Hvert år bruker Norge rundt 34 milliarder kroner på utviklingshjelp, en drøy prosent av det norske statsbudsjettet. Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) mener bistanden kan bli mer effektiv enn i dag, og har varslet en omfattende reform av Norad og Utenriksdepartementet.
Men reformplanene møter massiv motbør i fagmiljøer og blant ansatte. Dagsavisen har ikke fått tak i noen fagpersoner som tror retningen Astrup har pekt ut er den rette. Det er spesielt planene om å skille fagkunnskap og forvaltning som møter motbør.
Blant kritikerne er konsulentselskapet KPMG, forskere ved NUPI og CMI, Tankesmien Agenda og leder i Regnskogfondet, for å nevne noen.
Les også: Astrup varsler storreform av bistandssektoren. Ansatte frykter at Norad vil forvitre.
Skeptiske forskere
Konsulentselskapet KPMG la fram en rapport i februar om effektivitet i Norad, der de nettopp anbefalte tettere samarbeid mellom fag og forvaltning, sier Martin Samuelsen, som ledet rapportarbeidet.
– Problemet med den retningen han ønsker er nettopp skillet mellom forvaltning og fag. Forvaltning er ikke bare å dele ut penger. God forvaltning forutsetter fagkunnskap, det å kjenne landområder, aktører og behov, sier Samuelsen.
Han forstår ikke hvem det kan være som har gitt råd om å skille ut pengeutbetaling og fagkunnskap. Astrup viser selv til flere utredninger.
– Jeg er ikke kjent med at det er noen utredninger som anbefaler den retningen han går for nå. De anbefaler stort sett å samle fag og forvaltning, sier Samuelsen til Dagsavisen.
Han understreker at det absolutt er behov for reform, men at det er retningen som nå er pekt ut, han er skeptisk til. Det samme sier forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Jon Harald Sande Lie.
Forsker Jon Harald Sande Lie i NUPI. Foto: NUPI
Han sier behovet for en reform ble tydelig under tidligere utenriksminister Børge Brende (H), som ikke hadde noen utviklingsminister.
– Alle er enige om at noe må gjøres, spørsmålet er hva, sier Lie.
– Er denne retningen noe du selv ville anbefalt?
– Nei. Jeg tror det er smartere å samle bistandsfaglig kompetanse i en enhet à la Norad, som ikke er gjenstand for politisk endring og stolrotering som i UD. For å ha høy kvalitet og effektivitet, må en ha kontinuitet, sier Lie.
Fagrådgiver Catharina Bu i Tankesmien Agenda er heller ikke særlig begeistret for retningen som er pekt ut.
– Kompetanse og ansvar bør være på samme sted, aller helst på en ny og sterkere avdeling, sier Bu.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Stor uro
Både i Utenriksdepartementet og i Norad er det stor uro blant de ansatte. Fagforeningene i Norad venter fortsatt på mandatet fra statsråden, som skulle kommet for flere uker siden. Marianne Haugh i NTL håper forsinkelsen betyr at Astrup har tatt til seg kritikken som har kommet fra bredt hold.
– Ja, vi håper det. Vi håper særlig han går bort ifra begrepet teknisk forvaltning, og forstår at forvaltning er mye mer enn bare å dele ut penger, sier Haugh, som presiserer at fagforeningene Parat og Akademikerne også stiller seg bak oppfordringen.
Mange har spurt seg hvem Astrup og utenriksminister Ine Eriksen Søreide har snakket med før de pekte ut reformkursen.
– Vi har fått mange gode innspill, men også tatt utgangspunkt i de 17 utredningene som er gjort på dette området de siste 15 årene, hvorav ti av dem omhandler forholdet mellom UD og Norad spesielt, sier Astrup.
– Men ingen av dem anbefaler å skille fag og forvaltning?
– Utredningene peker i ulike retninger. Det de har til felles, er at de peker på noen tydelige utfordringer med dagens organisering. Det viktigste for oss er å løse de utfordringene tidligere utredninger har identifisert. Vi har vurdert alle alternativene nøye, og pekt ut en overordnet kurs. Så må vi nå vurdere hvordan den kan gjennomføres og hvilke konsekvenser det vil ha for organiseringen av UD, Norad og utestasjonene, sier Astrup.
Han understreker at han lytter til alle innspillene, og at han har fått med seg kritikken.
– Det er mange spørsmål som gjenstår og mange av innvendingene som er reist vil være sentrale problemstillinger som prosjektgruppen skal jobbe med.
– Er det rom for å myke opp den kursen du først pekte ut?
– Vi har pekt ut en retning og nå ser vi hvordan den kan gjennomføres på best mulig måte. Jeg er optimist, og tror vi vil finne gode løsninger.
– Hvordan ser tidsrammen ut framover?
– Ambisjonene er å jobbe raskt både med vurdering og implementering slik at en ny organisasjonsmodell forhåpentligvis kan implementeres fra nyttår.
Les også: Vil ha mer business i bistanden
Norsk bistand
* En prosent av statsbudsjettet gis i utvikling og nød-hjelp hvert år. I 2017 var det rundt 34 milliarder kroner.
* I dag forvalter Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid mellom ti og elleve milliarder bistandskroner, mens Utenriksdepartementet deler ut resten, altså rundt 24 milliarder.
* Astrup vil at Norad skal forvalte mer penger, og flytte flere fagfolk til UD.
* I 2017 ble 54 prosent av bistanden kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner.
* Landene som mottok største overføringer i 2017 var Syria, Afghanistan, Sør-Sudan og Palestina.
Kilder: Norad/Dagsavisen