslo kommune», heter det i varselet.

I varselet brukes det også mye plass på å forklare hvilke konsekvenser varslerne mener lederstilen til Søgnen har.

Oslos skolesjef Astrid Søgnen, under konferanse om ytringskultur i Osloskolen, i mai 2018. Foto: Mimsy Møller

Et tema som trekkes fram flere steder er ytringskulturen på arbeidsplassen:

«Det er en gjennomgående trend at færre ytrer seg i frykt for direkte represalier for deres syn, hvis det går på tvers av Søgnens. Hun kommuniserer en merkelig forståelse av lojalitet. Den går ut på at enhver ytring som går på tvers av hennes mening oppfattes som illojal» står det i varselet.

Og videre:

«Når Søgnen til stadighet bagatelliserer innspill, initiativ eller erfaringer umyndiggjør hun andre gjennom tydelig å innsnevre deres rett til å mene noe. Det er ikke uvanlig at hun avbryter sine direktører på en fornedrende og krenkende måte».

Flere uavhengige kilder har overfor Dagsavisen bekreftet at de kritikkverdige forholdene det ble varslet om i 2014, fortsatt står ved lag.

Dagsavisen har snakket med to av dem som sto bak varselet i 2014, og sett dokumentasjon fra en tredje varsler.

En annen kilde, utenfor direktørkollegiet, som fortsatt jobber i Utdanningsetaten, sier dette om Søgnens lederstil anno 2018:

– Mitt inntrykk er at hennes væremåte ikke har endret seg. Det er en organisasjon som blir styrt stramt. Det var kanskje nødvendig i starten.

– Resultater gir skryt

– De siste årene har de som leverer resultater fått skryt under fellessamlinger. I store rektormøter får rektorene kollektiv, positiv tilbakemelding på at Osloskolen leverer resultater, og at rektorene har en viktig rolle i dette. I slike sammenhenger greier hun nok i større grad enn før å gi uttrykk for det hun er fornøyd med, noe som er positivt, sier kilden og fortsetter:

– Utover det, vil jeg si at det er mye kontroll på et svært detaljert nivå.

Direktørene som varslet i 2014, mente det var nødvendig å starte en formell varslingssak fordi de kritikkverdige forholdene ikke var innenfor det man som ansatt måtte akseptere som del av arbeidsgivers saklige styringsrett. Konfliktene knyttet til Søgnens lederstil kunne heller ikke begrunnes i interne og personlige motsetningsforhold.

«Vår varsling omfatter, som nevnt, et svært dårlig psykososialt arbeidsmiljø som er av allmenn interesse, og våre opplysninger er ikke allment tilgjengelige» skriver varslerne.

Varsling

* I norsk og internasjonal forskning legger man som regel til grunn at det er varsling når arbeidstakere har vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og varsler om dette til noen som har myndighet til å gjøre noe med det.

* Varsling er lovhjemlet i Arbeidsmiljølovens paragraf 2 A.

* Frykt for represalier er den viktigste grunnen til at arbeidstakere som har observert kritikkverdige forhold ikke varsler. I Fafo-rapport fra 2016 går det frem at 39 prosent ikke varsler på bakgrunn av frykt for ubehageligheter.

* I samme undersøkelse fremgår det at bare to prosent varslet til et internt varslingsmottak, og tilsvarende til et eksternt varslingsmottak.

* Det var også bare to prosent som varslet først til tilsynsmyndighetene.

* 36 prosent svarte at det kritikkverdige forholdet opphørte eller at det ble en viss forbedring.

* 41 prosent svarte at det ikke ble noen vesentlig endring.

Kilder: Varsling – verdier og vern — Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet. NOU 2018:6