Det er uro i rekkene, i Forsvaret og på Stortinget. Den store politiske striden står nå om gjenoppbyggingen av Hæren, som igjen er blitt taperen i kampen om budsjettkronene.
– Vi har satset på rådyre kampfly og falt for den amerikanske drømmen om at krig kan føres uten tap av liv. Det vi holder på med, er meningsløst, sier Jacob Børresen, forsvarsekspert og pensjonert flaggkommandør.
Han mener prioriteringene i forsvarspolitikken er grunnleggende gale og at mye av uroen i rekkene handler om at vi knapt har soldater igjen på bakken som kan forsvare landet.
– Alle kriger etter den kalde krigen har handlet om å holde territorium. Det vi trenger, er et stort landforsvar med utholdenhet. Vi skal ikke vinne kriger, vi skal forhindre krig, sier Børresen.
Les også: – Ikke tatt regningen for Hæren
Hæren som forsvant
Under arbeidet med landmaktutredningen i fjor kom det fram at den norske hæren ikke vil greie å forsvare mer enn en middels stor kommune hvis det blir krig her til lands.
Den store nedbyggingen av Hæren startet etter den kalde krigen. Med Sovjetunionens fall endret trusselbildet seg. Det var også et politisk mål å gjøre store kutt i forsvarsbudsjettene. På 1990-tallet ble kompanier, bataljoner, regimenter og brigader lagt ned i stort omfang. Hæren gikk fra å være en territoriell organisasjon til å bli en innsatshær som skulle innrettes mot internasjonale operasjoner.
De siste tre årene har regjeringen og forsvarsledelsen lagt økt vekt på å forsvare norsk territorium, fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene har endret seg. Dette var et viktig premiss da forsvarssjefen fikk i oppdrag å utrede framtidens landmakt.
Men Børresen mener regjeringen og forsvarsledelsen fortsatt nedprioriterer landforsvaret og at det har gått så langt at det trengs radikale grep.
– Med det som ligger i langtidsplanen, har vi i realiteten lagt Norge åpent, militært sett. Det må tenkes helt nytt. Vi trenger en ny forsvarskommisjon som ser på helheten og hvordan en småstat kan bygge et forsvar. I dag bruker vi stormaktenes militærteori, og med den har vi malt oss inn i et hjørne. Jeg mener det er galskap å pøse mer penger inn i den strukturen man styrer etter i dag, sier Børresen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Forsvarskampen
Landmaktavtalen mellom Arbeiderpartiet, KrF og regjeringen er i ferd med å gå i oppløsning. Etter at revidert budsjett ble lagt fram, uttalte Anniken Huitfeldt (Ap), leder i utenriks- og forsvarskomiteen, at hun nesten ikke kunne tro det var sant at regjeringen igjen har utsatt kjøp av nye stridsvogner til Hæren. Hærens stridsvogner beskrives som museumsgjenstander og går ut på dato neste år. Regjeringen vil utsette kjøp av nye vogner til etter 2025. Nå skal også 15 Bell 412-helikoptre flyttes fra Bardufoss til Rygge. Hæren i Nord-Norge sitter da igjen med tre helikoptre. Det har også blitt rettet knallhard kritikk mot regjeringens beslutning om å redusere den ene av Norges tre bataljoner til en mobiliseringsenhet.
Arbeiderpartiet mener regjeringen har gått bort fra det de ble enige om i landmaktavtalen og krever at det blir satt av store summer til helikoptre, satsing på stridsvogner og at andelen stående soldater i Hærens 2. bataljon økes.
Klassekampen skrev i går at KrF vil ha stortingsforhandlinger om Hæren først til høsten og at partiet dermed venter med å ta stilling til kravene fra Arbeiderpartiet.
Les også: – Nå er det mikroplast overalt
– Kritisk nivå
Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges Offisersforbund, mener Hæren befinner seg under et kritisk minimumsnivå når det gjelder størrelse.
– Under den kalde krigen hadde vi 160.000 soldater. I dag er det færre enn 10.000 igjen. Hæren er den forsvarsgrenen som virkelig har fått oppleve de store kuttene, sier Bongo og legger til:
– Bestillingen fra NATO er at vi skal ha en brigade med fire bataljoner. I dag har vi tre bataljoner, og en av disse skal reduseres til en mobiliseringsenhet. Da sitter vi igjen med halvparten av det NATO definerer som en brigade. Hvis vi ikke har en brigade, kan vi knapt snakke om at vi har en hær.
Bongo mener det har vært for lite debatt om langtidsplanen for Forsvaret, som fastsetter budsjettrammene og hovedmålene i forsvarspolitikken.
– Langtidsplanen medførte et strategisk skifte ved at man skulle satse tungt på strategiske kapasiteter som F-35-kampfly, ubåter og langtrekkende missiler. Før var målet at Forsvaret skulle være en krigsforebyggende terskel, i fjor ble ordlyden endret til at Forsvaret skal ha en avskrekkende effekt på mulige angripere.
Han mener det ikke er noen tvil om at landmakten har fått lide og mener det trengs en skikkelig debatt om hvorvidt det er et strategisk klokt valg.
– Kampfly, ubåter og langtrekkende missilene utgjør en trussel for fienden, da vil fienden også forsøke å eliminere trusselen. Alternativet er å satse på landmakt og en hær som er så stor at fienden vet at hvis de krysser grensen, så vil de møte på kvalifisert motstand – som en krigsforebyggende terskel.
– Jeg mener det er strategisk feil å satse så tungt på avskrekkende kapasiteter.
Les også: – Kampflyene er lite verdt når det de skal støtte omtrent ikke eksisterer
– Viktigere med soldater
Bongo er ikke like kritisk som Børresen til at Norge skal kjøpe kampfly, som medberegnet driftskostnader, vil koste rundt 270 milliarder kroner i et 30-årsperspektiv.
– Men hvis det går på bekostning av landmakten, mener jeg det er viktigere å prioritere soldater på bakken, sier Bongo.
Han er ikke helt avvisende til en ny forsvarskommisjon, slik Børresen foreslår. Men han mener det er viktigere at politikerne øker BNP-andelen som brukes på Forsvaret og styrker landmakten.
– Og hvis jeg skal gi politikerne ett råd, så er det dette: I høst starter forsvarssjefen arbeidet med ny langtidsplan. Stortingspolitikerne bør forlange at premissene for denne utredningen, som Forsvarsdepartementet og regjeringen legger, først må godkjennes i Stortinget.
Les også: Slik vil de gjøre deg bilfri